18. dagen til sjøs - 2 dager igjen til mål

Sailabout.no
Wed 13 Dec 2006 13:01
Date: 13 Des 2006 12:00 GMT
Lat: 14:31.78N Lon: 55:28.51W

Utseilt distanse siste døgn: 147 nm
Restdistanse til St Lucia: 323 nm

 
 
Kartplotteren viser 323 nm til Rodney Bay, St.Lucia. Vi har logget 147 siden i går kl. 12. og har akkurat notert dagens posisjon, som er 14.31 N og 055.28 V. Vi hadde en flott dag på sjøen i går og Madeleine tilbrakte det meste av dagen "badende" på badeplattformen, med en liten dukkert i havet innimellom. De fleste av oss andre hiver vannbøtter over kroppen i ny og ne for å få litt avkjøling. Det har enda ikke vært så stille at det har vært mulig å bade etter båten slik vi vanligvis gjør. Siget i båten er altfor stort til at det er forsvarlig. Solen steker, så det nesten gjør vondt i huden. Vi er veldig glad for biminien, som står oppe hele døgnet. Vi hadde en flott middag i går med tacos i cockpit, sittende i bikini å se på solnedgangen.
 
I dag tidlig røk sjakkelen, som holder genuan oppe, slik at hele genuan gikk til sjøs. Da vi fikk oversikt over situasjonen viste det seg at sjakkelen hadde skrudd seg ut. Mathias har derfor vært oppe i masten og ordnet opp. Vi hadde storseilet oppe mens han krøp til topps og vind på 16 kn. og fart på 6 kn. Nå er alt på plass igjen  og vi surfer mot mål i 7-8 knops vind. Genuan ble bare litt blå av bunnstoppet, når den lå i vannet, så det får vi ta av når vi kommer til land og kan jobbe på litt stødigere grunn. Forøvrig var det et grasiøst skue når genuaen falt mot vannet. Det var også en effektiv måte å stoppe farten i båten på. En 43 kvm. genua under båten er et romslig drivanker. 
 
Vi hadde 3 små flygefisk på dekk i dag morges. De ligner på sild, men har vinger. Fasinerende dyr, som ofte tar av i store flokker og er et festlig skue. I det siste har det vært lite flokkmentalitet på dem, men enkeltvis dukker de stadig opp.
 
500 i kortspill har blitt populært ombord og Fredrik og Madeleine spilte mot poengsum 5000 i natt, da iallefall en av dem måtte legge seg. I dag fortsetter Mathias og Madeleine.
 
Alle er oppstemte, men samtidig slitne og vi gleder oss veldig til å se igjen alle de norske og utenlandske båtene vi har blitt kjent med. Det er ikke mange andre enn våre egne stemmer vi har hørt på 3 uker og det blir gøy og høre hvordan de andre har opplevd Atlanterhavskryssningen.