Bayona
Alona
Axel Borchgrevink
Sat 14 Aug 2010 18:44
Lørdag 14. august 42:07.4 N 8:51.2 W
Alona står på land, ute av elementet sitt. Selv om vi
duver såvidt i vinden, her vi henger i stroppene på båtkranen til Montereal Club
de Yates, og sånn sett kan få en liten følelse av båt på havet, er vi ganske
misfornøyde, både Alona og jeg. På tirsdag smalt vi på grunn, og det har lagt en
demper på humøret siden.
Torkel, Jane og jeg hadde ligget ved en naturreservat-øy
- Isla Ons - og om morgenen, når vi heiste anker og fortsatte sørover, seilte vi
litt for tett på land. Uten forvarsel smalt vi på noen steiner og gikk fra god
fart til stillestående på et øyeblikk. En gruppe steiner var tydelig synlige
foran og innenfor oss. Vi satt ikke fast, og slo på motoren for å komme oss unna
og raskest mulig sette kursen mot dypt vann.
Når en moderne seilbåt med et dypt kjølblad med kort
anleggsflate mot skroget treffer en grunne med stor fart, presses kjølen bakover
og opp i akterkant av anlegget mot skoget. Skadene blir i skroget og dets
avstivninger innvendig. Nesten aldri noen fare for å synke eller ta inn vann,
men stivheten i skroget er skadet og reparasjoner er nødvendige. Det var raskt
klart at det var tilfelle her.
Etter en slik hendelse blir en ganske oppgitt over seg
selv. Tullete å seile så nær land. Riktignok stod ikke grunnen markert på
kartet, og etter plotteren var vi utenfor fem-meters dybdekurven, men det hele
hadde vært unngått med litt større sikkerhetsmargin. Og ikke minst melder
spørsmålet seg: Hva betyr dette for fortsettelsen av turen?
Her på yachtklubben var de hjelpsomme når vi kom, og
ringte en reparatør som kom for å se på skadene i løpet av ti minutter. Han
så på de innvendige skadene, og sa at de var forholdsvis enkle å fikse, og det
skulle han gjøre på to dager. Men han kunne ikke begynne før mandag (i
overimorgen), og sa han kunne ringe en kollega/konkurrent og høre om han hadde
mulighet til å gjøre det tidligere. Ettersom Juan Carrizo virket som han visste
hva han drev med, og var den som yachtklubben hadde ringt til, bestemte jeg meg
for å vente på ham.
Juan ba meg imidlertid ta et dykk under båten for å se
om det var noen ytre skader. Jeg trodde ikke det ville være det, men dagen
etter, da Torkel og jeg gikk i vannet, så vi noen tegn på sprekker. Dermed ble
det nødvendig å få båten på land. Det skjedde i går ettermiddag, og i dag har
Juan vært og sett på båten igjen. Det trengs noe utvendig arbeid også, men det
ser ut til at det ikke skal bli så veldig mye mer omfattende enn han først hadde
anslått. Og prismessig blir det jo rimeligere enn i Norge. Om anslaget holder,
ender jeg opp med å betale mindre enn 20% av hva jeg har som egenandel på
forsikringen min. Nå har jeg riktignok en spesielt høy egenandel, men uansett
bra å slippe en forsikringssak.
Torkel og Jane reiste som planlagt hjem via Lisboa på
torsdag. Det har vært veldig hyggelig å ha dem med, og jeg tror de også var
fornøyde med turen. Litt synd at den siste seiledagen deres ble som den ble, men
på den annen side godt for meg å ha dem rundt meg når tankene var mørke. Etter
at de dro har jeg vært litt i limbo, i påvente av hva som skjer med båten.
Puslet litt med forskjellige småreparasjoner (jeg hadde plutselig fått en liten
lekkasje i drikkevannssystemet som ga mer vann ombord enn det burdevære -
men heldigvis var det som kom sigende til ferskt!), spist ombord, hatt flere
dager uten alkohol. (Sånn sett er nok ikke dette blog-innlegget for å komme i
møte anmeldernes etterlysning av mer vinstoff og lignende - og ikke bare skrive
om seilingen. Etter halvannen uke med Jane og Torkel har jeg imdlertid både
vin, øl og brandyerfaringer å komme med. Kanskje en senere
gang...?)
Skal en først ligge på land et sted er imidlertid ikke
Bayona det verste. Båten har en fantastisk plassering, med Bayonas
festningsmurer som stiger rett opp på den ene siden og bak meg, og en passe stor
strand på den andre. Skal prøve å få knipset et par bilder. Festningen oppe
på toppen er gjort om til hotell (parador), og vi hadde en fin tur og lunsj der
oppe før Jane og Torkel dro. Ellers yrer det i smågatene bak strandpromenaden om
kvelden, med masse barer, tapassteder og folk som står i gata og prater. En
liten plass ser ut til å ha jevnlige kulturarrangementer. Første kvelden her var
det friluftsvisning av Avatar, neste dagen flamenco. Siden har jeg ikke vært
der, men kanskje tar jeg en tur i dag.
To raske bilder tatt fra cockpiten:
|
