1:39.46S 104:56.75E Vi ble nok en natt til ankers etter å ha konstatert at det værmeldingen sa om løying til kvelden bare var svada. Vi var også egge to veldig slitne etter slitsom seilas og rulling til ankers.  I går fikk vi på ny besøk av en båt full av smilende indonesiere med båten full av kokosnøtter de kom med som gave til oss. Igjen var det svært sparsomt med engelskunnskap. Dette var unge gutter, og de klarte å si at de var så glade i jenter så de ville gjerne ta bilder av seg sammen med oss. Det var veldig uskyldig og de var veldig søte små gutter med mobiltelefon som kamera. Vi har sikkert 10 kokosnøtter nå!

 

Sener på dagen kom en fiskebåt med to menn og en yngre gutt. Det er ikke snakk om å spørre om å få komme om bord. De bare fortøyer alongside og velter over rekka. Vi prøver desperat å presse ned fendere for å beskytte stakkars hvite Flow mot hjemmelaget fiskebåt full av tjære. Jeg tror ikke de egentlig er uhøflige, men de kan som sagt ikke et ord engelsk, og da kan de jo ikke spørre om lov. Vi bød på te og kjeks og hadde en lengre samtale med miming, nikk og “good” og “okey, okey”. Vi mimet om all vinden og de høye bølgene, og de var helt enige. Det var angivelig derfor de søkte ly på samme sted som oss. Vi forsøkte å finne ut om de visste noe om fremtidsutsiktene for været. Vi sier “tomorrow” og gjør en fremoverrettet roterende bevegelse med begge hendene samtidig som vi nikker dypt med hodet ved “...morrow”. I overimorgen blir “tomorrow tomorrow” med to rullende håndbevegelser og to nikk. Dette går bra. Men for hvert “tomorrow” og “tomorrow tomorrow” svarer de bare med store bølgebevegelser med armene og risting på hodet. Lover ikke bra. Etter mye “tomorrow” og “tomorrow tomorrow tomorrow” lager de digre bølgebevegelser samtidig som de viser en, to, tre og fire fingre i lufta. Så viser de fem fingre og alle sier “good” og bølgebevegelsene blir til mer flate.

 

Det er ikke godt å vite hva de egentlig fortalte oss, men sett fra et metereologisk perpektiv lovet det ikke bra. Vi kunne ikke vente fire dager til, og håpet at de hadde fortalt oss en hisorie om fire eller fem delfiner som hadde lekt seg rundt båten deres. Vi var i hvert fall enige om at vi bare kunne glemme å laste ned ny værmelding. Gir oss ingen ting.

 

Utpå ettermiddagen syntes det som om det blåste litt mindre. Vi forsøkte å se ut på sjøen langt der ute med kikkerten. Var det ikke litt mindre sjø? Så begynte det å bevege seg blant fiskeflåten som hadde søkt ly. En og annen begynte å putre utover med lastebilmotorene sine.

 

Vi tok sjansen og fulgte etter! Briste eller bær.e. Det var litt den samme følelsen du har når du skal til tannlegen og du vet tekking av visdomstenner står på programmet. Vi håpet bare at det ikke ble for mye bank.

 

Men bank i bordet, det har gått helt fint. Vi seilte først noen timer med stø kurs mot Filippinene før vind og bølger løyet såpass at vi kunne starte vår lille maskin og sette nesen i rett retning. Og slik går det ennå. Motstrømmen har også sluppet og sola skinner.

 

Måtte det vare....