17:50.34S 071:13.58E I går ble vi miljøsyndere. Blekkuklfklubben kan føre oss opp på hatlisten sin med en gang. Vi har forsøplet det Indiske hav. Vi har vanligvis god kontroll og god rutine på hva vi kaster på sjøen og ikke. Matrester, papir, brusbokser, melkekartonger etc går rett på sjøen etter å ha gjort klar for sjøsetting. Det dreier seg om å stikke hull i brusbokser og melkekartonger slik at det skal synke og presse det skarpe lokket inn i hermetikkboksene slik at delfinene ikke skal skade seg hvis de begynner å leke med boksen. Resten, og det vil si nesten bare plast, går rett i søppelkassen. Når posen i skapet er full legges den i en litt større pose som vi har surret til rekka. Merkelig nok er det ikke så mye restavfall igjen etter at vi har kildesortert på denne måten. På en og en halv uke hadde vi ikke fylt opp en hel bærepose en gang. Nå skal det også legges til at vi kvitter oss med alt vi kan av emballasje før vi forlater siste kjente søppelpunkt på fastlandet. Og dette har tross alt vært bantningsresan store deler av seilasen. Enkelte har ikke helt klart å løsrive seg ennå.

 

Det er altså denne nærmest halvfulle bærep osen med plast som er  kilden til vår svartelisting hos Blekkulfklubben. En gang i løpet av natten har denne vridd på seg slik at enden har stukket utenfor rekka. Den har da gjentatte ganger fått bank av sjøen som har truffet skuta, oss og plastposen.  Da vi oppjedaget at den hang utenfor og vi skulle redde den inn på rekka igjen, så det ut som om det var den som hadde deltatt på bantningsresan. Den hadde fått slått bunnen ut av seg og kastet opp alt innholdet bortsett fra et par ting som ikke ville gi slipp.

 

Slik er det altså, jeg legger hodet på blokka til Blekkulfklubben. Etter hva vi har erfart i Asia hvor vi ser at søppelhåndteringssystemet de praktiserer enkelte steder bygger på RIS-prinsti, Rett I Sjøen,  vet jeg ikke helt om jeg kan trøste meg med at vår pose er en dråpe i havet. Jeg kommer tross alt fra et møblert hjem og land og det kjennes ikke godt. Tenk om en skilpadde skulle kveles fordi den spiser plastinnpakningen til pølsene våre. Jeg aksepterer på direkten straffen Blekkulfklubben måtte ilegge oss.

 

Ellers måtte vi over på hardværsfokk igjen i dag da det blåste opp. Vi satser for øvrig alt vi eier og har på å komme inn i  Port Mathurin, havenen på Rodrigues, før mørket faller på på mandag. Da må vi holde 6 knop hele  veiene. Også når vi nærmer oss Rodrigues og det er mindre vind. Vi krysser fingrene.