Hiva Oa!

With the wind in Coquelicot
Therese Molander / Helge Larsen
Fri 15 May 2009 08:12
09:48.02S 139:02.01W

 

 

Hi!

 

We are at Hiva Oa! This is also a beautiful place. Will all places be this nice? There is no doubt that South Pacific is terrific HAHA! We have checked inn and bought a lot of wonderful food, cheese and meat. Yesterday we rented a car and drove around the island. The trip was amazing just in itself, but the Tiki place in Puamau was also nice to visit. If you don't read about it first it just looks like big stone statues, but with some of the history it's interesting. We will maybe leave tomorrow, but after all the impressions from yesterday it maybe takes some days to get back to sail modus.

 

Best

Therese and Helge

 

 

And now in Norwegian...

 

 

 

Hei! Eller Kaoha! som de sier her!

 

Hva sies om en frokost med baguett smøret med créam ost alá hvitløk og urter med skinke på og frisk tomat? Kjeks med brie ost, yoghurt og juice....mmm beste frokosten vi hatt på lenge. Det er tydelig at vi er i Frankrike, men en meget solig og flott versjon av det. Her får vi tak i alt vi drømt om den siste måneden, masse ost og kjøtt.

 

Turen over hit gikk kjempe bra, det tok akkurat 9 timer. Jeg hadde vakt i soloppgangen og for et show, oransje, rød, rosa og gul i et fargesprakende fyrverkeri. Det var ikke mye båter i bukten når i kom kjørende inn mellom fjelltoppene. Her ankrer man opp med anker både bak og foran, fordi det er en trang ankringsplass med mange båter til vanlig. Her møtte vi igjen mange båter vi traff i Galapagos og noen vi så på andre siden kanalen, moro.

 

Vannet her er ikke noe klart eller så, men det gjør ikke noe for det skal visst være mye hai her og øynene vil mye heller så oppover allikevel. Der jeg sitter nå og skriver ser jeg: foran meg et høyt grønt fjell der toppen bader i skyer, sen fortsetter fjellet rundt hele bukten, det er fullt av grønne, blomende treer og høye topper. Bak meg har vi en liten bensinstasjon der båtene henter sin diesel, og baguetter. Mellom meg og den skydekte toppen ligger byen Atuona. Det er et stykke å gå men det er lett å hike med folk. Alle stopper og lurer på om du vil med.

 

Så når vi kom for to dager siden kom vi oss fort på land og haiket inn til byen. Mannen vi satt på med var polynesier og snakket i vet i full fart på lokalspråk og fransk. Vi skjønte ikke mye men smilte og snakket tegnespråk. Her sier man at å hilse reisende velkommen er en kunst og kulturen for å gjøre det sitter dypt i folket her. Man kjenner seg virkelig velkommen!

 

Vi fikk aldri sjekket in for det var stengt, men vi fant mange fine butikker. Her tror vi man kan finne det meste. Det er bare to butikker med dingser og sen er det fire matbutikker, men de har mye bra. Vi fikk tatt ut penger og kjøpt ost og is!!! Magnum Mandel!!! Helge og jeg tulla om det, at når vi kommer fram kanskje det finnes en butikk der med masse godt, også har det Magnum Mandel! Så lo vi...men det hadde de. Vi har spist det to dager i rad nå :)

 

På den lokale snackbaren traff vi vennene fra Shelter Bay, "de morsom" som vi kaller de. Det er et engelsk/ amerikansk par som alltid smiler og ler. De hadde akkurat vært og gjort tatoveringer og var kjempe stolte over sine nye kunstverk. Her er tatovering en del av kulturen, alle har det og de er stolte av å dele sin kultur med turistene. Det er sikkert å tatovere seg her også, de har strenge kontroller, da de samme lovene gjelder her som i Frankrike. De hadde leid en bil dagen før og fortalte så mye bra om øya at Helge og jeg også bestemte oss for å leie bil.

 

Så i går sto vi opp sånn passe tidlig, pakket sekken og gikk bort til bilutleiefirma og leide en SUZUKI 4WD og kjørte in til byen for å sjekke inn, men det var stengt! Da satte vi kuren mot andre siden av øya. Først var veien kjempe fin, asfaltert og med linjer og alt. Jo høyere vi kom jo finere ble utsikten. Plutselig kjørte vi ut på en slette der bartrær kantede veien og en kaldt (for oss) flekt slo mot oss, plutselig lurte vi på om vi var hjemme igjen? Landskapet var så varierende fra barskog, til tropisk skog med høye grønne treer til palmer og småbusker. Veien forandret seg også, fra en fin asfalt vei opp til flyplassen, til en betong vei som til slutt endte opp med at bare ha en fil, til grus vei til jord vei og til slutt ku sti ;) haha! Hele tiden slingret seg veien fram og tilbake som en slange på vei opp eller ned fjellene. SÅ kom vi opp på kammen og så havet på andre siden, sååå fint. Havet som glitrer, høye fjell, kald klar luft og enda en ny øy foran oss, mere eventyr!

 

Sen begynte veien ned og jeg lover dere, dette er en flott øy for neste James Bond eller Indiana Jones. Grusveien går ner, ner, ner langs fjellsiden og noen steder går skråningen bratt ned på veien igjen, men noen steder gikk det rett ned i havet. Vyer ja! Her snakker vi vyer. Fjell, daler, hav! Grønn, blå og blomster. Tror jeg har begynt å bli gammel, jeg har begynt å se på blomster eller også er det bare for det er så mye fine blomster her. Hibiskus i alle farger, buskvekster i regnbuens alle ferger, små markblomster og treer som blommer som potteplanter hjemme men i mega size. VI kjørte gjennom mange små byer, eller det er mer riktig å si at det var noen hus på samme sted. Alle hilste og smilte, og i hver "by" hadde de en telefonkiosk.

 

"De morsom" hadde fortalt oss om Mr O'Connor. En herre som bor opp i fjellet og som selger frukt. Vi fant hans går og kjørte ned. Der kjøpte vi 17kilo pampelmos, haha, 10 stykker, så kjøpte vi en stokk bananer, avocado, hjemmelagd honning fra gården og bananer som var tørkede i en ved eldet ovn i fire dager. Så nå har fruktkalas hver dag mmmmm! Bilen ble fullastet og vi kjørte videre.

 

Etter litt mer en to timer kom vi fram til slutten på veien, byen Puamau. Der spurte vi oss fram til Tiki plassen "Lipona". Det er den viktigste arkeologiske plassen i Fransk Polynesia for å kunne forske og holde ved like kontakten og kjennskapen til det forhistoriske Marquesas. Det er mange Tiki statuer der. En Tiki er "familiens beskytter", en stor ste statue som er typisk for Polynesisk kultur. Her finnes også den største Tiki'en i hele Fransk Polynesia "Takaii". Den er 2,67m høy. Totalt så var det 5atatuer der, alt fra menn og kvinner til et stort hode. Her utførtes mange viktige ritualer og her offeret man sjefen fra en naboby som ledet til at stammen ble jaget fra øya.

 

På vei tilbake kjørte vi ned en side vei og kjørte helt ned til vannet. Der var det en liten by og vi klatret opp i et tre og spiste vår lunsj. På vei opp igjen stoppet vi og plukket appelsiner fra et tre. Jeg plukket et par mango også, men de var ikke modne. Når vi var tilbake på "vår" side av øya begynte det å bli mørkt, så vi fortet oss å kjøre over øya igjen, fast denne gang tvers over, ned til en liten bukt der det var kjempe fint. Et rolig "boligstrøk" med de flotteste hagene jeg sett og fridfullheten hang i luften, kvelden var som en sval sommer kveld. Vi satte oss ved vannet og spiste en pampelmos (eller vi åt bare halve, det viser hvor store de er). Så stoppet vi og så på flyplassen før vi dro ned til Atuona igjen. Nå var det blitt mørkt (17.50) så vi kjørte i mørker gjennom byen og ut på andre siden. Nå var målet å finne bra drikke vann og det skulle visst finnes i byen på andre siden øya. Vi fant kranen, helt utrolig, mitt i mørke kvelden og sen var vi så slitne at vi riktig gledet oss til å komme ut i Coquelicot igjen, så mange inntrykk. Men vi var sultne og stoppet på en restaurant og spiste lokalt geitekjøtt i kokosnøttmelk med ris og en fransk pizza med créam fraise og egg. Vi klarte så hvit holde øynene oppe mens vi hang opp bananstokken og lagde nett til frukten vår, sen sloknet vi før hode var på puta.

 

I dag sto vi opp kjempe tidlig :) 07.00 og kjørte inn til byen. I dag fikk vi sjekket inn og det er den letteste innsjekking vi noen gang gjort. Er dere europeere? -Ja! -Ok, no problems. Vi fylte ut to papirer og sa ha det. de ville ikke engang se på Zarpen fra Galapagos eller se noen andre båtpapirer. Så kjørte vi og fylte mer vann i "bra vann byen". Også på denne veien var det utrolig utsikt og nå kunne jeg ta bilder :) Som alltid blir det litt stress i slutten når man har en tid å passe, spesielt når man ikke har passet en tid på 7måneder :) Vi handlet og har nå fylt kjøla med kjøtt, ost og pålegg. På morran i dag så vi ANIMA komme kjørendes fra Fatu Hiva og senere møtte vi Martin i byen. Jeg kjørte han tilbake til båten og sen in til byen igjen og henta Helge og to andre vi lovt skulle få låne VHF'en. Så var klokken 10.05 og vi måtte levere tilbake bilen. Puh! Mye fart og inntrykk men også mye bra gjort på 24timer. Vi hadde egentlig tenkt å dra videre i dag, men nå må vi stresse ned litt haha! Så vi drar i morra. Øya vi skal til er veldig nærme så det er ingen store eventyr som venter...mer enn at det  skal være delfiner dit vi skal :)

 

Håper dere ikke blir lei av å høre alle "grønn, fjell, flott, vakkert" men det er bare sånn det er her, vet ingen annen måte å forklare det på.

 

Mange solvarme og blide klemmer

Therese og Helge

 

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image