Lørdag 11. desember, 28:07.43N 15:25.37W

 

Har hatt noen fine seildager østover igjen blant Kanariøyene, til Gran Canaria, hit Bente og Henrik kommer om en uke. Hadde en lang seilas i går, fra Marina San Miguel sør på Tenerife. Så fort jeg hadde kommet utpå blåste det liten kuling, igjen. Men med vinden rett bakfra merker en mye mindre til den – ettersom båten beveger seg med vinden blir vinden over båten svakere, mens det selvsagt er motsatt når en seiler mot vinden. Jeg beholdt derfor fullt storseil oppe, og håndstyrte for å holde nøyaktig kurs og unngå en ukontrollert jibb. Det er når vinden får tak på motsatt side av seilet, og feier det og bommen tvers over, med stor kraft. I frisk vind er dette selvfølgelig farlig bare for hoder som måtte befinne seg i veien. Men selv om dette kan unngås ved ikke å ha hodet i nærheten, kan det også gå hardt utover riggen. I verste fall kan masten gå overbord. Nå har jeg under sånne forhold alltid rigget en såkalt preventer-line, fra tuppen av bommen og framover, for å forhindre at dette skal skje. Det er likevel best å unngå, ettersom båten kan gå skikkelig på trynet med sterk vind inn fra feil side i et fastbundet seil.

 

Utenfor Punta Montaña Roja – en bratt klump av et fjell som stikker ut på det sørøstlige hjørnet av Tenerife – bygget det seg opp noen bratte, høye bølger som båten begynte å surfe i. For første gang denne turen så jeg ti-tallet på loggen. Herlig følelse av stor fart, der det sprutet fra bølger som brøt på begge sider – pytt pytt at fleecen som lå i cockpiten fikk seg en dusj, det var uansett strålende sol og varmt i lufta.

 

Etterhvert avtok bølgene, og vinden la seg til en frisk bris. Jeg koblet inn vindroret, og ble sittende ved rattet for å se hvordan det fungerte. Det så bra ut en god stund, inntil en vindkantring gjorde at vinden fikk tak på ‘gal’ side av storseilet. Det ble stående slik, bakket, et par sekunder, men innen jeg fikk koblet fra vindroret og rettet opp kursen sa det plutselig bang, og seilet kom farende over, nettopp slik jeg ikke ville. Blokken preventeren var tredd gjennom hadde rett og slett røket. (Jeg bør visst slutte å kjøpe billige blokker på Biltema!) Heldigvis ingen skader på seil, bom, vant eller mast, men preventerlinen hadde røsket over båndet som holdt jolla surret på dekk, og revet løs en rekkestolpe. Lett sjokkskadet fikk jeg surret jolla på plass igjen, tatt ned storseilet, og erstattet det med bare fokka – en mye enklere seilføring for vindroret å håndtere. Seilasen fortsatte i roligere former, med sol og bar overkropp, musikk fra stereoen, og jevn fart mellom seks og syv knop, mens jeg koste meg med seil-mystikeren Bernhard Moitessiers  beretning fra sin bryllupsreise til Stillehavet og rundt Kapp Horn.

 

Kom inn i havn nærmere midnatt, etter en flott mørkesilas de siste timene. Og i dag har jeg funnet en nordmann med sveiseverksted ombord, som skal fikse rekkestolpefestet for meg. Så bare jeg får skaffet meg noen bedre blokker er alle problemer løst. Planen er å bli her i Las Palmas en uke, for å fikse dette og andre småting, samt se litt av byen og kanskje øya. Med solskinn og blide mennesker rundt meg virker det som en bra plan.