Da er vi på andre døgnet underveis. Det er lite vind, men iblandt kommer det byger der vinden når liten storm i kastene. Ikke veldig lett å bestemme seilføringen i slikt vær. En kjedelig sak er at slepegeneratoren har sluttet å fungere. På vei til Tuvalu hørte vi en ulyd i slepegeneratoren samt at den gikk tregere rundt. Hele slepegeneratoren falt i skyggen av at autopiloten sluttet å virke. Derimot tok vi den fra hverandre på Funafuti og byttet en pakning og et lager som var gåent. Vi hadde fått reservedeler fra fabrikken da vi kjøpte slepegeneratoren, så det var heldigvis på plass. Derimot kunne det virke som om vi hadde fått feil lagre. Det gamle var veldig vanskelig å få av, mens det nye gled lett på. For lett på. Så lett at det til og med var slark. Det var ikke annet å gjøre enn å sette alt sammen på plass og krysse fingrene når vi skulle prøve den. Ved å dreie aksen rundt med bare hendene kunne vi lett se at den langt ifra gled så lett som den skulle. Og beviset kom da vi skulle prøve den. Den gikk sakte rundt, og ladet ikke som den skulle. Vi måtte ta den opp siden den nå bremset oss mer enn den ga oss strøm. Veldig kjedelig, for det er den som gir oss kald melk og brus. Hell i uhell er det perioder med null vind så vi må kjøre motor likevel. Dermed blir det nok en løsning med kald brus likevel.