00:51.27S 104:24.26E. Ankret opp etter å ha brukt 14 timer på et museskritt. Vi tok sjansen på å dra i kveldinga da det så ut til å stilne. Det begynte bra, men så begynte moroa. Det første som skjedde var at viftereima røk. Den hadde svidd seg helt. Antakelig hadde skruene som skal stramme den ristet  løs slik at den ble for slakk og begynte å spinne. Skjønner ikke når det har skjedd, for den har alltid nesten vært for stram. Men heldigvis er maskinisten supergod og byttet den i en fei etter at motoren var blitt kald nok for puselankene hennes. Well done.

 

Så begynte det med lyn og vindbyger. Vi trodde først det var kortvarig moro, men burde visst bedre. Elendigheten her er alrdi kortvarig! Den holder på ennå. Vi har krysset hele natten uten å komme særlig langt fra utgangspunktet. Takket være de første rolige timene med motorkjøring er vi ikke tilbake på samme ankringsplassen, men har forflyttet oss ca 30nm lenger sydover. Men lenger gikk det ikke. Er ikke sjanse i havet å kjempe mot dette. Heldigvis var denne øya her og vi kunne finne le for vinden.

 

Øya var befolket, og hadde vi ikke før fått ankeret på bunn så kom det en kano med en far og sine to sønner. De hadde med oss en hel bråte med kokosnøtter. De fikk komme om bord, og jeg måtte riste av meg  forferdelige vrangforestillinger jeg har om at “alle” indonesiere er enten pirater, korrupte eller begge deler. Det er slett ikke alle som titter ned i båten din for å finne ut om det er noe der de kan stjele. Jeg er ødelagt, og skammer meg.

 

Vi fant fram litt forskjellige gaver til dem som de først forsøkte å takke nei til. Virket som om de ønsket å vise at kokosnøttene var en gave og ikke et forsøk på salg eller bestikkelser for å oppnå noe. De kunne naturligvis  ikke et kløyva ord norsk, men samtalen gikk på et vis med fingerspråk, smil ord alle kkunne kjenne igjen: Good. Okey okey okey. Da jeg la over til norsk gikk det like fint.

 

Før øvrig kan jeg melde at vi er begge drittlei motvind i Asia og at Camilla alt har startet og planlegge juleferien i Puhket!

 

Værmelding kan vi bare droppe å laste ned, for den viser bare en brøkdel av sannheten likevel.

 

Grrrr fra oss