Kun posisjon annenhver dag
Flow
Tue 4 Feb 2014 13:38
Vi slapp ganske bra unna med den vinden som var meldt siste døgn. Det var meldt liten kuling, og erfaringsmessig blir vi ikke overrasket hvis det blir både 15 og 16 m/s. Denne gang ble det heldigvis litt mindre enn meldt, og vi fikk bare 11 m/s med 12-13 i kastene. I kampens hete med å få satt riktig mengde seil jammet det nye storseilet vårt seg. Det er vanskelig å rulle inn i mye vind, og når vi glemmer/unnlater å gjøre både det ene og det andre for å gi seilet optimale forhold jammer det seg. Vi har derfor bare seilt med genoa siden i går. Ved et kjapt og rutinemessig overblikk på dekk så vi at hurtigsjakkelen til halsen på hardværsfokka hadde åpnet seg og fokka hang mer eller mindre i løse lufta. Vi kunne derfor ikke bruke det seilet før vinden roet seg noe og vi fikk låret seilet nok til lå sette på sjakkelen igjen. Dette er av typen hurtigsjakkel, og det ene skjøtet på genoaen var lurere enn sjakkelen og klarte å gnikke sjakkelen opp. Nå er den forsvarlig surret med gaffatape og blir ikke åpnet på en stund. Siden storseilet var jammet måtte vi seile med en såkalt Pacific rig når vinden løyet. Pacificc rig består av genoaen ut til den ene siden og hardværsfokka spridd på bom ut til den andre siden. Det funket bra inntil vinden dreide mer og mer mot halvvind. Da ble det på ny dramatikk på Flow. Vi bestemte oss for å starte motoren for å presse skuta opp i vinden og få storseilet ut av klemma. Det var ikke så enkelt, for motoren ville ikke starte. Ikke så mye som en lyd fra starteren. Ja, ja, vi har i hvert fall lang tid til å fikse dette på, tenkte vi. Kort fortalt fikk vi start på motoren igjen etter å rengjort poler på sikringsboksen og byttet litt vilkårlig rundt på sikringenen. Mye tyder på at vi må gå gjennom hele det elektriske anlegget på motoren ved neste anledning. Indiske hav skapte et usunt og fuktig kliima for motoren, og det har satt spor. Minn meg forresten på at jeg ikke seiler over det havet igjen.
Med start på motoren ble det mer dramatikk. Seilet var helt jammet (godt ord for jammet på norsk mottas med takk), og en måtte opp i masten for å hjelpe seilet ut. Les: Camilla måtte opp i masten. Det var en del sjø, og det er ikke til å stikke under en stol at hun fikk en god runde juling der oppe. Med seilet ute er det ingen mulighet for å få et støttetau rundt masten, så da blir en slengt hit og dit. Da vi fikk snudd skuta og kjørt i samme fart som bølgene ble det bedre, og seilet ble dratt ut igjen. Nå må vi bare være veldig nøye med å gjøre de riktige tingene når vi skal rulle seilet inn igjen. Vi får forsøke å gjøre det tidlig nok denne gang.
Ellers er vi ved godt mot og nyter en seilas som nå har blitt mer rolig og "normal". Etter at vi fikk den siste "Rasmus" med vann inn i cocpit, har vi igjen funnet fram bøker og kryssordblader og alt er ved det vanlige. Heldigvis har vi lært noe av alt saltvannet vi fikk om bort i Det indiske hav, så denne gang var lukene forsvarlig skalket slik at rasmusen bare dynket loggboken og putene i cocpit. Loggboken blir nok aldri seg selv igjen, men putene lar seg lett ferske å bruke på ny.