BOHICA
Flow
Fri 13 Sep 2013 06:00
regi av Forsvaret lærte jeg begrepet BOHICA. Det ble brukt for å forklare
hvordan de ansatte i en organisasjon under utviklingskulle takle de stadige
endringene som ble tredd nedover hodene deres. Bend Over Here It Comes
Again. Jeg er nå overbevist om at vedkommende som kom på å bruke dette
begrepet har deltatt på en tidligere bantningsresa over det Indiske osean.
Vårt siste døgn har i stor grad vært preget av dette. Båten får inn en diger
bølge aktenfra og blir presset opp mot vinden slik at neste bølge treffer
nesten tvers på båten. Bølgen smeller i skutesiden, båten legger seg over,
og BOHICA! 50 liter salt temperert vann skyller inn i cocpit. Så kommer
returen fra styrbord. Båten legger seg over til den andre siden. BOHICA! 30
liter vann skyller inn fra bølgen som er i ferd med å passere. Jeg sitter
der i min seilburka, med bare en liten spalte åpen til øynene, og er klar.
Min seilburka er ikke designet for at blikk fra fremmede menn skal prelle
av, men snarere for å prelle av mest mulig vann på kortest mulig tid. Det
funker høvelig greit. Blir dog noe fuktig i baken siden jeg slingrer fram og
tilbake på benken og gnir vannet godt inn i gore texen. Kaldt er det også
når vannet fordamper og gjør min seilburka om til en kjøleboks.
Så er det dårlig nytt fra gårsdagen. Da vi i en periode fikk vinden mer
aktenfra, tok vi ned tryseilet og satte en del av genoaen . Vi suste av
gårde i 7-8 knop! God stemning. Vi vet vi må være forsiktige med genoaen,
men tenkte at dette måtte den klare. Det gjorde den derimot ikke, for lenger
ut på dagen kunne vi se en liten lysstrime midt på seilet. Lys betyr hull og
ikke bra. Klok av skade rullet vi hurtig resten inn for ikke å få en lang
revne denne gang. Vi måtte sette hardværsfokka igjen, og stemningen sank i
takt med farten. Vi klarer ikke mer enn 6 knop med det seilet. Men for all
del, seks knop er bra. Det er bare litt bittert når en vet at det kunne vært
så mye mer. Planen er å ta hele seilet ned lenger ut i uka når det
forhåpentligvis blåser mindre, og sy den lille flengen for hånd. Slik jeg
kunne se fra cocpit var det ikke i forbindelse med noen søm, bare duken, og
det kan tyde på at den begynner å bli så tynnslitt at det bare er nytt seil
som gjelder. Vi får vente å se.
Ellers er stemningen tilbake på topp, og hele mannskapet har fått seg et forfriskende bøttebad i indisk havvann på hekken.
Nå hører jeg igjen lyden av vann som slår inn over cocpit. BOHICA fra the Flow girls.