Utseilt distanse siste døgn: 142 nm
Restdistanse til St Lucia: 2440 nm

Den andre dagen til sjøs følte vi oss litt ensomme da vi ikke så en eneste båt hele dagen. Vi trodde vi var bakerst av alle og nesten i Afrika. Jeg tror egentlig det ikke er så mange som har vært så nærme Afrika uten å ha vært der, for vi seilte 70 nm fra kysten første natten og andre dagen. Da vi våknet opp friske og uthvilte i dag etter en lang natts søvn, guttene hadde tatt hele nattevakten alene, var det plutselig fullt med andre ARC båter rundt oss. Vi seilte inn en båt i front av oss, Scraatch, en Sundeer 56, som er rangert som den fjerde raskeste båten i Cruising division i ARC. Vi har nå seilt side om side i 12 timer. Når vi er bekymret for vår rating, så har han et vesentlig større problem. Vi har snakket sammen flere ganger og han er tydelig mer opptatt av å fiske enn å seile, for ved soloppgang tar han ned seilene for lettere å få fisk ombord. Og flere fisk har de fått. Nylig kalte han oss opp og lurte på om vi kunne kjenne lukten av stekt durado. Vi har også snakket et par ganger med Nijo som er rett bak oss.

Vi har ikke fokus på å fiske enda da vi har fylt opp kjøleboksen med kjøtt som har begrenset holdbarhet. Vi har ikke fryser, men bestilte vakumpakket og dypfryst kjøtt som vi har stablet i kjøleboksen. Bortsett fra en flaske melk har vi ikke kjølig drikke for inntil videre er kjøleboksen stappet full med følgende:

13 svin indrefilet

3 kg kjøttdeig

40 hamburgere

15 kyllingfile

1 kg kalkunfilet til Thanksgiving (det ble ikke plass til en hel kalkun)

pølser

bacon

ost

Vi fylte opp boksen på fredag og i dag etter fem døgn er fremdeles kjøttet frosset. Vi venter med spenning på den dagen alt tiner og vi må arrangere en kjempe bufeet. Det blir vårt julebord i år. Deretter blir det fisk og hermetikk. Akkurat nå ser båten ut som et flytende spiskammers der den er fylt opp med alt vi tror vi trenger for de neste ukene. Hypotesen nå er at det kommer til å være veldig mye igjen når vi kommer frem. Det kan være greit for alle sier at mat er rådyrt i Karibien, nesten som i Norge.

Dagen i dag startet med lite sjø og fint vær. På kvelden blåste det opp til 25 knop og det var en periode så bølgete at vi ble kastet veggimellom.Dermed har både Fredrik og Madeleine matet fiskene i dag. (Tror ikke det er noen krabber her ute.) Madeleine er sjøsyk hver dag så det er enklere å nevne unntakene og den første dagen utpå var et slikt gledelig unntak, men hun er tilsynelatende like fornøyd etter en lite stund. Fremdeles er det på grensen til at jeg klarer å sitte ved kartbordet og skrive dette - er litt redd for PC'n.

Over og ut-