Nuie , eventyrs øya som har alt: Hvaler, grotter, natur lige pooler og IS!
With the wind in Coquelicot
Therese Molander / Helge Larsen
Wed 30 Sep 2009 22:08
Hei igjen!
Som om ikke Beveridge reef var nok eventyr, nei det var da ikke noe
sammenlignet med Nuie. For wow for et sted!!!
Det ble som Anita og jeg ville, vi dro videre neste dagen fra BR. Vi hadde
flott vær til og begynne med, sol og vind med sjø inn på skrå bak i fra.
Men så skiftet det selvfølgelig (typisk når man har en om bord som ikke er
i form) så det ble mer vind, båten krengte og det kom regnbyger. Men vi
holdt mot og øyner åpne, det var jo bare en natts seilas og det var deilig
å vite. På veien ble det action må dere tro. Rett som det var dro det ut
på lina bak båten og vi så noe stort og fargerikt plaske bak båten. Helge
og Anders dro og dro, gjorde seg klare med kroken og kniven. Litt etterpå
hadde vi en stor flott mahi mahi om bord mmmmums!! En flott fisk 139cm
lang og ca 12-15kg. Nice!! Det ble thai inspirerte nudler med curry og
kokosmelk til kvels…og mahi mahi så klart :)
Når vi nærmet oss Nuie neste dag var det først vanskelig å se øya i
dønningene. –Den er jo padde flat. Kom det fra noen –Men ser flott ut. Kom
det fra en annen. Visst var øya flat, men så svær den så ut. Vet ikke helt
hva vi hadde forventa oss, men Nuie var mye større enn det. Allerede på
hold så hun eventyrlig ut. Vannet som slo opp langs den bratte kystlinjen
hennes. Fjellet i en gul grå nyanse med grønn frodig skog på toppen. Vi
gledet oss sånn til å komme fram.
Jeg kalte opp Nuie Radio på VHF:en og de var kjempe hyggelige. Når vi kom
fra tok vi en bøye og en ”anker øl” på dekk. Deilig å være framme. Vannet
var krystall klart. Vi lå på 17meters dybde men hadde ingen problemer med
å se bunn! Men vent litt….gynger det ikke her også? Anita er en sterk
kvinne og holder alltid mote opp og man ser nesten alltid et smil på
hennes lepper. Men nå kunne vi alle se at –Dette var ikke gøy lengre. Og
dessverre får man ikke lov å gå i land før man checka inn og det kunne vi
ikke gjøre på en søndag. Det ble en tidlig kveld, da alle var slitne og
var spendte på hva morra dagen ville gi.
Neste dag merket vi kvikt at folka på Nuie er super snille og hjelpsomme.
På coustums fikk vi ikke noe problem selv om vi ikke sjekket inn Anders og
Anita på Auititaki og hos polisen og immigration da de bare –enjoy your
stay! Neste hyggelige menneske vi traff var Kith. Han bor på øya men
tilbringer MYE tid på yacht kluben. Han adopterte oss med en gang. Siden
vi truffet en annen norsk båt (S/Y Opportune) med unge folk ble de også
med da Kith tok oss med på guidet tur langs kysten og opp til Nuies
høyeste punkt (80moh). Han fortalte oss om cyclone’n Heta i 2004. Den dro
med seg det meste som var langs vest kysten på øya. Vitner sier at alt det
grønne, unntatt palmebladene, var borte etterpå. Han viste oss hvor tre
hus hadde stått og at vannet vært 2meter dypt da de gikk videre over veien
til en bilutleiefirma og flere hus. Da må det også sies at de første tre
husene sto på en høyde av 27m til å begynne med. Anledningen til at
bølgene kom dit opp var at de klatret langs klippene. Svell efter svell
kom inn og vannet rakk ikke å synke unna, så kom det over kanten og fosset
inn. Skremmende å se hvordan havet og vinden kan forandre en liten øy som
Nuie så dramatisk. En øy som er totalt adskilt mitt ute i stille havet,
lever av havet og med havet. På godt og vondt.
Alle Nuie bor er New Zealandske borgere og har NZ pass. Det kommer et skip
med forsyninger en gang i måneden til vanlig men nå når vi var der var
skipet to uker forsinket og det fantes ikke mye i butikkene. Ølet tok
slutt og sukker og mel. Menyene på restaurantene ble mindre og mindre og
siste dagen før skipet kom fikk vi en sandwich med ”det vi har igjen”. Den
ble god da, men salami, ost og løk. Hehe! Super snille mennesker som gjør
hva de kan for deg.
Vi leide bil for en uke, og brukte den hver dag. Alle steder er så pass
langt unna at du tenger bil og vil du da være litt effektiv er egen bil
bedre en å hike.
Allerede første dagen tok vi en kort tur med bilen. Vi hadde fått et hefte
med steder vi ”måtte” besøke av Kith og tenkte prøve oss på første sted.
Det lå ca 10-15min fra Alofi (sentrum og eneste byen på øya). Vi parkerte
bilen og gikk i retningen pilene viste. Så kom en trapp som ledde ned i en
grotte! Bare 3min fra veien. Vi bare måpte. Wow!! En limestone grotte med
stalagiter og stalagmiter voksende fra gulv og tak. Det var ganske mørkt
og glatt der vi gikk med plutselig kom vi ut på neste side og der var
havet! Det var lavvann så vi gikk på revet. Vi hadde lest at vi skulle til
høyre og gikk dit. –Ojojoj tøft! Der var det en grott med en saltvanns
pool innei. Vannet var krystallklart, så klart vi aldri sett det før. På
bunn svømte det fisker og var fine koraller. Vi hoppet ut i og det var
kaldt. På toppen rett under overflaten var vannet kaldere og så grumsete
ut. Det er ferskvann som heletiden siprer ut fra Nuie indre. Hvert år
mellom nov-apri regner det 2,5m på Nuie dette vannet rinner ned gjennom
korall øya og blir lagret som en kjempe vann reservoar i Nuie indre. Hvis
det ikke regnet mer på øya så skulle de allikevel ha nok vann til alle som
bor der (med de tallene som er i dag ca 1400inbyggere) i 7 år! Det var en
unner vanns grotte der som vi svømte gjennom og kom ut på andre siden. Et
helt utrolig storlaget landskap som tar luften ur deg.
Neste dag var vi rå tagget for å se mer. Jeg vil gjerne skrive inngående
om alle steder men da ville dette reisebrevet bli så langt. La meg si det
sånn, vi så masse, det meste som fantes å se og vi ble aldri lei. I
begynnelsen tenkte vi at har vi sett et sted har vi sett alle, men slik er
det ikke. Hvor du enn kommer på denne fantastiske øya er det nye grotter,
limestone formasjoner, pooler av ferskvann, saltvann eller en strand og
masse masse fine rev og levende fargerike koraller med en sikt vi ikke
trodde var mulig. Husker dere vi sa Bonaire var bra sikt, ikke noe
sammenlignet med dette. Dette er en øy ALLE burde besøke før de triller av
pinnen. Skal enda skrive om noen av stedene i korthet.
Limu pools
Du går ned lange trapper til havet der det er to naturlige salt og
ferskvanns pooler innenfor revet. Vannet er krystallklart og du har utsikt
over havet. Masse fine fisk.
Talava Buen
En ca 20min hike gjennom skogen der limefjell har tatt over for vanlige
fjell. Masse sommerfugler og edderkopper langs veien (finnes ikke noen
farlige dyr på land). Når du kommer til grotten er det vanskelig å skjønne
at det er der man skal inn. Sen går man nedover gjennom fjellet, ut igjen
og der på kanten av revet ut mot havet reser seg en kjempe stor limestone
bue. Sen klattrer man ned for fjellsiden og er det lavvann kan man gå ut
på revet og stelle seg rett under buen og kjenne kraften i bølgene som
slår inn over platået og kjenne seg liten i samenlignelse med buens høyde
og havets storhet.
Togo chasm (the lost world)
Etter en liten skogs hike kommer man ut til et landskap som hadde gjort
seg riktig bra i Lord of the Rings. Så langt øye ser til hver side er det
tinder og tårn av limestone, foran deg har du havet og svære bølger som
slår opp. Når man går ned mellom tårna står luften stille og det er
utrolig varmt. Plutselig, rett bak revet, ser du noe, litt hvit? Sand? Så
ser du nærmere. Der nede ligger en oase av sand og palmetrær. Det er en
stige ned dit. Når vi kom dit ned tenkte vi med en gang på Robinson og med
ens føler man seg som de siste menneskene på jorden. Anders og Helge fant
en bra kokosnøtt og Anders og jeg åpna den. Så hadde vi da kokosmelk og
kokoskjøtt med sjokoladepålegg (ja, man skal jo ikke overdrive heller).
Anapala chasm
Masse trinn til en ferskvanns kanal i fjellet. Du svømmer mellom to kjempe
høye fjellvegger og kommer ut i en pool på andre siden. Kaldt og mørkt.
Men kult!
Vi besøkte mange flere fantastiske, unike og spektakulære steder. Jeg vet
jeg bruker store ord, men uten de vet jeg ikke hvordan jeg kan forklare
hvor vakkert det faktisk er på Nuie. Den som ikke tror meg må reise hit og
se med egne øyer ;)
Det som også gjør at Nuie er helt spesielt er hvalene. Som jeg skrevet
tidligere er hvalene på vei fra sørpolen til Tonga på denne tiden av året
og da passerer de Nuie. Flere ganger under de ni døgnene, ja om ikke hver
eneste natt, har vi våknet av hvalenes utblås rett utenfor båten. Vi har
sett hval nesten hver eneste dag, fra båten og fra land. Men i dag før vi
dro var den tøffeste gangen. Da hørte vi utblåsen og sprang ut på dekk. Da
var det en mamma men kalv ca 5m fra båten. Jeg filma og tok bilder. Så tok
vi på oss snorklings utstyr og gikk ut i. Først var de der, så forsvant
de. Vi kunne se de når vi så opp av vannet. De lå og hvila seg ved revet.
Så dykket de ned og mot oss. Dette er nok den mest fascinerende,
skremmende og morsomme opplevelsen noensinne. Å ha disse store grasiøse
skapelsene på bare 10m avstand. Moren var sikkert 10m lang og unge litt
mindre.
Med denne avskjeds seremonien føles det ok å si ha det til Nuie. Alt har
vært helt supert her. Yacht cluben og deres is, Kith og hans hjelp med
alt. De lokale som leverte tilbake vår kamera når vi mista den, etter å ha
lagt den på taket og kjørt av gårde…. Nå må jeg slutte skrive med spør oss
gjerne om min guide karriere, den bra restauranten, mannen i baren, wash
away cafe, ja vi har masse å fortelle her ifra J
Nå er vi på vei til Tonga, nord delen kalt Vavau’u. Håper vi kommer dit i
over i morra, torsdag. Det er super bra seil vær nå, sol og vind og små
bølger. Jeg ble dårlig etter Anders og Anita dro men har henta meg inn,
Helge fikk litt av det. Men vi er på god bedringsvei (98% full ladet) nå
og klare for nye eventyr.
Jo en ting til, tsunami. Hvis dere lurer på det så fikk vi tsunami larm to
ganger. Nesten alle båtene på ankringsplassen gikk ut på dypere vann til
det var OK men de fleste gikk ut og fortsatte til Tonga, vi er enn av de.
Vi sender våre tanker til de som ble truffet av tsunamien i Samoa. Kan
hende dere leser om båten good mood (Stian Reidun og Elia 2år) de er fra
Norge og ble opp ringt av VG i dag pga tsunamien.
På tide for te!
Skriver når vi kommer fram!
Takk for mail og hyggelige sms på satellitt telefonen.
Klemmer
Therese og Helge