Huahine! For et sted -Det är så vackert att det nästan gör ont! (replik fra Sällskapsresan med Lasse Åberg).

Seilasen hit var alt annet enn behaglig. Vi dro fra Moorea ca 16.45 og ankom Huahine ca 08.00 dagen etter (31. juli), så det var ikke en lang seilas, men bumpy! Først var det vind, så døde den da vi kom i le for Moorea, sen blåste det opp og ble kjempe sterk vind. Helge fikset med seila og jeg styrte best det gikk. Bølger kom fra flere retninger og vinden skiftet fra ingen vind til sterke vindbyger. Etter hvert ble vinden mer stabil og Helge satte et seil til hver side, det hjalp med ferden var fortsatt bumpy. Heldigvis var det ikke mye trafikk og månen var full så det var lyst og behaglig på den måten. Tidlig om morran så vi Huahine reise seg i horisonten og da kom regnet. Akkurat i det vi skulle inn gjennom åpningen i revet pøste det ner, vi så ikke mye men som vanlig her går det fort over og solen tittet fram. Det var da vi så det -Jøsses så vakkert! Høye grønne fjell med blå turkist vann og hvite sandstrender. Høres kanskje ut som de siste stedene vi vært men på noe vis er dette spesielt? Det føles mer øde og urørt.

På innsiden av revet er vannet stille men aldeles nære bryter bølgene og det høres ut som mulret fra en motorvei da bølgene i et kjør raser inn i korallene. Vi kjørte ned til sør øya "Huahine Iti" og fordi det fortsatt var "mye vær", som vi kaller det, la vi oss ikke i den bukten hvor våre venner i Dream Time la seg uten i en annen mer beskyttet bukt. Der lå vi i stille vann og i le bak de høye fjellene. Utsikten var ikke den beste men det var stille og det verdisettes høyt! Vi sovnet tidlig og sov ca 16-18 timer, helt skutt etter nattens seilas.

Neste dag tok vi en runde med jolla og besøkte Dream Time, det hadde løya veldig så vi bestemte oss for å hente Coquelicot. Når ankere var opp og vi satte snuta mot åpningen av bukta så vi en katamaran som var veldig nærme det grunne partiet i bukten....og de vinka noe vakent...de hadde gått på! Vi kjørte over til de og Helge tok jolle for å spørre hva vi kunne gjøre for å hjelpa. De sto rett opp på korallene og ville bli dratt av samme vei de kommet opp, så med et tau mellom båtene dro vi de løs. De sa det var hyggelig å treffe oss... båtfolk er ubotelig positive :) Jeg for min del syns nok det hadde vært bedre å treffe de når de IKKE var parkert på et rev Hihi!

Vi fikk en kjempe fin plass i neste bukt på ca 15meter men rundt oss var det koraller og rev. Dybden gikk fra 15m- 8m-7m-6m-5m-4m- og sen koraller i overflaten og til slutt stranden :) Veldig vakkert!

Vi var fire dager i denne bukten og under disse dagene rakk vi å gå en tur opp på en høyde på ene øya med kjempe fin utsikt. Så dro vi ut til revet for å se nærmere når bølge brøyt. En dag tok vi jolla lengre sør og la oss på en lang hvit strand å bare slappet av og snorklet. Her var det så mye strøm i vannet at vi kunne gå opp langs stranden og sen flyte med strømmen ner til der vi lå. Dette var en berg og dal bane som får Liseberg til kunne slenge seg i veggen :) haha!

En dag lånte vi Neville's kajakk og padlet. Tidligere hadde vi møtte en snill mann som denne dagen, når vi kom tilbake etter vært på tur, hadde gitt en hel stokk bananer. Dagen før hadde han allerede gitt oss papaya og pompelmos og han ville ikke ha et øre i betaling! Kathrine og jeg kjøpte litt smykker av han. Han lagde berlokker for halskjeder av kokosnøttskall og armbånd med ekte vanilla på. Da han ikke hadde veksel fikk han det som var over, så på en måte fikk vi betalt litt for all frukt. Kanskje vi vestlendinger bare er rare? Som ikke kan ta i mot gaver uten må gi tilbake?

En av dagene ville vi ta en lengre tur i jolla, inn i en av buktene og under en bru så man kom til andre siden av øya. Dagen så ut til å bli perfekt med sol og blå himmel. Dream Time benyttet dagen med å seile videre til Raitea.

Når vi kom til brua kom skyene og de var ikke hvite...de var grå, sorte og så meget tunge ut. Vi trodde vi kanskje skulle klare å kjøre unna de men det klarte vi ikke og så åpnet himmelen seg!! Vi så en liten Motu (sand øy) med noen hus på og søkte ly der. Det viste seg å være en privat øy der det bodde en liten familie med en liten jente og to 1års tvilling gutter. De snakket ikke engelsk og vi snakket ikke fransk men de skjønte hvorfor vi så gjerne ville stå rett foran deres stue... det regnet og blåste. Det var et meget enkelt hus de hadde, men på øya holdt de på å bygge et nytt. Det de bodde i nå besto av tre vegger og inne i var det bare et stort rom der hvert hjørne fungerte som et rom... sovehjørne, kjøkken hjørne og spisestuehjørne. Det var en smilende familie som så ut til å ha det "hur bra som helst"!!

På veien tilbake stoppet vi i ett lite tettsted og der ropte en dame på oss. Hun så vi var våte og lurte på om vi ville dusje og låne tørre klær! Vi takket ja til å låne badet for å skifte. Tørre klær hadde vi med Damen drev en liten restaurant og serverte oss varm te og kaffe. Helge bestilte fisk (mahi mahi)  og det var deilig å slappe av litt. Vi kjøpte også en liten gave til Rognlia.

Kvelden før lagde vi bål på stranden sammen med Kathrine og Neville, det var koselig. Neville hadde laget et kjempe fint bål og ryddet plass for våre pledd. Jeg hadde laget foliepakker med fisk og kjøtt og grønnsaker, til dette hadde vi potetstappe og tzaziki mmmm! Kathrine som faktisk er større gottegris enn meg hadde selvfølgelig marsmellos, to pakker! Må jeg si at vi ble stappmette. Helge jagde coconut krabber i lyset av månen. En fantastisk kveld!

Den 5.aug dro vi opp til Fare, byen. Her ankret vi foran en fin lang hvit strand med strand promenade til byen, ca 150meter :) Vannet var så klart at vi lett så anker og kjetting selv om vi ankret på 10meters dybde. Første dagen gikk vi direkte inn til byen og der traff vi på en jente vi traff sist på Nuku Hiva i Marquesas. Hun og hennes mann haiker seg rundt i Stillehavet på forskjellige båter men hadde nå leid seg et hus her, og vært her i 1 måned. Hun inviterte oss på middag neste dag.

Butikken var kjempe stor og fin. Vi blir like imponerte hver gang vi kommer inn i så store fine matbutikker på disse små og for oss øde øyene. Øya har bare litt mer enn 5000 innbyggere, men allikevel har de en så flott butikk. Apoteket var også super flott, helt nytt og så ut som hvilket apotek som helst hjemme. Disse øyene er jo rent teknisk en del av Europa og EU hvilket gjør at de skal ha de samme resursene som, skole, helsevesen, politi, lover ja det skal være som i frankrike.

Neste kveld ble vi servert "cru poisson au lait de coco" rå fisk i cocosmelk. På vei dit sa jeg til Helge –Jeg håper vi ikke får rå fisk med ris! Når vi kom dit sa Marta - Vi tenkte vi skulle ha rå fisk med ris till!

Alle hjalp til å lage maten. Det var fersk tunfisk som vi skar i tynne strimler sen presset vi saften av 7 limes over fisken. Syren som er i limene koker da fisken. Jeg trodde ikke på dette før jeg så det. Sammen med løk ble fisken laget. Sen blandet vi i agurk og gulrot og til slutt åpnet Stefan en kokosnøtt. Han tok ut kjøttet med hjelp av en spesiell "coconut grinder" og la kjøttet i ett kjøkkenhåndkle og presset ut kokosnøttmelken. Voilá dinner is served! og vet dere hva! Det var kjempe godt! Vi hadde det kjempe hyggelig og bestemte at neste dag skulle de komme til oss. Marta er fra Frankrike og Stefan er fra Spania, begge er 35år og super trivelige.

Neste dag snorklet vi, igjen. Marta kom ut til båten på sin daglige svømme tur og jeg ble med henne. Hun gav meg en svømmeleksjon og det ble tusen ganger morsommere å svømme etter det. På ettermiddagen gikk Helge og jeg å spiste fisk burger på Snack Baren og når klokken nærmet seg 16 var det på tide å treffe Marta for å gå på Pilates. Ja, det stemmer. En fransk dame som bor her halve året har et hus i hagen det hun har pilates. Andre halvåret er hun og mannen ski/snowbaord instruktører i Frankrike, for et liv!

Det begynte å regne mens jeg ventet og da råket jeg å havne under et tre med to pratsomme amerikaner. Det ble en intervju inn i minste detalj om det livet vi lever. De var super fasinerte og ville vite hvordan vi klarte å seile båten bare oss to og hva vi gjorde om natten og hvis det ikke var vind, om vi hatt noen stormer og det obligatoriske spørsmålet - Hvor mange språk kan du snakke? Amerikanere tror at vi kan snakke så mange språk, fordi vi kommer fra Europa. Det er jo litt morsomt å tenke på at mange av de bare kan engelsk. Vi klager på tyskere og franskmenn for at de dubber filmer, amerikanere ser jo også på film på sitt eget språk, og hører på musikk...men de klager vi ikke på! Disse to var fra et kjempe stort og fint cruise skip som lå for anker utenfor Fare.

Så kom Marta og vi kunne gå. Det var så mye mygg at jeg holdt på å bli gal. Vi fikk ryggspray å forsvare oss med, så sa instruktøren - Ta et dypt andedrått....host host host hark....for mye myggspray! Senere spiste vi pai i båten vår.

Neste dag (8. aug) dro vi videre mot Taha'a og hadde store forhåpninger om å se hval. De er på vei til Tonga nå for å fø sine unger. De kommer opp fra sydpolen en gang om året og blir fra september til november, nå passerer de øyene vi er på, men vi skal følge de videre til Tonga!!!!

Huahine er helt klart en av favorittene!

Klemmer

Therese og Helge