Aguadilla, Puerto Rico
Sailabout.no
Sat 5 May 2007 14:54
|
Date: 05 Mai 2007 12:00 GMT
Lat: 18:31.22N Lon: 67:10.00W Kurs: 104 grader, 6,0 kn Vind 170 grader, 0 - 4 kn Trykk 1014 Skyer: En stor kumulussky i horisonten i nord ellers ingen. Temp: 28 C luft, 29 C vann (første gang på 14 dager vi har under 30 C i vannet) Da det meldes om ustabilt vær rundt Bermuda, med kraftig nordavind, har vi sammen med Capella valgt å utsette avreisen nordover og går nå rett vest mot San Juan, hovedstaden i Puerto Rico. Da det har gått lang tid siden vi sist bunkret vann og diesel vil vi fylle tankene slik at vi står fritt til å reise direkte til Azorene om lavtrykkene fortsetter å dukke opp og gi elendige forhold rundt Bermuda. Spørsmålet er da om det blir bedre vindforhold lenger syd. Uansett er det mange ombord som heller vil seile rundt i varmen her i syd enn å søke mot kaldere klima i nord. Mathias er nok mest fornøyd med endringene i reiseruten. Han fyller 17 år i morgen og synes det er bedre å feire dagen på Hard Rock Cafe i San Juan enn å sitte med foreldre og lillesøster midt på havet. I morgen er det også en måned siden vi sist så en annen seilbåt med seil, bortsett fra Capella da. Så de som syntes det er tett med seilbåter i Karibien burde dra lenger vestover. De siste dagene har jeg (HF) forøvrig fått
uvanlig mye "juling". For noen dager siden ble jeg ringt opp mens jeg sto i et
kjøpesenter i Mayaguez, den nest største byen i Puerto Rico. Jeg fikk beskjed om
at hvis jeg ikke umiddelbart møtte hos US Customs ville jeg bli ettersøkt og
arrestert. Jeg prøvde meg med at dette måtte være en missforståelse da jeg
verken var eier av noen båt eller kaptein. De er greit å ha Nina til å ta
støyten. Det hjalp ikke. Jeg måtte møte opp og fikk en overhaling av de sjeldne
av sjefen, Sn. Perez.
Vi har visum og seks måneders oppholdstillatelse
for alle om bord og båten har 12 måneders cruising permit for US waters. Derfor
behøver vi kun å melde oss pr. telefon til US Customs hver gang vi seiler
inn i et nytt tolldistrikt. Det gjør vi og det fungerer veldig greit. Vi har i
seks uker nå vært i US waters, og behandlingen fra US Customs har vært det beste
vi har opplevd i hele Karibien. Vi seiler nå med Capella og den båten seiler
under Antigua flagg. Det er ikke like enkelt. Da Antigua ikke har en
skatteavtale med USA klassifiseres båten som "high risk vessel". Det vil si at
de ikke får en generell Cruising Permit, men må sjekke inn og ut av hvert
tolldistrikt, det koster $ 37,- for både inn- og utsjekking, de må
søke om cruising permit for en gitt rute og kan ikke stoppe mellom
destinasjonene. Det lønner seg å være norsk, det er noe vi alltid har
visst. Sn. Perez hadde ikke helt klart å skille på prosedyren for
oss og Capella, han glødet av raseri da jeg ankom tollkontoret. Han mente
vi hadde unndratt å sjekke inn og at jeg hadde forsøkt å rømme fra US Customs.
Jeg visste vi hadde alt i orden og var litt i tvil om jeg skulle finne meg i å
bli skjelt ut så ettertrykkelig. På den annen side skal man være litt ydmyk når
man står ovenfor bevæpnede latinere i uniform som har et markeringsbehov. Da
Perez hadde brust ferdig, fått markert hvem som var sjef og sjekket vår historie
var han plutselig veldig hyggelig og vi skiltes som gode venner. Da jeg dro fra
tollkontoret hadde Capella fremdeles en bunke med skjema som skulle fylles ut.
Det siste jeg hørte var tollernes bekymring for at de hadde europeisk
hermetikk ombord. Her måtte landbruksetaten inn i bildet.
I går kveld fikk jeg meg ett nytt slag, både
fysisk og på stoltheten. Vi lå for anker utenfor Aguadilla, en åpen havn og
atlanterhavsdønningene rullet inn fra nord. Karibiens beste surferstrender
ligger på hver side av byen, så det var nok ikke det roligste stedet å ankre
opp. På kvelden var vi på vei over til Capella for å spise middag med
etterfølgende filmaften. Capella på 59 fot har ikke en enkel integrert
badeplattform på hekken som de fleste andre båter, men en skikkelig plattform
som foldes ut hydraulisk. Egentlig blir det som et stort stupebrett, i alle fall
fungerte det slik da jeg steg ombord fra jolla i det båten vippet i dønningene.
59 fot gir stort vippemoment og jeg føk til værs (slik føltes det i alle fall)
og smalt inn i skutesiden. Da jeg kom opp av vannet slukket hodelykten og ble
borte i dypet mens mobiltelefonen lyste som en sol - i alle fall en stund. Det
eneste som overlevde turen var vinflasken jeg hadde i hånden. Dette var
heldigvis før vi hadde smakt på innholdet, men jeg gremmes over alle de gangene
jeg har ledd av andre som har gått til
sjøs ufrivillig.
|