9:11.85N 123:16.46E Vi valgte å gå til ankers for natten mens vi ennå har en mulighet. Dvs da vi kom til stedet vi hadde sett oss ut i et noe sparsomt kart var det andre som tydligvis hadde funnet ut at dette var en fin spot. Vi hadde nemlig plukket ut stedet der det lå dykkeresorts på rekke og rad med en mengde dertilhørende båter i bøyer. Ikke mye rom for oss, med andre ord. Vi fant likevel en mulig spot og gjorde ett forsøk på å ankre mens det ennå var noe lys. Ankeret satt ikke, og det viste seg at dybdene heller ikke var så gunstige. Derfor var vi frekke nok til å legge oss i en av de få ledige bøyene. Jeg hater å ligge i en bøye jeg ikke vet noe om. Her er det også både for mørkt og for dypt til å snorkle ned å sjekke tilstanden. Men nå var det alt blitt mørkt og vi var lystne på nok en sovende natt. Derfor håper vi at det ikke kommer en dykkebåt tøffende etter dagens nattdykk og at moringen holder. Vi har satt på ankeralarmen og har et titalls meter vi kan drive på hvis uhellet skulle være ute. Nå er det blikkstille, men det var det også i går kveld. Likevel våknet vi i løpet av natten av at det blåste opp. En av de mange bygene i området hadde nådd oss. Asia er kjent for plutselige vind- og regnbyger. I natt var vindmåleren oppe i 18 m/s. Liten storm begynner på 20. Det værste var over på ti minutter, men det er en uggen følelse i magen når vinden dreier 180 grader vekk fra den retningen vi har satt ankeret og ankerkjettingen står spent som en fiolinstreng. Det er mørkt, og det eneste vi har å forholde oss til er slepestreken (tracket vårt) på GPS- en. Den bør helst ikke fjerne seg fra ankerposisjonen som en rett strek ut i intet. Men ankeret holdt og etter ti minutter var det rolig igjen og vi kunne atter legge oss. Tar dog litt tid før uroen slipper ut av magen.
Camilla har for øvrig blitt skikkelig ipad-frelst. Etter at vi i hele Stillehavet har slitt med å finne internett, og har gått gatelangs på jakt etter en kafe eller bar med nettilgang, har vi nå fått simkort til ipadene. Vi kjøper en slags ring kontantkort og vips er vi på nett. På seilasen nedover ble Camilla helt i ekstase da hun så at vi fikk inn fem streker med 3G, og det er full pott. I en lang tirade av lovprising av ipad fikk hun kjøpt en times nettilgang og ringt hjem med skype. Det funket! Helt siden dette skjedde kan hun plutselig bryte ut i et "jeg digger ipad" og "gjett om jeg skal ha fast internettabonnement på ipad når jeg kommer hjem". Vi gikk så nærme land vi turte for å holde på 3G-dekningen. Jeg fikk også kjøpt en time og ringte mor, far, søster og bror uten hell. Med litt hurtig hoderegning med tidssoner skjønte jeg hvorfor. Tidspunktet jeg kom fram til var det samme som når barnetoget går fra Marienlyst i Drammen hver 17. mai. Dermed stod nok hele banden utenfor Bragernes kirke med flagg i hånden, fine bunader og striglede dresser og speidet mot brua for å få øye på politimesteren som går først i toget. Jeg rekker nok ikke neste tog, men året etter er jeg også på plass med fin bunad og en hud som har blitt like blek som alle andre blekansikter.
