REISEBREV 2 - Sal Rei på Boa Vis ta - noen refleksjoner - og veie n videre

Around the world with Oda 2012 - 2015
Elisabeth Hval & Per Mandt
Thu 22 Nov 2012 15:32
16:09.82N
22:55.25W
 
CAP VERDE – BOA VISTA – SAL REI
Her ligger vi da – på femte dagen og skal være her i 11 dager til før vi
treffer Finn Hugo.  Da er det godt å ha lesestoff og en del ugjorte arbeider
ombord. Lista er lang, men god tid gjør at vi lett tenker manjana – det gjør
ihvertfall de fleste rundt oss. No stress er mantraet her – uansett hvor vi
går. Likevel har vi først blitt lurt inn i en kunstforretning – så stiger
kjøpepresset - Elisabeth får en gave fra Afrika og vi er straks solgt. Vi
får trøste oss med at pengene går til noen som ikke har like mye som oss –
og kjeder rundt halsen må vi jo begge ha når vi er i Afrika og mer og mer
likner de fastboende i hudfarge
Vi ligger i en stor bukt med kritthvite strender innenfor - 50 meter nord
for oss er en flott øy en en fort-ruin og ellers ingen bebyggelse, men en
nydelig strand. I NV ligger den lille byen Sal Rei (ca 4000 av øyas 8000
innbyggere bor her) med det nødvendigste av hva man trenger et fiskemarked,
fiskehavn hvor båtene dras på land og noen hyggelige, om enkle spisesteder.
Bilene i brosteinsgatene eller sandgatene er store SUV eller Landrovere  -
og er det noe sted det er nødvendig så er det nok er. De fleste har 8
sitteplasser på lasteplanet og alle fungerer som taxi. Lettere å komme seg
rundt og fram her enn i en hvilken som helst europeisk storby. (Akkurat som
i SØ-Asia) Mer en halvparten av husene ser uferdig ut - og det er en rekke
større bygg under oppføring, men liten aktivitet der.  Helt i syd på
stranden ligger Fritidsresor's store turistsentrer som vi ennå ikke har
besøkt.
 
Timingen med overfart til Cap Verde var nok ikke den beste verken i forhold
til været eller hvor lenge vi nå må vente på neste mannskap, men i likhet
med mange andre langturseilere er det av og til flybilletter som styrer
ruta. Vi tenkte nok at vi kunne bruke de 14 dagene her til å reise mellom
øyene, men der tok vi litt feil. Vi kan godt reise herfra og til en del
andre øyer, men da kommer vi ikke tilbake igjen uten å måtte krysse lange
strekk mot tradewind som kommer fra NE. Det gidder vi ikke – så derfor øver
vi oss i stedet på Live slow.  Det blir uansett helt sikkert slik at vi får
dårlig tid når vi skal kaste loss.
Overraskende har vi funnet en gedigen matbutikk – som har det meste av det
vi trenger for en overfart, selv om det hadde vært ennå lurere og handlet
dette på kanariøyene både prismessig og når det gjelder utvalg. Det visste
vi før vi drog, men vi rakk det bare ikke og prioriterte båtutbedringer
framfor mat og drikke.
 
VIDERE RUTE
Når det gjelder videre rute er vi veldig i tvil om hva vi gjør. Drømmen er
fortsatt syd i syd-amerika og litt til, men mye tilsier at det kan bli svært
dårlig tid når vi først ankommer kontinentet ved juletider – og deretter bør
legge en hel verdensdel bak oss før vi når sommeren i Patagonia og Antarktis
i løpet av januar – februar mnd. Det betyr mye og lang seiling – og ikke
minst at vi reiser forbi en rekke flotte plasser som vi burde bruke lengre
tid på. Vi skal heller ikke legge skjul på at vi vet Magellanstredet opp
Chilekysten kan bli en tøff utfordring – og  seks dager med vann over dekk
på overfarten til Cap Verde har ikke akkurat gjort oss veldig lystne på ennå
større utfordringer med et lite mannskap (2).
 
Vi er m.a.o. i tenkeboksen – og trenger ikke ta beslutningen før vi har
krysset atlanteren. Kjenner jeg oss rett tror jeg det etter 2-3 uker i sjøen
kan bli godt å ligge for anker et par uker og bare nyte tilfredesstillelsen
ved å ha kommet over og teste ut det spennende livet på land og i en båt som
ikke slingrer om natta.
 
En beslutning må vi imidlertid ta – og det er hvor vi skal gjøre landfall –
dvs hva som blir første havn på den andre siden. Her er det flere
muligheter – i nord Natal eller Fortaleza – da bærer turen nordover istedet
for sydover.
Eller vi kan velge Recife som ligger syd for det østlige hornet i Brasil og
syd for ekvator – da har vi muligheter til å dra lenger syd og f.eks få med
oss karnevalet i Salvador (mars mnd) eller ennå lenger syd til  Rio de
Janeiro (februar). Begge deler frister, men hvis vi ikke skal bruke et år
ekstra bare på syd-amerika bør vi reise nordover langs kysten av Sør-Amerika
istedet.
Da går turen fra Brasil til Fransk Guiana – Suriname – Guyana – Grenada –
Martinique -  Bonaire – Curacao – Aruba – Venezuela - Colombia – Panama –
Galapagos. før et nytt stor veivalg skal tas – enten vestover til Fransk
Polynesia (Marquesas-øyene) – eller sydover til Påskeøya.
 
Mulighetene er mange, men valgene vanskelig fordi man alltid må være på rett
sted til rett tid. Det er derfor mulig at enkelte steder i ruta over ikke
kan gjøres i den rekkefølgen – eller må seiles forbi pga fremherskende vind
og strømretninger den tiden vi er der – eller pgs sikkerhetssituasjonen i
landet.  Vi er m.a.o. ikke arbeidsledige når det gjelder å planlegge neste
trekk – og manglende internett de fleste steder gjør ikke situasjonen
enklere. Vi har imidlertid ressurser hjemme som bidrar når det er nødvendig
og disse og andre som vil sende en hilsen, kan sende gratis txt-meldinger
til vår satelittelefon fra http://messaging.iridium.com  til tlf
+881631570543
 
DAGLIGLIV - ANKRING
Her nede blir det mørkt allerede ved 1800 tiden, mens sola står opp ca 0630.
Halvparten av mannskapet er jo som kjent natteranglere, men ofte har vi nå
lagt oss ved 22-tida og endog før det for så å stå opp omtrent likt med
sola.
De første nettene sov vi ikke så veldig godt – og den første natta hadde vi
ankervakt hele natta med radar på for hele tiden å se avstanden til båtene
rundt oss. Da hadde vi vind fra Nord Øst, men 1 meter svell fra motsatt
retning og det rykket veldig i ankeret. Ankerkjettingen er festet til
ankervinsjen i enden, men i det kjettingen går ned i vannet er det festet
til to tykke tau med en kjettingkrok – disse tauene er igjen festet til
båtens kryssholt.  Det er mao disse som tar hele belastningen fra ankeret
når vindpress eller bølger røsker i båten. Ankerkroken som fester
ankerkjetting til disse tauene – åpnet seg etter 10 min i det tøffe været og
all belastning kom direkte på ankervinsjen. Det er ikke bra – og vi måtte
improvisere raskt. Fra Eivind i ElvstrømSails hadde vi fått med noen meter
spectraline – 6- 8 mm flettet tau som er sterkt nok til å løfte et par biler
om gangen.  Vi bandt den 6 mm tykke taukjernen gjennom ankerkroken og
kjettingen med et pålestikk – og det er denne tynne taustumpen som nå holder
båten. Imponerende styrke!! Den er sterk som stålvaier, men tåler ikke lys
og gnaging så vi sjekker hele tiden – i tillegg til at vi har laget en helt
uavhengig backup med ennå kraftigere spectraline. Vind og bølger har nå gitt
seg – vi har sjelden over 10 ms og kun svell på 0,5 meter så nå forlater vi
båten timer om gangen og føler oss trygge.
Ankerbunnen her er et lappeteppe av sand og vulkansk fjell – så det tar litt
tid å finne feste.
Andre langturseilere bør unngå den blanke ankerkroken som er lager at to
S-formede stenger med ring i enden – den holder ikke mål – selv ikke etter
en omgang i skrustikka hvor den ble bøyd tilbake igjen. Vi har bestilt to
nye – denne gang fra Maritim – vi får se hva de klarer. Backup med kjerne av
spectraline kan nok være lurt – uansett løsning, hvis man blir liggende
lenge for anker eller venter dårlig vær. Vi stripset også kjettingen fast
ved kabelaret slik at den ikke så lett hoppet av hvis alt det andre ryker.
 
KONTAKT MED MARINE-POLICE
Siden vi allerede har fått visum til landet trenger vi ikke oppsøke toll
eller imigrasjonsmyndigheter når vi skifter mellom øyene her, men
havnepolitiet må alltid oppsøkes umiddelbart. Vi kom på lørdag – og de var i
følge boka vår stengt i helga. Mandag skulle de derfor vært oppsøkt, men vi
synes det var greit å ikke dra på land denne dagen og hadde en del å gjøre
ombord. Så fikk vi besøk av franskmannen som var ankret bak oss og som vi
hadde passet båten til mens de var på land og vice versa. De hadde kommet
samme dag som oss og oppsøkte politiet først tirsdag – de fikk en stor bøtte
med kjeft..... Vi oppsøkte havnepolitiet onsdag og var temmelige nervøse for
hvordan dette ville gå. Per var nybarbert med vannkjemmet hår – og Elisabeth
er jo alltid vakker – så da var vi klare til å møte dem. Kontoret var stengt
da vi fant ut hvor de holdt til. En lastebåt hadde kommet og de var i full
gang med å sjekke denne. Båten lå inne på et lukket område, men portvakta
slapp oss inn og vi huket de to konstablene akkurat da de var ferdig med
jobben ombord. Spaserte så sammen med dem til kontoret hvor de var mer
opptatt av en vannlekkasje i taket enn av oss – skjemaer til å fylle ut
hadde de ikke – så vi ble bedt om å skrive alle data på et blankt A4-ark
(TIPS: dette kunne vi like gjerne ha gjort på PC-ombord på forhånd). Ingen
spurte når vi kom, og når vi fortalte at vi skulle være her i nesten 2 uker
til ble de veldig blide og ønsket oss en god ferie. M.a.o. – ingen vits i å
ta sorgene på forskudd – vær hyggelig og ydmyk – og kle deg tekkelig.
 
KLESDRAKT
Det er spesielt å se hvor striglet de aller fleste er på Cap Verde. Jentene
i særdeleshet – hårfrisyre og klær er alltid perfekt og det samme gjelder
stort sett gutta. De er høyreiste og vakre begge kjønn. Spesielt er det å se
kvinner som bærer tunge ting på hodet med en kroppsholdnking som grasiøse
svaner. I går møtte vi en kvinne med en stor krurv med nyvaskede klær på
hodet gående over veien helt oppslukt av å taste på en iphone. Kvinner
klarer tydeligvis å ha mer enn en tanke i hodet samtidig, her også....
 
FISKE
Det går stadig små båter forbi oss ut på feltet som ligger rett utenfor oss.
Tunafisk er dagligvare her – en kg fersk tunabiff koster ca 50 kroner. Vi
skal prøve det på grillen en dag. Grillen står bak på båten, men siden det
blåser så mye hele tida – er vi nok litt i tvil om hvor effektiv den vil
være. Vi kjøpte skikkelig fiskeutstyr på Grand Canari, men har ennå ikke
fått satt på line og testet det. Vi skal imidlertid garantert få snøret ut
når vi forlater dette stedet på vei mot Sao Nicaloa og Mindelo på Sao
Vicente.
Vi hadde snøret på en mindre stang ute fra Sal til Boavista uten å få noe –
og vi glemte at vi hadde stanga ute når vi ankret... sluken ble reddet, men
snøret 100m kortere...
 
VERDEN ER LITEN
Søndag traff vi som tidligere meddelt Eva Tomine, Kristin og Kristian på en
flott strandcafe rett innenfor der båten ligger oppankret. Det ble et
hyggelig møte! Neste dag traff vi et engelsk par som fortalte at de hadde
truffet Eva Tomine og et norskt par – da de fikk høre at vi var “family” var
de enige om at verden ikke var stor.... noe vi har registrert for lengst.
Mon tro hvem vi treffer over atlanteren – eller i Sør-Amerika?
 
JULEFORBEREDELSER
Etter at vi forlot Kanariøyene er det lite som minner oss om den kommende julehøytid her. I butikkvinduene finner vi stort sett bare sekker med ris og kanner med matolje, samt noen bildeler av og til. Vi går kun i shorts døgnet rundt og har lite smak av høst og vinter. På julaften vet vi heller ikke om vi er i rom sjø eller har kommet til land, men sannsynligvis er vi i Brasil. Gaver derimot har gode hjelpere på Hønefoss hjulpet oss med så barna i familien er ikke glemt og nettbak er en fin oppfinnelse. Når det gjelder mat derimot – har familie sørget for å sende med julemarsipan (det er noe igjen), rakfisk og aquavit, og vi har visse forhåpninger om at påmønstret matros har med seg pinnekjøtt. Oss i mellom er vi enige om at den beste julegaven er hverandre og turen! Oda har har fått julegaven i år, og skipper håper på en skikkelig tunfisk før vi kommer til land. Hvis matrosen også har med seg wasabi – blir det tunasushi!
 
TIL JAKOB
Hva synes du om mulig ruteendring – er den mer passende for en gammel mann
på 62? – Fram mot Panama?
TIL ALF
Panama – Galapagos – før april / mai? (inklusiv selve kanalen)
 
 
KONTAKTINFO:
 
http://messaging.iridium.com til tlf +881631570543
 
eller bare ringe oss på +881631570543
 
Fram til 4.12 mulig med sms til 92202172 / 92202152
 
Epost med BARE REN TEKST INGEN VEDLEGG (som bilder etc)  til
sy-oda(a)mailasail.com   NB DETTE ER VELDIG VIKTIG,  HVIS IKKE FÅR VI IKKE
NED VÆRMELDINGER
 
 
NB Satelittelefon virker ikke med ekstern antenne – så det er kun når vi
holder den i hånden utendørs vi mottar tlf eller sms. Men sms lagres og
kommer fram – send sms før du ringer.