Date: 16. Mai 2007 12:00 UTC
Lat: 26:57.33N Lon: 48:54.68W
Kurs: 80 grader, 3,9 kn SOG
Vind 170 grader, 6 kn
Trykk 1018
Skyer: Lett regn, tynt skydekke som solen nesten bryter gjennom.
Temperatur: 26 C i luften og 25 C i vannet
Utseilt distanse siste døgn: 125 nm i luftlinje (164 nm forrige døgn)

Etter at fronten passerte oss med full styrke i går formiddag med vind opp i
44 kn (liten storm) har det bare blitt mindre og mindre vind og til tider har det vært
helt stille. Derfor ble det tilbakelagt en svært kort distanse siste døgn
til tross for 5 timer motor i natt. Vi venter ett par dager til med
rufsete vær, men så langt har det vært rolige vinder. I ruten vår mot
Azorene ser det nå ut til å dannes ett sekundært L natt til torsdag. Da
dette vil få sterke vinder på N siden har vi valgt å kjøre rett øst slik at
vi håper å gå klart syd av dette. Akkurat nå ser det ut som vi er på vei mot
Kanariøyene, og det er kanskje ikke noe dårlig alternativ?

 

Selv om vi hadde kuling rundt ørene i nærmere 12 timer i natt til i går og i går formiddag er vi glad vi ikke var lenger nord der det blåste betydelig mer og lenger. Nå ser vi styrken på uværet, for enorme dønninger ruller inn fra nord. De er ikke langstrakte som typiske havdønninger, men runde som jevne sinusbølger. Det tyder på at de er dannet i nærheten. Det er fasinerende å betrakte store bølger,og når man ikke er midt oppe i der de blir laget er det morsomt å følge dem. Ulempen når man lever i en liten båt er at det blir ganske ukomfortabelt. Ting tar ofte lang tid når båten kastes rundt som en vaskeball. Det slo meg da jeg brukte nærmere fem minutter på å få lagt to skiver brunost på et rundstykke i byssa. Vi benytter ferdig skivet ost, Gudbrandsdalsost fra Tine. Nå er det andre ombord som står for den mer avanserte matlagningen, og hvordan de (stort sett hun) får til det er et mysterium. Mathias viser også store talenter med den deilige hjemmelagde pizzaen sin. Det smaker fortreffelig og blir servert til alle døgnets tider, til stor glede for resten av mannskapet. 

 

Ellers er livet på havet stort sett rolig, men vi undres over de mange fuglene som lever her ute. Noen i flokker, men andre enkeltvis. Vi opplever stadig at de kommer å hilser på oss eller nyter godt av å ligge i le av seilene våre for å hvile. I dag tidlig fikk vi imidlertid besøk av en brunsort liten svale, som så ganske forkommen ut. Han har fulgt oss i flere timer, sitter rundt omkring på båten, men ser ikke ut til å ville ha verken mat (pølsebrød) eller vann. Skal han ha sjanse til å overleve bør han følge oss til Azorene, men det skjer vel neppe!

 

Vi avsluttet boken av Per Tangvald på Liv og Død i går, som Nina leser høyt fra. Det er en spennende beretning om et liv på havet med hans 6 koner - eller var det 7! Her ombord er livet mer stabilt og foreløpig har ingen av oss verken sett pirater eller blitt truffet av bommen! Nå forsetter vi i boken Fredag, som er skrevet av mannen til Mariann og båten de seilte over til Caribbean med. Båten forliste og de har begge levd på Bequie siden. Det var hos Mariann vi feiret julaften sammen med 200 andre skandinaver.

 

Jeg har mange ganger lurt på hvorfor ikke kartbord er utstyrt med støtter til bena eller hull, slik at man kan ta spenntak og ha en viss mulighet for å klare å sitte. Vi har dønninger på opptil 10 meter i skrivende stund, iflg Madeleine er de største dønningene høyere enn masten (som er 17 meter høy) og man blir slengt fra side til side, samtidig som man må holde på pc'n, er det en prøvelse! Noe å tenke på for fremtidige båtkonstruktører!

 

Vi planlegger 17 mai feiringen i morgen og legger opp til tett program fra kl. 10.00. Kommer tilbake med sammendrag fra dagen i NRK stil i morgen ettermiddag.