Godteri rett etter frokost

Flow
Fri 4 Jul 2014 14:32
Posisjon klokken 1400 UTC: 44:17.16N 016:49.46W COG: 056 SOG: 5.2 Gjenværende distanse: 688
Etter nattevakten i dag var jeg stuptrøtt. Jeg hadde vært nødt til å purre Camilla på kvisten for å få revet storseilet, så hun fikk sove litt ekstra etter det. Vanligvis når Camilla kommer på vakt en gang etter 0800 har hun stått opp til en ny dag og nogenlunde uthvilt synes hun det er veldig kjedelig at jeg går rett og legger meg. Vanligvis lager jeg frokost og kaffe til henne først, men deretter er det ingen nåde mer. Rett i bingen! Hun forsøker seg alltid på å overtale meg, men jeg er som regel stup trøtt og kald og vil bare gå å legge meg et par timer. I dag var klokken bortimot 1000, og jeg hadde vært på vakt i åtte timer. Jeg var mer enn noen gang stuptrøtt og kald og var klar for å overta en godt oppvarmet køye. Camilla syntes det som vanlig var veldig kjedelig. Hun prøvde å lokke med at hun kunne lage te, og så kunne vi spille backgammon. Å spille spill var ikke akkurat det jeg var innstilt på akkurat da og takket pent nei. Så begynte hun å lokke med godteri. Vi kunne spise godteri mens vi spilte. Jeg takker igjen nei med stø kurs for bingen. På dette tidspunktet skjønner hun at jeg ikke kommer til å bite på. Da legger hun på at hun ikke skal spise godteri så jeg kan få hennes dose også. Til sist legger hun på rasjonen for i morgen også. Da sier jeg ja. Noe slikt kan ikke en godtemoms si nei til. Slik gikk det hen at jeg gikk stuptrøtt rett fra nattevakt til teslaberas med Camilla, godteri og Backgammon. Det var en pussig erfaring.

Ellers har vi fått sjøen mer inn fra låringa og det ruller veldig. Vi har revet storseilet helt inn og seiler bare for genoa. Det er lettere å forholde seg til når båten jager fra den ene siden til den andre hele tiden. Det er så mye rulling at ingen synes det er noen god ide å bakse med å sette spribommen nå. Det fungerer fint med ett seil, men vindstyrken varierer en del, så vi har revet en del for å slippe bakk i seilet i de verste kastene. Da går det kanskje ikke så fort som det kunne, men vi gidder ikke å sitte å følge med hele tiden.