Vi kom hit i lørdags, 8. August. Vi hadde en flott seilas, en perfekt seilas faktisk. Solen skinte fra en blå himmel, havet lå flat og vinden kom inn på skrå bak fra. Det tok oss ca 5timer og vi fisket hele veien, men fikk ikke noe. Jeg begynte å føle meg litt uvel når vi nærmet oss øya men tenkte ikke så mye på det.

Alle øyene her er som skatter. De er så majestetiske og vakre og samtidig mystiske. Tåken lå som et tynt slør når vi kjørte inn gjennom passet og solen begynte gå ned, man blir lett trollbundet.

Vi kastet anker på 5meters dybde og det satte seg fint med en gang. Nå ligger vi ankret utenfor en slik øy som er som bakgrunnsbild på mange pc:er. En liten sand øy med palmer, i et grønt hav.  

Helge fikk lage maten, jeg følte meg litt kvalm og sliten… Vi spiste og så på en film men maten ville ikke finne seg til ro der nede.  På natten våknet jeg av at det krøp i hele kroppen jeg måtte OPP! Jeg var varm og svimmel, maten ville opp, magen streika. Kroppen fikk gjøre det den ville, jag var bare tilstede av og til. Var varm som en ovn og hadde så vondt i kroppen at jeg grina. På morran klarte jeg å gå inn til sengen, der har jeg siden legat i to døgn med feber og vondt i kroppen, halsen, ørene,  øynene, håret, magen ja alt. Kjære venner, dengue feber.  Helge har vært en super pleier og gitt meg kalde kluter på pannen og vann.  Han leste i bøker for å finne ut hva man skal gjøre. At de kommer av mygg visste vi og misstenker pilatesen for utbruddet.  Det har vært mange fall av dengue her nå, så det var vel bare et spørsmål om tid. I bøkene leste han at dengue feber blir spredt av dag mygg og gir et feberig illebefinnende med hodepine, halsvondt og sterke muskel smerter. Det ligner på en sterk influensa.  Sykdommen kalles også ”break down fever”  for det er sånn man føler seg.  Det finnes ikke noe vaksine eller botemiddel mot det uten selvpleie er Paracetamol, masse vann og hvile.  Sykdommen varer mellom 5-15 dager. Selvfølgelig hadde vi koll på feberen og var klare til å dra til lege hvis det ble verre. Men allerede andre dagen følte jeg meg bedre og i dag er feberen vekk og det er bare magen som gjør vondt. Jeg sa allerede første dagen at – Jeg satser på det der med fem dager. Hege har også vært nøye med at jeg skal spise noe hver dag, ordentlig mat, og det har nok også hjulpet.  Men jeg er fortsatt slapp og bli trøtt av minste lille pluss støle muskler, som etter for mye terning.  Vi er begge glade at det gikk over så fort og håper at ingen skal få det!!

Det var den triste delen. Den morsomme delen er at det er super fint her. Vi har jo ikke rukket å utforske noe særlig enda men Helge har snorklet litt og det er masse fisk. Det er et hotell her der man kjøper skilpadder som fastnat i fiskegarn eller blitt skadet på andre måter og sen tar man hånd om de til de er sterke nok å slippes ut i det fri igjen. Man kan adoptere enn og gi den et navn så får man info om hvordan det går for den etterpå.

I mens jeg har vært i feber verden har Helge limt vinduene på dekk. De har lekt vann og trengte sårt litt pleie.

I dag skal vi ta jolla inn til motu’n, sand øya og kanskje vi drar videre til BoraBora i morra, det er bare 4 timers seilas. Der skal vi slappe av, bli sterke igjen og vente på besøk!!! Anne-Lene kommer til BoraBora og skal seile med oss til Cook Islands!! Vi gleder oss masse!

Masse klemmer

Therese og Helge