07:26.01n 147:28.89e Dilemmaet om å komme til Lamotrek om natten har løst seg av seg selv. Vinden forsvant helt i går kveld, så vi har ligget og mer eller mindre duppet i krypfart. Da vinden døde helt hen, og vi var lei av seil som slo, måtte vi bite i det sure eplet og starte motoren for i det hele tatt å rekke fram i dagslys. Vanligvis misliker jeg temmelig sterkt å måtte gå for motor, men vi er begge bare glade til for at det ikke er så stor sjø og mye vind som vi hadde på vei til Pohnpei. Regnet har gitt seg, så det har vært et ganske så behagelig døgn. Fisk har vi fått også. En Wahoo ville haike med oss rundt lunsjtider i dag. Det ble idel glede om bord, for Wahoo er en delikatesse. Vi ble så oppstemt av vi helt glemte å ta vekten på fisken. Derimot kan vi opplyse om at vi fikk ut 4,5 kg ferdige fileter. Vi gleder oss til middag! Det 4-stjerners gigantkryssordet som har forfulgt oss de siste dagene begynner å ta form. Jeg er jommen glad mor har utrustet oss med nye spesial kryssordblyanter og viskelær. Viskelæret har fått kjørt seg litt, kan jeg røpe. Vi satt fast på de siste bitene og begynte å snakke stygt om alle som “jukser” med kryssordkjempen. Da kom vi på at vi jo også har en kryssordkjempe. Kjempe er kanskje å ta litt hardt i. Det er et lite lommehefte fra Hjemmet på kanskje 50 sider. Men vi fikk hjelp til et par fugler, elver og annet rask ingen av oss noen gang hadde hørt om. Nå gleder vi oss til å komme fram til Lamotrek i morgen tidlig.