22:45.03S 003:06.15E I går møtte vi det eneste skipet vi høyst sannsynlig
kommertil å se på vår vei til St Helena. Det var ingen ringere enn
"St.Helena" som går i 18 dagers syklus på ruten Cape
Town-St.Helena-Ascention-Cape Town. De kalte på "nordgående seilbåt på vår
babord baug" på VHF, men vi ble veldig i tvil om det var oss for vi kunne
ikke se noen båter i det hele tatt. Siden det høyst sannsynlig ikke ER andre
seilbåter i nærheten svarte vi. Joda, det var oss de kalte på. De så oss på
10 nm, og vi måtte pusse øyne og kikkert for til sist å få øye på dem. De
var på vei tilbake fra St.Helana og ville bare slå av en prat. Det var
riktig så hyggelig, og jeg så gjennom fingrene med at de hele tiden kalte
oss "S/Y Slow", som jo tross alt ikke var så langt fra sannheten. Det hele
endte med at vi inviterte på drinks på Flow når de returnerer til St. Helena
den 19. De kjenner nok til seileres behov, og sa de skulle ta med seg fersk
frukt til oss. Slett ikke verst. De hadde til og med med seg noen nordmenn
fra St. Helena som skulle reise hjem fra Cape Town. Jeg måtte stagge Camilla
så ikke hun skulle insistere på å få disse menneskene på bro med en gang så
de kunne hjelpe oss med et par nøkkelord fra kryssordet som har ridd oss som
en mare de siste dagene.
Ellers er det varierende føreforhold. Det skifter mellom nesten ikke noe
vind og ganske lite vind. En periode måtte vi berge genakeren da vi kunne se
flenger der den berørte salingshorn og radar hver gang den kollapset i
mangel av vind. Den ble lappet sammen på dekk mens vi måtte ty til motoren
et par timer for å slippe å bare ligge og drive.
Det går sakte men sikkert fremover, men jeg føler meg litt som de gamle
skilpaddene vi hadde den glede av å møte på Rodriges.
