Onsdag 6. april 14:40.3N 17:23.8W

 

Ligger nà fortÃyd til Ile de GorÃe, en liten Ãy rett utenfor Dakar med 1200 innbyggere, som har fÃtt sin plass pà UNESCOs verdensarv-liste takket vÃre sporene fra det gamle franske kolonistyret som holdt til her. Det er et vakkert sted, med store bygninger i okergult og sjatteringer av blekrÃdt, litt men ikke for mye forfalne, med steinsatte gangveier i mellom. Det er hverken biler, sykler eller andre kjÃretÃy pà Ãya, som har en stille sjarm, ikke minst etter mÃrkets frambrudd, nÃr (de andre) turistene har tatt fergen tilbake til Dakar. Men GorÃe har ogsà en blodig historie som knutepunkt for slavehandel gjennom 300 Ãr, under fÃrst portugisere, sà nederendere, og til slutt fransk herredÃmme. Som kuriosa kan nevnes at de store kanonene som bevokter innseilingen til Dakar visstnok spilte hovedrollen i den klassiske filmen Kanonene pà Navarone (den fÃrste filmen med 16-Ãrs grense jeg sÃ, i fÃlge med Jo og faren hans).

 

Vi ligger fortÃyd her fordi jeg har fÃtt hjelp av en lokal bÃtmann til à skrubbe bÃten under vannlinjen. Her er vannet mindre forurenset enn ved yachtklubben, og derfor bedre for den slags jobb. Han gjÃr en skikkelig jobb, og etter to timers arbeid i gÃr frÃs han sà han hakket tenner i mer enn en halvtime, til tross for at han hadde pà flere lag med vÃtdrakt mens han jobbet, og fikk pledd og kaffe etter at han hadde tÃrket seg. Etterpà viste han oss rundt pà Ãya, og spiste suppe med oss ombord. Etter litt ânorskâ frokost med brÃdmat og kaffe er han nà i gang igjen, og vasker den andre siden av skroget. Diego, som jobber pà yachklubben â og har seilbÃt der selv â har vÃrt med oss ut hit og overnattet ombord, sà det er fullt skip for tiden.

 

Det fÃles veldig bra ut à fà ren bÃt under vannlinjen igjen, ikke minst nà fÃr den lange etappen til Azorene. Det er en lang nok etappe i utgangspunktet, uten at vi har behov for à bli bremset av groer og alger. Sà sant vi rekker alt som skal gjÃres kaster vi loss i morgen. BÃten er stort sett klar, bortsett fra at vi skal fylle vann, diesel og fà skiftet en gassbeholder. I tillegg trenger vi à handle. Det er ikke lite som skal kjÃpes inn fÃr noe som kan bli opptil tre uker i sjÃen, ikke minst fÃr vi brynt oss litt pà hva vi skal finne pà til middag - som begge liker, som lar seg lage i sjÃgang uten altfor store problemer, som tÃler lagring, og som vi greier à fà kjÃpt her. Heldigvis er det bedre utvalg i butikkene her enn pà Kapp Verde, men det er likevel ikke all verdens valgmuligheter. Det blir shoppingtur i ettermiddag, sà fÃr vi se hva vi kan oppvise av handlekraft.

 

Spent pà hvordan denne etappen blir â det er den store kraftanstrengelsen pà turen. Den er nesten dobbelt sà lang som den nest lengste etappen, i tillegg mà vi regne med motvind mesteparten av veien, og det er dessuten det strekket der sjansen for ordentlig dÃrlig vÃr er stÃrst. Sà litt ekstra spennende blir det à stikke til sjÃs denne gangen. Godt jeg har med Henrik, som ogsà var med over Biscaya, pluss fra Kapp Verde og hit, og dermed vet en del om hva det dreier seg om.

 

Ibrahim, min rasta-muslimske bÃtskrubber, er akkurat kommet opp for à varme seg litt i sola, sà jeg har akkurat pauset i skrivingen for à koke kaffe og lunke pà suppa fra i gÃr. Det er bare litt igjen nà sier han. HÃres lovende ut.