Biscaya

Alona
Axel Borchgrevink
Wed 21 Jul 2010 14:19
Onsdag 21. juli 47:18.53 N 8:36.76 W
 
Det siste døgnet har det gått bra unna: 155 nm fra kl 1200 til 1200 gir en snittfart på 6,3 knop. Vinden har gradvis dreid slik at vi seiler med den, og dermed er det også behageligere med bølgene og mindre sprut over dekk. I dag har det også stort sett vært sol. Selv om det ikke er de helt store syden-temperaturene enda, er det likevel gradvis behageligere seilas. Underlig få båter vi har sett i løpet av disse snart to døgnene - noen få lastebåter i det fjerne, et par fiskebåter, også de på ærbødig avstand, en gang et uidentiifsert lys på natta. Til gjengjeld har vi hatt følge med flere grupper niser eller delfiner i dag (er ikke helt stø på forskjellene, men disse hadde et helt tydelig fargeskille, hvite på buken og grå over), som har svømt under og rundt båten i lange perioder. Et par av dem gjorde til og med noen spektakulære hopp, minst en meter opp i lufta fra bølgetoppene. Andre ganger ser en dem fra siden, inne i en bølge. De er mestre i synkronsvømming, og svømmer gjerne to eller flere tett ved siden av hverandre, tilsynelatende uten noen gang å dunke bort i hverandre, samtidig som de svømmer rett mot båten så det ser ut til at de ikke kan unngå å støte borti, men selvsagt bøyer de av akkurat i tide.
 
Har slepegeneratoren ute. Dette er et langt tau med en propell i enden, som driver rundt en dynamo montert på båten. Heldigvis har ikke delfinene vært interessert i dem. Men jeg så til min bekymring at den sluttet å lade batteriene i dag tidlig. Jeg var helt sikkker på at nå var det noe galt med det kompliserte systemet med regulatorer jeg har montert for å styre strømmen fra de forskjellige ladekildene, som jeg bare skjønner ca 15 % av hvordan fungerer. Var redd det skulle bli vanskelig å finne ut av og dyrt å reparere. Men etterhvert så jeg at det hang noe grønt på propellen i enden av tauet, og når jeg halte den inn viste det seg at en del av et grovt nylongarn hadde viklet seg inn i propellen og gjorde at den ikke ville snurre særlig fort rundt. Det var heldigvis en enkel sak å fikse.
 
Rart med en slik overfart med bare to ombord: Ettersom vi sover på skift ser vi svært lite til hverandre. Tiden fordrives med lesing, høre på musikk, lydbøker, etc. Slik sett får vi to ganske egne og kanskje ulike opplevelser av seilasen. Men vi spiser sammen, og sover jo ikke bort hele frivaktene våre, så litt fellesskap blir det da når vi er i samme båt.