Tenerife til Kapp Verde, to dage r i sjøen

Alona
Axel Borchgrevink
Wed 5 Jan 2011 17:12
Onsdag 05. januar, 25:07.60N 18:41.88W
 
Sitter ved kartbordet og kan se ut gjennom vinduet på gennakeren (stort medvindsseil, ‘ballongseil’) som står forholdsvis pent, selv om den blafrer litt ettersom Alona duver i bølgene. Det er sol, en skiftende og lett bris og godt og varmt. Vindroret styrer en relativt stø kurs, mens Stein tar seg en ettermiddagslur i salongen, og vi rusler av gårde i tre-fire knops fart. Ikke et skip å se noe sted – siden i går morges har vi vel kun sett en eneste båt, som passerte på mange mils avstand. Vi har hatt en pyntelig start på denne etappen, med lite vind siden vi kastet loss midt på dagen på mandag. Dette strekket, på 850 nautiske mil, til byen Mindelo på øya Sao Vicente, er betraktelig lengre enn noen av de jeg har seilt tidligere. For ikke å bruke for lang tid har vi gått for motor når farten for seil har sunket ned mot 2 knop. Det er blitt noen timer for motor på den måten, men heldigvis har vi kunnet seile mesteparten av tida. Vi har gjort unna ca 240 mil, og har altså drøye 600 igjen. Siste værmelding varslet lite vind også kommende døgn, før det skal friskne litt til utover helgen. Om vinden kommer som denne meldingen lover gir det en fin periode med stø og god bør på skrå inn bakfra – akkurat slik vi vil ha den. Forhåpentligvis er vi framme i første del av neste uke.
 
Stein mønstret på på søndag. Om ettermiddagen gjorde vi vårt beste for å tømme et av Santa Cruz’ større supermarkeder. Proviantering for det som kan bli opptil 10 dagers overfart betyr mye mat – frukt, grønnsaker, tørrvarer, hermetikk, kyllingfileer og kjøttdeig, melk og juice, pålegg og brød, egg, pasta og ris, pluss pluss. I tillegg blir antafgelig vareutvaget dårligere og prisene på importerte varer høyere i de havnene jeg vil være de kommende månedene, så det ble kjøpt inn en del ekstra av forskjellige ting, blant annet en hel serranoskinke på drøye 7 kilo. Handlevognen var stablet til langt over randen, og vi syntes oppriktig synd på dem som uforvarende hadde havnet bak oss i kassekø. Vel ombord fant merkelig nok alt sin plass i de forskjellige skap og hyller. Videre fikk vi fylt diesel og vann, alle båtens systemer ble gått gjennom og gjort sjøklare, og vi var hos polititet og fikk stemplet bekreftelse på at Alona forlot spanske farvann med alle formaliteter i orden og Stein og meg selv som mannskap. Sånt er viktig før innsjekking hos migrasjonsmyndighetene i neste land, dvs. Kapp Verde.