St Croix, USVI
Sailabout.no
Tue 10 Apr 2007 22:14
Date: 10 Apr 2007 12:00
GMT
Lat: 17:44.78N Lon: 64:41.62W Christianstedt
Christianstedt på St.
Croix var i sin tid hovedstaden i det Dansk-Norske Vestindien. Det bærer
byen preg av med mange fornemme hus i Dansk-Viktoriansk stil. St. Croix ligger
helt for seg selv 40 nm (70 km) syd for de øvrige jomfruøyene. Nå var
heller ikke denne øya en del av det øyrike Columbus kalte "Las Once Mil
Virgines", men etter at Amerikanerne overtok øyene ga de dem denne
fellesbetegnelsen. Danmark-Norge kjøpte St. Croix av Frankrike i 1733 da de
hadde behov for større landbruksområder her borte. Dette var samme året som det
store slaveopprøret på St. John. (Slaveopprøret var i 1733 og ikke 1773 som
det stod i forrige reisebrev.) Dermed var det mange som flyttet produksjonen
hit. Øyas første guvernør var nordmannen Fredrik Moth og han grunnla byen
som han kalte Christianshavn etter sin hjemby Christiania. Han bygget opp byen
slik at den skulle ligne mest mulig på Christiania med kvadratiske kvartal, de
fine hus i sentrum og de fattigste utenfor. På kort tid ble det mer enn 300
sukkerplantasjer på St. Croix og det ble den rikeste øy i Karibien. Men det er fordums
storhet for da sukkerproduksjonen stoppet opp i 1870-årene ble
det både hungersnød og etterhvert stor fattigdom. Den dag i dag er det
svært liten arbeidsinnsats blant de lokale og en amerikansk finansminister kalte
da disse øyene "verdens største fattighus". Fordelen med fattigdommen og
mangelen på lokal tiltakslyst er at de gamle kolonibyene og mange
plantasjer står praktisk talt uberørte og gir et unikt innsyn i hvordan det
var her for to hundre år siden.
Guvernørens hus fra den gang dette var
dansk. På alle offentlige bygg vaier Dannebrog mellom USVI-flagget og det
amerikanske.
Også det norske flagget vaier i vinden
her borte. Her foran "Hotel Holger Danske".
Det er egentlig helt utrolig, her går
vi rundt i sorteste negerland, i tropene, og så er alle bygninger og gatenavn
danske, og byen gir inntrykk av å være dansk.
Kanonene på Fort Christiansværn vokter
ut over havnen der vi ligger for anker. De få båtene som ligger her er stort
sett bo båter der amerikanere har fast bosted mens de arbeider i barer og
butikker på land. Vi har på de fem dagene vi har vært her kun sett en annen
seilbåt som er på tur som oss. Dette ligger tydeligvis utenfor
turistløypa.
Havnen i Christianstedt med
jollebryggen. Mange av båtene som folk bor i ser ut som de har vært gjennom en
orkan eller to og kun de ferskeste tilflytterne har moderne gummibåter med
påhengsmotor. Etterhvert ender de fleste opp med en enkel
robåt.
Påsketur til Buck
Island
Utenfor St. Croix ligger det en Buck
Island, en ubebodd øy med et rev rundt som beskytter mot havet i øst. Dette er
et yndet utfluktsmål for de lokale og da vi dro dit 1. påskedag var det tett med
båter langs med stranden, men samtidig god plass innenfor revet.
Langs med stranden på Buck Island
ankret de lokale opp så nærme land at de kunne bære mat og madammen inn på
stranden og opp i skyggen av palmene.
Et greit alternativ til vår
tradisjonelle solgrop ved Bjørdalsvannet 1. påskedag.
Nord av øya går det et beskyttende rev
som gjør det trygt å svømme og ankre. Det kunne minne om Tobago Keys, men her
var vi nesten alene og vannet var krystallklart. Og fiskelivet - det var av en
annen verden enn det vi har sett noe annet sted.
Amerikanerne liker å ha orden på ting.
Derfor er det mange steder laget undervanns "trails" som viser hvor man skal
snorkle, med piler på skilt under vann og skilt som forteller hva man ser. Når
det står Parrotfish på skiltet, så er det slike fisk som svømmer rundt, nærmest
på kommando.
Parrotfish, eller papegøyefisk som vi
sier.
Når det står
Barracuda;
Det var veldig mange Barracudar her,
hvorav denne på 1,3 meter var den største.
Legen ombord, Jo
Erik, måtte sjekke om dette var en kjent
kollega.
Det er et utrolig rikt undervannsliv og
flottere å snorkle enn noe annet sted.
Vanskelig å få frem de fantastiske
fargene og fargespillet i fiskestimene, men dette illustrerer
tettheten.
|