Spanish Virgin Islands - Puerto Rico
Sailabout.no
Sun 22 Apr 2007 11:07
|
Date: 21 Apr 2007 12:00
GMT
Lat: 18:17.27N Lon: 65:38.01W Frederiksted, St
Croix
De to siste nettene i
Dansk Vestindien tilbrakte vi på svai utenfor Frederiksted som ligger helt syd
på øya. Det var omtrent som å ligge på havet da vi lå minst 500 meter fra
land. Bortsett fra byen i øst var det kun hav på alle kanter. Den lokale utalen
av byens navn var omtrent som vi sier Fredrikstad, dog med litt gebrokkent
amerikansk aksent. "Fredrikstad" er virkelig utenfor allfarvei. (Det er noe
vi har sagt tidligere også når vi har dratt innom på veien hjem fra
Sverige.) Vi så ikke en eneste annen båt på de to dagene vi var her. Ikke
på reisen ned ditt eller på seilasen over til de spanske jomfruøyene heller.
Byen må være en av de
mest autentiske kolonibyene som eksisterer da det så ut som innbyggerne ikke
hadde rørt en hammer eller et malerspann siden slaveriet ble opphevet. Og det
var akkurat i denne byen at den danske guvernøren erklærte slaveriet for
opphørt 3. juli i 1848. Mot kongens ordre og til stor fortvilelse og
raseri blant plantasjeeierne. Guvernør Peter von Scholten er en av de mest
omstridte personligheter i dansk historie, men her er han en stor helt og ble en
landsfader for de sorte.
 Foran Fort Frederik der
von Scholten erklærte: "Now you are free! You are hereby
emancipated!"
 Utsikt over havnen som
er helt uten beskyttelse - bortsett fra kanoner.
I tillegg til at vi har
vært der, ble St. Croix også besøkt av Christopher Columbus. Teknisk
sett det eneste stedet i dagens USA der han satte sin fot. (Puerto
Rico regnes som eget land.) På sin andre reise i 1493 ankret flåten til
Columbus opp utenfor St. Croix og her møtte han Carib indianere og væpnet
motstand for første gang. To soldater ble drept og Columbus stakk til havs og
seilte rett mot øyene han så i nord og ankret opp i buktene på sydsiden av St.
John og/eller St. Thomas. Øya han seilte fra kalte han Santa Cruz og øyene han
kom til ble døpt Las Once Mil Virgines.
 Kanskje var det her flåten til Columbus ankret opp, dog
uten å gå i land. Han så øyene og kalte dem Jomfruøyene. De som tror navnet har
noe med innbyggerne på øyene å gjøre blir nok veldig skuffet. Øyene var nok
heller ikke mer uberørte enn øvrige øyer han hadde seilt forbi.
På sin andre reise hadde
Columbus en flåte på 17 store skip og 1200 mann. Det var ikke en eneste kvinne i
blant dem. Det var ikke uvanlig at sjømenn etter mange måneder til sjøs får
visse assosiasjoner i enkelte retninger. Columbus så det kuperte landskapet og
oppkalte det til ære for St. Ursula og hennes 11.000 jomfruer som hadde lidd
martyrdøden på pilgrimsreise til Rom i år 200. (Muligens var det kun 11
jomfruer, ikke slik at kun 11 av de 11.000 var jomfruer, men
at historikerne på 1400-tallet hadde surret med tallene og at Ursula
kun hadde hatt med seg elleve hva de nå var.)
 Typisk terreng på
en
Jomfruøy
 Fra St. Croix seilte vi
til de spanske jomfruøyene. De var virkelig jomfrulige den dag i dag. I dette
området som ligger mellom BVI/USVI og Puerto Rico har den amerikanske
marinen hatt noen av sine største flåtebaser. Derfor har mange av øyene
utenfor kysten vært militære områder stengt for andre helt inntil for noen få år
siden. Det har bevart naturen og det er ubebodde øyer med fantastiske
strender og mange beskyttede ankringsplasser. Og nesten ingen andre båter, i
alle fall ikke i ukedagene.
 Øst av Culebra og den
første øya man kommer til er Isla Culebrita. En skikkelig perle og akkurat nå
kåret av oss til den flotteste havnen vi har sett i Karibien. Det er en
passe lang hesteskoformet bukt som gir god beskyttelse for vind og bølger, hvit
sand og turkist vann. Vi kan ankre tett i stranden og svømme ut og inn.
29 C i vannet og knallblå himmel. Men hvor lenge var Adam i
paradis?
 Vi kom sammen med
Capella torsdag kveld og hadde bukten nesten for oss selv. Fredag ble paradiset
invadert av cabincruisere fra Puerto Rico som var på helgetur. Vi ligger helt
til venstre i bildet og føler oss litt utenfor som ikke har parkert med hekken
mot land. Slik at vi kan bære maten og madammen opp i skyggen under
palmetrærne.
 På Culebra er det en
landsby som er akkurat så laid-back som en spansk-karibisk bosetning er
forventet å være. Puerto Rico har stor grad av indre selvstyre, men
underlagt US Customs. Da vi sjekket inn fikk vi 12 måneders cruising permit
for US waters. Vi regner dog ikke med å utnytte hele den perioden med
mindre det blir liggende et veldig stabilt lavtrykk over Bermuda.
 Flere sandy islands
på veien vestover.
 Hva er dette? Er vi
utsatt for en bankraner, en sjørøver eller er det
Spøkelseskladden?
 Nei, det er kun lokalt
arbeidsantrekk blant "dry stack gjengen" i Puerto del Ray. Vi hadde båten
på land og den fikk en behandling av skroget over og under vannlinjen som
overgår hva vi selv er i nærheten av å gjennomføre. Sjekk hvor speilblankt
skroget har blitt. Det krydde av arbeidere og det så til tider ut som et
Formel-1 depot rundt båten. Da løfteremmene skulle festes var det 9 arbeidere,
en kontorsjef og el Presidente som svinset rundt. Jeg lurte nesten på om de
skulle bære båten for hånd.
El Presidente viste meg
stolt lageret med bunnstoff og andre båtpleieartikler.
For å markere sin uavhengighet benyttet
de fortrinnsvis produkter som ikke er tillatt i USA. Vi
skulle gjerne benyttet Jotun produkter for de er
blant de ledene syd i Europa og i de miljøbevisste landene i Karibien, men
her hadde de lav status. Hvorfor smøre på noe som ikke virker når et skikkelig
lag med tinnstoffer gjør susen?
 Bryggeplass er dyrt så
de mellomstore båtene lagres på land i stativ og løftes ned ved
bruk.
 Fredag er det stor
aktivitet med å klargjøre båtene slik at de ligger nyvasket og polerte på vannet
når eierne kommer.
 Nypolert og klar for å bli satt på vannet. De har dilla på store
utenbordsmotorer her. Hva man skal med tre ganger 300 hk på en båt som forøvrig
er utrustet for å fiske er litt uvant for oss.
 Måtte bare ha med et bilde av hva vi egentlig har drevet med i fire dager
på land i og rundt San Juan. San Juan har en fantastisk "old town", men vi falt
mest for landets store og nye mega kjøpesenter som overgår alt hva du kan finne
i Europa. Her er det USA-bedrifter som setter standarden. Da det er over
fem måneder siden vi sist kjørte bil og var på et skikkelig kjøpesenter var
det godt å få et moderne menneskes primærbehov dekket. Det tok
forøvrig en halv time å kjøre rundt kjøpesenteret "Plaza Las Americas". Og,
Nina klarte på to lange dager bare å komme gjennom halvannen etasje på
det tre etasjers store senteret. Nok en unnskyldning for å reise tilbake til
Karibien.
|