REISEBREV 2 - Sal Rei på Boa Vis ta - noen refleksjoner - og veie n videre
Around the world with Oda 2012 - 2015
Elisabeth Hval & Per Mandt
Thu 22 Nov 2012 15:32
16:09.82N
22:55.25W
CAP VERDE – BOA VISTA – SAL REI
Her ligger vi da – på femte dagen og skal være her i 11 dager til før
vi
treffer Finn Hugo. Da er det godt å ha lesestoff og en del ugjorte
arbeider
ombord. Lista er lang, men god tid gjør at vi lett tenker manjana – det
gjør
ihvertfall de fleste rundt oss. No stress er mantraet her – uansett hvor
vi
går. Likevel har vi først blitt lurt inn i en kunstforretning – så
stiger
kjøpepresset - Elisabeth får en gave fra Afrika og vi er straks solgt.
Vi
får trøste oss med at pengene går til noen som ikke har like mye som oss
–
og kjeder rundt halsen må vi jo begge ha når vi er i Afrika og mer og
mer
likner de fastboende i hudfarge
Vi ligger i en stor bukt med kritthvite strender innenfor - 50 meter
nord
for oss er en flott øy en en fort-ruin og ellers ingen bebyggelse, men
en
nydelig strand. I NV ligger den lille byen Sal Rei (ca 4000 av øyas
8000
innbyggere bor her) med det nødvendigste av hva man trenger et
fiskemarked,
fiskehavn hvor båtene dras på land og noen hyggelige, om enkle
spisesteder.
Bilene i brosteinsgatene eller sandgatene er store SUV eller
Landrovere -
og er det noe sted det er nødvendig så er det nok er. De fleste har 8
sitteplasser på lasteplanet og alle fungerer som taxi. Lettere å komme
seg
rundt og fram her enn i en hvilken som helst europeisk storby. (Akkurat
som
i SØ-Asia) Mer en halvparten av husene ser uferdig ut - og det er en
rekke
større bygg under oppføring, men liten aktivitet der. Helt i syd
på
stranden ligger Fritidsresor's store turistsentrer som vi ennå ikke
har
besøkt.
Timingen med overfart til Cap Verde var nok ikke den beste verken i
forhold
til været eller hvor lenge vi nå må vente på neste mannskap, men i
likhet
med mange andre langturseilere er det av og til flybilletter som
styrer
ruta. Vi tenkte nok at vi kunne bruke de 14 dagene her til å reise
mellom
øyene, men der tok vi litt feil. Vi kan godt reise herfra og til en
del
andre øyer, men da kommer vi ikke tilbake igjen uten å måtte krysse
lange
strekk mot tradewind som kommer fra NE. Det gidder vi ikke – så derfor
øver
vi oss i stedet på Live slow. Det blir uansett helt sikkert slik at
vi får
dårlig tid når vi skal kaste loss.
Overraskende har vi funnet en gedigen matbutikk – som har det meste av
det
vi trenger for en overfart, selv om det hadde vært ennå lurere og
handlet
dette på kanariøyene både prismessig og når det gjelder utvalg. Det
visste
vi før vi drog, men vi rakk det bare ikke og prioriterte
båtutbedringer
framfor mat og drikke.
VIDERE RUTE
Når det gjelder videre rute er vi veldig i tvil om hva vi gjør. Drømmen
er
fortsatt syd i syd-amerika og litt til, men mye tilsier at det kan bli
svært
dårlig tid når vi først ankommer kontinentet ved juletider – og deretter
bør
legge en hel verdensdel bak oss før vi når sommeren i Patagonia og
Antarktis
i løpet av januar – februar mnd. Det betyr mye og lang seiling – og
ikke
minst at vi reiser forbi en rekke flotte plasser som vi burde bruke
lengre
tid på. Vi skal heller ikke legge skjul på at vi vet Magellanstredet
opp
Chilekysten kan bli en tøff utfordring – og seks dager med vann over
dekk
på overfarten til Cap Verde har ikke akkurat gjort oss veldig lystne på
ennå
større utfordringer med et lite mannskap (2).
Vi er m.a.o. i tenkeboksen – og trenger ikke ta beslutningen før vi
har
krysset atlanteren. Kjenner jeg oss rett tror jeg det etter 2-3 uker i
sjøen
kan bli godt å ligge for anker et par uker og bare nyte
tilfredesstillelsen
ved å ha kommet over og teste ut det spennende livet på land og i en båt
som
ikke slingrer om natta.
En beslutning må vi imidlertid ta – og det er hvor vi skal gjøre landfall
–
dvs hva som blir første havn på den andre siden. Her er det flere
muligheter – i nord Natal eller Fortaleza – da bærer turen nordover
istedet
for sydover.
Eller vi kan velge Recife som ligger syd for det østlige hornet i Brasil
og
syd for ekvator – da har vi muligheter til å dra lenger syd og f.eks få
med
oss karnevalet i Salvador (mars mnd) eller ennå lenger syd til Rio
de
Janeiro (februar). Begge deler frister, men hvis vi ikke skal bruke et
år
ekstra bare på syd-amerika bør vi reise nordover langs kysten av
Sør-Amerika
istedet.
Da går turen fra Brasil til Fransk Guiana – Suriname – Guyana – Grenada
–
Martinique - Bonaire – Curacao – Aruba – Venezuela - Colombia –
Panama –
Galapagos. før et nytt stor veivalg skal tas – enten vestover til
Fransk
Polynesia (Marquesas-øyene) – eller sydover til Påskeøya.
Mulighetene er mange, men valgene vanskelig fordi man alltid må være på
rett
sted til rett tid. Det er derfor mulig at enkelte steder i ruta over
ikke
kan gjøres i den rekkefølgen – eller må seiles forbi pga fremherskende
vind
og strømretninger den tiden vi er der – eller pgs sikkerhetssituasjonen
i
landet. Vi er m.a.o. ikke arbeidsledige når det gjelder å planlegge
neste
trekk – og manglende internett de fleste steder gjør ikke situasjonen
enklere. Vi har imidlertid ressurser hjemme som bidrar når det er
nødvendig
og disse og andre som vil sende en hilsen, kan sende gratis
txt-meldinger
til vår satelittelefon fra http://messaging.iridium.com til tlf
+881631570543
DAGLIGLIV - ANKRING
Her nede blir det mørkt allerede ved 1800 tiden, mens sola står opp ca
0630.
Halvparten av mannskapet er jo som kjent natteranglere, men ofte har vi
nå
lagt oss ved 22-tida og endog før det for så å stå opp omtrent likt
med
sola.
De første nettene sov vi ikke så veldig godt – og den første natta hadde
vi
ankervakt hele natta med radar på for hele tiden å se avstanden til
båtene
rundt oss. Da hadde vi vind fra Nord Øst, men 1 meter svell fra
motsatt
retning og det rykket veldig i ankeret. Ankerkjettingen er festet til
ankervinsjen i enden, men i det kjettingen går ned i vannet er det
festet
til to tykke tau med en kjettingkrok – disse tauene er igjen festet
til
båtens kryssholt. Det er mao disse som tar hele belastningen fra
ankeret
når vindpress eller bølger røsker i båten. Ankerkroken som fester
ankerkjetting til disse tauene – åpnet seg etter 10 min i det tøffe været
og
all belastning kom direkte på ankervinsjen. Det er ikke bra – og vi
måtte
improvisere raskt. Fra Eivind i ElvstrømSails hadde vi fått med noen
meter
spectraline – 6- 8 mm flettet tau som er sterkt nok til å løfte et par
biler
om gangen. Vi bandt den 6 mm tykke taukjernen gjennom ankerkroken
og
kjettingen med et pålestikk – og det er denne tynne taustumpen som nå
holder
båten. Imponerende styrke!! Den er sterk som stålvaier, men tåler ikke
lys
og gnaging så vi sjekker hele tiden – i tillegg til at vi har laget en
helt
uavhengig backup med ennå kraftigere spectraline. Vind og bølger har nå
gitt
seg – vi har sjelden over 10 ms og kun svell på 0,5 meter så nå forlater
vi
båten timer om gangen og føler oss trygge.
Ankerbunnen her er et lappeteppe av sand og vulkansk fjell – så det tar
litt
tid å finne feste.
Andre langturseilere bør unngå den blanke ankerkroken som er lager at
to
S-formede stenger med ring i enden – den holder ikke mål – selv ikke
etter
en omgang i skrustikka hvor den ble bøyd tilbake igjen. Vi har bestilt
to
nye – denne gang fra Maritim – vi får se hva de klarer. Backup med kjerne
av
spectraline kan nok være lurt – uansett løsning, hvis man blir
liggende
lenge for anker eller venter dårlig vær. Vi stripset også kjettingen
fast
ved kabelaret slik at den ikke så lett hoppet av hvis alt det andre
ryker.
KONTAKT MED MARINE-POLICE
Siden vi allerede har fått visum til landet trenger vi ikke oppsøke
toll
eller imigrasjonsmyndigheter når vi skifter mellom øyene her, men
havnepolitiet må alltid oppsøkes umiddelbart. Vi kom på lørdag – og de var
i
følge boka vår stengt i helga. Mandag skulle de derfor vært oppsøkt, men
vi
synes det var greit å ikke dra på land denne dagen og hadde en del å
gjøre
ombord. Så fikk vi besøk av franskmannen som var ankret bak oss og som
vi
hadde passet båten til mens de var på land og vice versa. De hadde
kommet
samme dag som oss og oppsøkte politiet først tirsdag – de fikk en stor
bøtte
med kjeft..... Vi oppsøkte havnepolitiet onsdag og var temmelige nervøse
for
hvordan dette ville gå. Per var nybarbert med vannkjemmet hår – og
Elisabeth
er jo alltid vakker – så da var vi klare til å møte dem. Kontoret var
stengt
da vi fant ut hvor de holdt til. En lastebåt hadde kommet og de var i
full
gang med å sjekke denne. Båten lå inne på et lukket område, men
portvakta
slapp oss inn og vi huket de to konstablene akkurat da de var ferdig
med
jobben ombord. Spaserte så sammen med dem til kontoret hvor de var
mer
opptatt av en vannlekkasje i taket enn av oss – skjemaer til å fylle
ut
hadde de ikke – så vi ble bedt om å skrive alle data på et blankt
A4-ark
(TIPS: dette kunne vi like gjerne ha gjort på PC-ombord på forhånd).
Ingen
spurte når vi kom, og når vi fortalte at vi skulle være her i nesten 2
uker
til ble de veldig blide og ønsket oss en god ferie. M.a.o. – ingen vits i
å
ta sorgene på forskudd – vær hyggelig og ydmyk – og kle deg tekkelig.
KLESDRAKT
Det er spesielt å se hvor striglet de aller fleste er på Cap Verde.
Jentene
i særdeleshet – hårfrisyre og klær er alltid perfekt og det samme
gjelder
stort sett gutta. De er høyreiste og vakre begge kjønn. Spesielt er det å
se
kvinner som bærer tunge ting på hodet med en kroppsholdnking som
grasiøse
svaner. I går møtte vi en kvinne med en stor krurv med nyvaskede klær
på
hodet gående over veien helt oppslukt av å taste på en iphone.
Kvinner
klarer tydeligvis å ha mer enn en tanke i hodet samtidig, her
også....
FISKE
Det går stadig små båter forbi oss ut på feltet som ligger rett utenfor
oss.
Tunafisk er dagligvare her – en kg fersk tunabiff koster ca 50 kroner.
Vi
skal prøve det på grillen en dag. Grillen står bak på båten, men siden
det
blåser så mye hele tida – er vi nok litt i tvil om hvor effektiv den
vil
være. Vi kjøpte skikkelig fiskeutstyr på Grand Canari, men har ennå
ikke
fått satt på line og testet det. Vi skal imidlertid garantert få snøret
ut
når vi forlater dette stedet på vei mot Sao Nicaloa og Mindelo på Sao
Vicente.
Vi hadde snøret på en mindre stang ute fra Sal til Boavista uten å få noe
–
og vi glemte at vi hadde stanga ute når vi ankret... sluken ble reddet,
men
snøret 100m kortere...
VERDEN ER LITEN
Søndag traff vi som tidligere meddelt Eva Tomine, Kristin og Kristian på
en
flott strandcafe rett innenfor der båten ligger oppankret. Det ble et
hyggelig møte! Neste dag traff vi et engelsk par som fortalte at de
hadde
truffet Eva Tomine og et norskt par – da de fikk høre at vi var “family”
var
de enige om at verden ikke var stor.... noe vi har registrert for
lengst.
Mon tro hvem vi treffer over atlanteren – eller i Sør-Amerika?
JULEFORBEREDELSER
Etter at vi forlot Kanariøyene er det lite som minner oss om den kommende
julehøytid her. I butikkvinduene finner vi stort sett bare sekker med ris og
kanner med matolje, samt noen bildeler av og til. Vi går kun i shorts døgnet
rundt og har lite smak av høst og vinter. På julaften vet vi heller ikke om vi
er i rom sjø eller har kommet til land, men sannsynligvis er vi i Brasil. Gaver
derimot har gode hjelpere på Hønefoss hjulpet oss med så barna i familien er
ikke glemt og nettbak er en fin oppfinnelse. Når det gjelder mat derimot – har
familie sørget for å sende med julemarsipan (det er noe igjen), rakfisk og
aquavit, og vi har visse forhåpninger om at påmønstret matros har med seg
pinnekjøtt. Oss i mellom er vi enige om at den beste julegaven er hverandre og
turen! Oda har har fått julegaven i år, og skipper håper på en skikkelig tunfisk
før vi kommer til land. Hvis matrosen også har med seg wasabi – blir det
tunasushi!
TIL JAKOB
Hva synes du om mulig ruteendring – er den mer passende for en gammel
mann
på 62? – Fram mot Panama?
TIL ALF
Panama – Galapagos – før april / mai? (inklusiv selve kanalen)
KONTAKTINFO:
http://messaging.iridium.com til tlf +881631570543
eller bare ringe oss på +881631570543
Fram til 4.12 mulig med sms til 92202172 / 92202152
Epost med BARE REN TEKST INGEN VEDLEGG (som bilder etc) til
sy-oda(a)mailasail.com NB DETTE ER VELDIG VIKTIG, HVIS
IKKE FÅR VI IKKE
NED VÆRMELDINGER
NB Satelittelefon virker ikke med ekstern antenne – så det er kun når
vi
holder den i hånden utendørs vi mottar tlf eller sms. Men sms lagres
og
kommer fram – send sms før du ringer.
|