Largs
Alona
Axel Borchgrevink
Thu 16 Jun 2011 21:07
Torsdag 16. juni, 55:46.5N 4:51.5W
Nå har jeg vært ute i over et år, og passert 10.000 utseilte nautiske mil.
Definitivt på vei hjem, men det er stadig et par måneder til, for nye steder og
nye seilopplevelser. Det var fint å komme hit til Skottland igjen. I det jeg
seilte inn i Firth of Clyde i grålysningen i dag tidlig, trådte Ailsa Craig – en
bratt klippeøy som stiger helt enslig rett opp av havet – fram fra mørket, og
hilste velkommen til et nytt og mer dramatisk landskap. Gleder meg til de
kommende fire ukene på Skottlands vestkyst, Orknøyene og Shetland.
Cecilie var med et par dager i Irland, men av værmessige årsaker kom vi oss
ikke så langt av gårde fra Dublin. Første dag i sol og flott vær sviktet vinden,
og med en liten motstrøm fikk vi øvet oss i den krevende sporten
baklengsseiling. Tidevannet er viktig å beregne i disse farvannene. I
Carlingford Lough, dit vi egentlig hadde tenkt oss, går tidevannsstrømmen i fem
knop. Som Reeds Nautical Almanac nøkternt sier: Å prøve å seile inn den lange
innseilingen når stømmen er utgående ‘is impractical’. Så når vi skjønte at vi
ikke ville rekke fram dit før vannet begynte å falle, snudde vi i stedet og
seilte tilbake til Malahide, et par steinkast nord for Howth, der vi hadde
startet. Dagen etter blåste det kraftig, og vi ble advart mot å prøve å gå ut
den grunne innseilingen. Så vi ble liggende værfaste. Til gjengjeld fikk vi
testet noen flere av de flotte irske pubene. (Harald, du som er ekspert på
temaet, kan du forklare hvorfor de har to avdelinger, en bar og en lounge, uten
at det vanligvis er så veldig lett å se stor forskjell på dem?)
Fra Malahide har jeg hatt et par lange og fine seilaser alene, først til
Port St. Mary på Isle of Man, og deretter hit. Begge har vart gjennom natta (som
riktignok er blitt atskillig kortere enn jeg har vært vant til – nå trengs
lanterner bare en fem-seks timer). Fra Port St. Mary gikk jeg gjennom det ganske
trange Calf Sound sør på øya, med vinden med meg og fire knops medstrøm, mens
vannet sydet og virvlet rundt meg. Stilig! På vei ut så jeg en sel løfte
hundehodet sitt opp av vannet og se nysgjerrig på meg. Like etterpå så jeg et
par basking sharks (brugder?) som sikkert var opp i mot fem meter lange
(jeg så bare rygg- og halefinne, så lengde må kalkuleres ut fra det). Til tross
for navnet, er disse fiskene planktonspisere, og slett ikke interessert i
basketak, så det var ingen grunn til engstelse. Det har vært mye havsuler å se
siden jeg kom til Irland, og stadig vekk kan de observeres når de bretter sammen
de lange vingene og stuper ned i havet fra ti-tyve meters høyde, som om de var
tegnefilm-modeller. Litt av hvert på dyrefronten, altså.
I morgen tidlig skal båten på land, for en grundig skrubb under og påføring
av nytt bunnstoff. Dessverre kommer Jon Harald akkurat ikke tidsnok til å få
hjulpet til, men han får i alle første natta hengende i stropper fra kranen.
Lørdag morgen settes vi på vannet igjen, og seiler av gårde. Vi får se om det
ikke blir besøk til en og annen whiskyprodusent, på Islay eller lignende
steder. |