16. dag i sjøen og besøk av hval
Sailabout.no
Mon 11 Dec 2006 13:52
|
Date: 11 Des 2006 12:00
GMT
Lat: 14:36.44N Lon: 50:19.15W Utseilt
distanse siste døgn: 151 nm En nydelig morgen i cockpit med liten sjø, bare et
par meter høye bølger, stekende sol og blå himmel kommer det to hvaler opp langs
skutesiden. De er vakre skapninger der de svømmer nesten lydløst gjennom vannet
bare 10 meter til babord for oss. Mathias og Nina sitter vakt og vekker snart de
andre, frem med kamera og video, for å forevige det hele. De leker rundt båten,
heldigvis på 10 meter avstand, men så dukker en av dem ned og svømmer rett under
båten så den nærmest skraper mot kjølen. Selv om de er aldri så flotte og
oppleve her ute i sitt naturlige element, så er tanken på å bli truffet av dem
eller at de river med seg roret en opplevelse vi vil være foruten. Vi starter
derfor motoren og siden det har de valgt en annen rute! (Tror vi.)
Det er utrolig varmt her ute på havet. Kun
bikini/badebukse er standard antrekk, samt redningsvest og i går slo vi opp
biminien for første gang. Den gir deilig ly for solen og gjør det svalt i
cockpit. Madeleine koste seg med å sitte og male i går. Hun spretter
opp hver morgen for å åpne sine 3 julekalendere. De inneholder mange
aktiviteter, som gjør dagen litt morsom :-) Ellers ble vi ferdige med å lese
Kabalmysteret av Jostein Gaarder i går. Det var en spennende bok på nesten 400
sider. I dag er det Titanic som står for tur... (En bok som egentlig ikke er
særlig egnet når man er på havet i båt.) Livet ellers leves så rolig som mulig.
Man blir utrolig sliten av å være i konstant bevegelse og jeg tror kroppen aldri
venner seg til denne uforutsigbare og krevende sjøgangen, som stadig
gir nærkontakt med de forskjellige elementene ombord i det man blir truffet av
en eller annen hard gjenstand. Barna har hver sin pc og de er til stadighet i
bruk med utallige filmer. Bøker er ikke like populært, men vi
leser når det er mulig.
Vi har felles lunsj og middager ombord. Da er
alle våkne og vi sitter rundt bordet i cockpit og niholder på tallerkener
og glass. I går hadde vi sweet and sour kylling med ris og ostekake til
dessert.
Vi er veldig fornøyd med provianteringen vår, som
vi (les Nina) brukte vanvittig mye tid på. Jeg er vant til å lage all mat og
tilbrede det, men jeg har aldri måttet forbrede 25 dager (det er det vi har
proviantert for, selvom jeg visste at det ville gå raskere) med 3
måltider om dagen med all mat og drikke til en familie, og kun med en liten
kjøleboks til å oppbevare maten i. Det har visst seg at vi har fått
uttelling for alle forberedelsene våre og jeg har laget frokost, lunsj (ofte 4
forskjellige retter, alt etter hva den enkelte orker) og middag hver dag. Vi
spiser middag ved 6 tiden før det blir mørkt og da fordeles også
nattevaktene mellom oss. I fryseren ligger det fortsatt 4 inderefiletet og de to
nederste er fortsatt dypfrosne etter snart 3 uker, og 1 kg kjøttdeig.
Men, kjøleskapet har luktet mistenkelig vondt i det siste, så i går
måtte jeg tømme det og vaske det ned. En lukt og en opplevelse jeg gjerne skulle
ha vært foruten, men størknet og rennende blod, samt sikkert litt melk
og nogo attåt ble kastet til sjøs. Boksen ble nedvasket og som
sagt er kjøttet fortsatt frossent. Vi har frem til i går ikke tillatt
drikke i kjøleskapet, slik at boksen bare har vært åpen 3 ganger i døgnet, når
det skulle lages mat. Men, nå håper vi at vi kun er 4 dager fra St. Lucia og da
kom brus og juice rast til kjøling. Vi er også med i en konkurranse om å få en
basilikum plante til å overleve lengst. Den har blitt stelt godt med underfarten
og er fortsatt fin og grønn, så kanskje det blir en liten
premie!
Vi har ingen kontakt med omverdenen
annet enn med satelittelefon, så det er veldig hyggelig med meldinger
fra dere der hjemme. ARC sender ut daglige posisjonsrapporter, slik at vi vet
hvor alle befinner seg og vi mottar værmeldinger på mailasail med 3 dagers
varsler. I tillegg sender ARC ut rapporter og båter som har problemer og trenger
assistanse. I går fikk vi melding om en mann overbord. Vi meldte fra at vi
kunne være på stedet om 13 timer og seilte mot oppgitt posisjon. På
morgenkvisten kom det melding om at mannen var funnet. Vi føler det har vært
veldig mange meldinger fra andre båter som trenger hjelp og er litt spente på å
høre om årets ARC har vært tøffere enn vanlig. Vi har hatt 8 døgn med
sammenhengende kuling og det var veldig slitsomt. Det har vært mange mastebrekk,
flere ror er knekt og må nødstyres og i går forlot et ektepar båten sin, fordi
de var truffet av hval og roret ble knekt. De ble plukket opp av en annen båt,
som vi kjenner til. En kaptein fikk nervøst sammenbrudd og
mannskapet,sendte ut mayday. Vel, historiene er mange, men vi har valgt og
seile veldig konservativt med reduserte og revede seil. Fredrik og Mathias
syntes det går utrolig treigt, men resten av besetningen er veldig fornøyd med
seilføringen.
Vi håper at vi har 4 dager igjen før vi når St.
Lucia. Bergeviking og Christina 5 kommer sannsynligvis inn i ettermiddag og
det er de to første norske båtene, som går over målstreken. Det skal blir deilig
og komme på land og føle at man kan stå stille og ikke minst få litt
sammenhengende søvn. Det er lenge siden sist. Premieutdelingen er den 21.12 på
St. Lucia, så den 22. setter vi kursen mot Bequvia sammen med alle de andre
norske og feirer julaften på stranden der. Jeg har med surkål og risengrynsgrøt,
men vet ikke helt om det er det som frister mest i
varmen.
|