18:24:86S 068:46.38E I dag ble jeg dimmeklar hva det Indisk e hav angår rett
rundt frokosttider. Det var vaktavløsning, og som rutinen er lager jeg
frokost til påtroppende, som er Camilla. I dag, som så mange dager før, er
det müessli, eller fuglefrø, som står på menyen. Jeg tar av hele seilburkaen
for å være litt mer mobil i byssa og får samtidig satt støvler og sokker til
tørk, samt hengt seilklærne opp slik at de får rent av seg det verste. Etter
at porsjonene med fuglefrø og epler er brakt sammen med melkekartongen til
kommandobroen i flere etapper, kommer jeg også opp. Jeg velger i den korte
stunden det tar å nyte dette måltid gjerne å bare brette ut seilbuksen og
sette meg på den for ikke å bli våt i rumpa. Seiljakken drister jeg meg til
å la henge i tørkekroken. Det er litt russisk rulett, men blir som regel
ikke verre enn en liten sprøyt. IKKE i dag. I dag ble det et tdufrivillig
jibb helt i starten av måltidet, og båten kom på tvers av bølgeretningen, la
seg over, og slapp likesågodt hele bølgen om bord før skuta fikk seilene på
rett side og satt riktig kurs. Jeg tror kanskje jeg helte ut fem liter
saltvann fra min åpnede seilbukse. Vi fikk selvfølgelig dynket klærne i
rikelig med saltvann. Resten ble fordelt litt her og litt der, og en god del
havnet i fuglefrøene. Jeg vil ikke anbefale å ha så mye salt i
frokostblandingen.
Akkurat da ble jeg temmelig dimmeklar og tre bokstaver surret rundt i
hjernen min; ETA, Estimated Time of Arrival. Det kan godt bli ganske snart.
Dagens høydepunkt på Flow har hver dag vært en slags live dimmekalender. Det
er quizmaister Nora som står for dette lyspunktet. Hvar dag klokken 1430 har
vi nemlig gjettekonkurranse om hvor langt det er igjen til Rodrigues. Det
skal angivelig være høytidelig premieutdeling ved ankomst. I det siste har
det vært mye spenning rundt dette, for vi ligger nemlig på vippen til ikke å
klare det på mandag.
