Ny uventet dobbelststopp

Flow
Mon 18 Aug 2014 15:36
53:17.7N 005:52.9E I dag har vi tøffet videre i regn og vind. Det har lugget litt under kjølen i svingene, men ikke verre enn at vi har kunnet fortsette videre med en aldri så liten hale av virvlende mudder i vannet bak oss. Fortsette videre kunne vi derimot ikke gjøre ved en av de utallige mange broåpningene. Denne gang var det meningen at broen skulle åpne seg, og det var mange båter som lå og ventet i vinden. Det er egenlig et aldri så lite mareritt i blant å ligge slik å vente. Vi har svært lite maskinkapasitet, kun to blader på propellen og et stort vindfang. Det gjør at det er svært vanskelig å holde båten mer eller mindre på akkurat samme sted uten at vi kommer borti andre båter og kanalkanter. Det er også en utfording for våre kanalkolleger i motorbåt, selv om de har alt de kan ønske seg av maskineri og hjelpemidler. Far brummer høylydt med baugpropellen og forsøker å få den til å samarbeide med ror og andre propeller mens mor løper frustrert rundt på dekk og setter ut fendere og tauverk her og der mens far kommanderer. Nettopp på grunn av dette la vi oss enkelt og greit alongside kanalkanten hvor det var lagt til rette for det med god kant og pullerter. Vi måtte riktignok dra Flow litt fram og tilbake til hun fløt sånn nogenlunde av seg selv. Kanalen blir naturlig nok litt grunnere langs siden.

Mens vi lå der og ventet kom vi i snakk med en snekke som hadde ligget og ventet lengre enn oss. De hadde fulgt med i kikkert og kunne fortelle at brovakten høyst sannsynlig hadde låst seg ute fra bua si. Vi kikket selv i kikkert og kunne kanske riktig se at mannen stod utenfor tom bod og kikket rundt seg. Da var det bare å stanse motoren på Flow og finne fram krukken med den berømmelige tålmodigheten. Vi satt og fulgte med på bruvokteren en stund inntil vi plutselig så en gul varebil parkere foran bua. Det kunne rett og slett virke som om redningen var kommet med nøkkelen. Hurra!

Vi holder fortsatt på med å ta ut og inn startrelèet på motoren etter at det begynte å starte glødingen i tide og utide. Camilla gikk derfor ned for å sette i relèet igjen slik at vi kunne starte opp og være klar når broen åpnet. Da fikk hun seg en ubehagelig overraskelse, for motoren og motorrommet var oversprøytet med olje. Vi vet ikke hvorfor, men peilepinnen stod ikke skikkelig i og det var der oljen hadde kommet opp. Hva som er høna og egget her vet vi ikke, men vi begynte med å tørke grundig opp all oljen og deretter fylte vi på en skvett til. Vi startet så opp og lot motoren gå en god stund uten at det var tegn til mer oljelekkasje. Nå var riktignok ikke motoren supervarm, men den var så varm vi kunne få den på tomgang. Jeg kunne registrere mens vi hold på med motoren at broen hadde åpnet og lukket seg flere ganger, så den var i hvert fall i orden. Vi bestemte oss derfor for å fortsette videre mot Dokkum og overvåke motoren jevnlig underveis. Mens vi pakket bort verktøyet så jeg at brovokteren låste bua og syklet av gårde på sykkelen sin. Hva nå, da??? Det var nederlendere på nabobåten, så jeg tuslet bort og spurte hva som skjedde. De bladde litt i boken sin og kunne fortelle at nå var det middagspause, så broa var steng halvannen time. Da ble det plutselig nok en endring av planene på Flow og vi har fortøyd skikkelig her vi ligger og tar kvelden. Brua åpner igjen i morgen klokken 0900, og da skal vi være klare for nye eventyr.