Ha'apai, Tonga

With the wind in Coquelicot
Therese Molander / Helge Larsen
Mon 26 Oct 2009 00:43
20:00.50S 174:46.28W
 
Hi friends!!
 
So, it's time to say Good Bye to Tonga, for this time, and set sails for Fiji. Ha'apai has been great, it's so beautiful. The sandy islands full of coconuts and lovely beaches. We have been hanging out with Canela and Qovop but yesterday it was time to say good bye to them too. They are heading to Tongatapo and then to New Zealand, like all other sailiors.... I think we are the only ones that goes to Fiji. But the good news is they all are coming there next year :)
 
We went to the main town of Ha'apai to check out and get some fresh vegetables. The markets here in Tonga are great. They have sweet pepers, carrots, potatoes, tomatoes..you name it. After town we headed south to spend some time on these beautiful islands. We were lucky and cought another Dorado on the way so we had a good BBQ on Canela when we arrived. Next stop was just one hour away were some of the guys were surfing, while the rest of us were playing volleyball on the beach, eating coconuts :)
Life is so hard sometimes :)
 
Today we had some visitors. First a local motorboat came by and wanted to borrow some tools. They tryed to go long side with us but there engin died and they didn't even had tools to remove the plug, so they could clean it again. Helge had to go out to them in our dingie to help them. He gave them a new spark plug. You can guess they were happy :) Then two joung guys came by, in a small duggout canoe. After talking a while we gave them a snorkling mask som flour and milkpowder. It was easy to see that these people doesn't have much at all. Both boats said -God bless you.
The two joung guys didn't like my tattoo on my foot and when I said I have more they just shaked there heads. I asked them why they didn't like tatoos and they said -Because the body is the tempel of God and you should not destroy it. It's so amazimg to meet different cultures. Compare this to Marquesas where tattoos were a big part of the culture and history, something everybody had.
 
It's sad our journey are coming to an end, but it will be so good to come home too. It has been great 13 months so far and we will make the last one good too, but now it's time for a break :) The world is still out there, so after some time in "civilization" we will be ready for more :)
 
Time to set sails for the last long sail of this trip!
 
Best
Therese and Helge
 
And now in Norwegian.....
 
 
Hei der hjemme eller hvor dere er :)
 

Dette er vakkert vil jeg love. Foran oss har vi en liten øy der palmene står tett i tett, vannet er turkist og korallene er helt UTROLIGE!! Vi har aldri sett noe lignende. Endelig levende korall i uendelig antall og farger. Tidligere under reisens gang har vi sett rev der deler av korallene vært levende men det har vært brune og grå partier også. Vi har trodd det er normalt, men nå etter å ha snorklet her skjønner vi at det er slik korall skal se ut. Det er slik havet skal være, friskt, klart levende.

Når vi kom til byen ble vi positivt overrasket av det flotte grønnsaksmarkede. De hadde tomat, gulrot, erter, melon, agurk…ja alt vi kunne trenge. Vi fant til og med egg i en butikk. En annen båt vi møtt sa at det ikke fantes noe i byen, så dette var virkelig som julaften. Men vi måtte gå rundt i alle butikkene for å finne det vi ville ha. Byen så sliten ut. Husene var i dårlig sand og det var lett å se at menneskene var fattige. Men det fantes en liten Yacht Club. For dere som tror at en Yacht Club er en flott bar med rike båtfolk kan jeg fortelle dere at slik er det ikke. Vi trodde også det før vi dro men jo lengre vi reiser jo mindre virker club’ene å bli J Denne hadde en seiler startet og den fungerte som bar, restaurant og kino. På kvelden dro vi inn for å ringe og spise. Da viste de Titanic på TVn og byens alle barn satt utenfor rekkverket og så på. Så fort det var noen som klinte på filmen eller viste hud ble det stor latter blant tilskuerne.

Neste dag satte vi seil sør over for å møte opp med Canela og Qovop igjen. På vei ned fanget vi en flott Dorado igjen så det ble BBQ på Canela når vi kom fram. Neste dag snorklet vi litt før vi atter satte seil men denne gangen var ankringsplassen bare en times seiling unna. Det er der vi er nå og for å uttrykke meg så tydelig som mulig... Ha’apai er fantastisk! Ankringsplassen vi er på nå er bare helt nydelig. Vi har vært og sett på gutta boys når de har surfet og sen har vi vært på stranden og spilt volleyball. Når vi blitt for varme har vi funnet en kokosnøtt og drukket dess vann og spist kjøttet. De andre båtene er flinke til å spearfiske så de har dratt ut til et rev og fisket det vi trengt til lunsj og middag. Livet vi hatt på stranden her har vært helt perfekt. Vi har fått all mat vi trengt av naturen, været har vært super og i lag med gode hyggelige venner….vi har kosa oss gløgg i hjel. Men i går måtte vi si Ha det til guttene i Canela og Qovop da de skal seile ned til Tongatapo og så til New Zealand. Det har vært kjempe kul å henge sammen med dem og vi kommer til å savne de. Vi har spist sammen hver dag, middag og lunsj, sett på film og hver dag har vi hatt minst en runde med UNO J

I dag fikk vi besøk av to lokale båter. Først kom en liten motorbåt. De prøvde å legge seg ved siden av oss for å låne verktøy men motoren deres døde. De trengte å ta ut pluggen for å rense den men kom ikke helt fram. Så Helge slengte seg i jolla og kjørte ut til de for å hjelpe til. Helge gav dem en ny plugg. De ble veldig glade og var utrolig takknemlige. Helge ble velsignet da de sa –God bless you. Neste båt som kom var to unge brødre i en ut hogd kano. De ble en stund og vi snakket litt om livet her og om tatoveringer. De så nemlig tatoveringen jeg har på foten og de likte den ikke. Så spurte jeg hvorfor de ikke liker tatoveringer og da sa de at kroppen er Guds tempel og man skal ikke ødelegge den. Det er så spennende å reise og møte ulike kulturer. Sammenlign dette med Marquesas (som jo også er en øy i stillehavet) der tatoveringer er en stor og viktig del av både kulturen og historien. Det var lett å se at de som bor her på øya ikke har mye, så vi gav guttene mel, melkepulver og en dykkermaske. De ble utrolig glade og sa –God bless you. Ene dagen når jeg gikk langs stranden møtte jeg et par og vi snakket litt. Jeg spurte om det er mange som bor her på øya og de sa at det er 100familier. Vi som trodde vi kommet til en øde øy J

I dag skal vi sette seil mot Fiji. Dette er den siste ”lange” seilasen for denne gang. Vi regner med at det kommer ta ca fire dager og senere må vi seile bare i dagslys for i Fiji er det masse rev og øyer som gjør det vanskelig å seile om natta. Vi har hatt 13 fantastiske måneder så langt og vi skal prøve å gjøre den siste til enda en bra måned.

Takk for nå, så skriver vi snart igjen!

Hilsener
Therese og Helge