Kuna Yala- Having a blast in Sant Blas!
With the wind in Coquelicot
Therese Molander / Helge Larsen
Thu 22 Jan 2009 03:07
|
09:00.00N 77:45.65W
Hello friends!!
Long time no writing! But we have been writing, on
our swedish website, sorry you all english speaking friends :) So, what have
happend since you heard from us last time? Yes, we have been in Cartagena
Colombia since 23rd of December and left two days ago, on the 18th og
January...wow haven't been thinking of it as such a long time...! But it has
been a very pleasent stay with visit from Norway, Helges sister and Ole and not
to forget Christmas and New Year :) Colombians really know how to party. One
night we hit town with some new friends from a hostel in town and didn't come
home until 6am the next morning....that's what I call a night out :) haha!! I
was great fun!! After all celebrating we tok Coquelicot out of Catagenas dirty
water (and ofcourse our visitors) to the beautiful islands The Rosarios.
Here we had a wounderful time and the best part, it wasn't noisy and alot of
traffic. Two days in a row we swam with dolphins outside the fence of a "resting
pool". On one of the islans they held a dolphin show for paying tourists, wich
we didn't like. Instead we drove around the whole thing and ankerd our dingie
outside the pool where the dolphins wich weren't in the show were.and cuddle up
with them. Yes it was cuddeling because they let us pet them under their cind
behind their fins and they really liked a good scrub :) One of the days we were
there wiyh Uliad: Steve, Kathleen and Emmett. The dolphins loved Emmett, they
thougth he was a toy or something? they just loved to swim back and forth and
following him. Kathleen and I got a reallt nice "moment" with Marge (we named
the female dolphn that) and afterwards we got up to the surfacee and just
understod eachother, -wasn't this the best time ever!!!!
But we had to go back to Cartagena to wawe our
visitors good bye and start to think about our upcoming adventures:) We spendt
two days just getting the boat stuffedwith food, fule and water and on the 18th
were we readdy to set sails. But I'm not a morning person so we didn't get up as
early as we should and reached only the Rosarios on the first day...ops!! But it
doesn't matter, we have vacation:)
9.00 on the 19th we left Rosarios for Kuna Yala,
the Sant Blas. There wheren't much wind over here so we had to run the engien to
much for our tast. We held 3hours watch as usual and 16.00 today 20th we anchord
up in this fairytale surroundings. As we came closer the mountains on tha
mainland grow bigger and bigger and the fog around them made them look
mysterious. And I said -Maybe we soon will see som Indians? Anywhere
else in the the world, or in many places this would have sounded totally
stuiped, bur HERE we actually were going see some Indians...the Kuna
Indias. Thats why it's called Kuna Yala. Sant Blas is a name the Spanish
conquerers gave this land and is not liked by the Indians, as we all
understand!
Not long after we droped the anchor the first boat
with locals came by. They were waving alot and looked just as interested as us.
One hour later the second baoat came, and it was the taxman. He wanted 8$, and
after we gave him that we are free to sttay here 30days (but we aren't).
Tomorrow our is plan to go over to the small village here on the island and try
to find the track up to the mast in the jungel here and hopfully we find a Kuna
that wants to be our guide?
We are looking forward to have a blast here in Sant
Blast ;) !
You hear from us soon again!!
Hope U all are having nice winds and a great
tme?
Therese and Helge
And in Norwegian!!
Hei venner!!
Så nå er vi på denne resedagboken en stund :)
Hoppas ni alla har hittat hit? Sist vi skrev her var vi i The five bays, så det
har jo skjedd litt siden det, men mer om det finner dere pa www.resedagboken.se (alias: tm helge). Det
er litt vanskelig å hvite hva vi skrevet og ikke men jeg håper jeg fortalt om
seilasen til Cartagena på redesagboken? Hvis ikke må dere etterlyse dette
kapittel av reisen:) Nå har jeg lyst å fortelle dere hva som skjedd siden vi
forlatte Cartagena for to dager siden og om reisen til Kuna
Yala.....
Allt var i boks, maten var kjøpt, diseltankene var
fylt opp og vanntankene fulle til maks. Kvelden før hadde vi sagt et midlertidig
adjø til de amerikanske vennene våre og var nå kjempe klare for å komme oss vekk
fra storbyen, bråket og all eksos (avgaser). Planen var å dra rett til Sant
Blas, men alle dere som kjenner meg vet at jeg ikke er noe morgenmenneske så vi
kom ikke avgårde helt når vi hadde planlagt, det var heller ikke nye vind så
første dagen kom vi bare til Rosarios. Men det er ikke fyskam vil jeg si. det
var jo dit vi tok vårt besøk fra norge og det var der vi svømte med delfiner. Så
allt i allt var det en fin første dag på vannet og et kjært gjensyn :) Neste dag
kom vi oss avgårde 08.59, 1 minutt før planlaggt avreise, jeg var kjempe stolt
haha. Knopmålerne hadde grodd i Cartagena så så fort vi var utenfor
korallenen i Rossario hoppet Helge i vannet for å rense den enda en gang, denne
gang måtte det til skrugjern for å få det til. Og når han enda var i fikk han
kosten og skrubbet kjølen til Coquelicot enda en gang, her skulle det seiles
fort!! Desverre hadde værgudene andre tanker om vår overfart, de hadde ingen
planer om fartsrekorder. Solen lyste fra en skyfri himmel, bølgene var ikke så
store men kom in fra siden og vinden løs med sitt fravær, det ble en del rulling
og av det blir man trøtt. Vi lå på hver vår benk i cockpiten og småsov hele
dagen og leste om vårt kommende reismål...Sant Blas i Panama eller Kuna Yala som
de lokale kallte landet sitt, nemlig Kuna Indianene.
Mørkret kom og nattes skift begynte. Helge startet
og tok vakten 18-21, sen ar det meg fra 21-24, Helge 24-03 og meg igjen 03 til
soloppgangen. Natten gikk smertefritt og vi leste og hørte på lydbok da vi hadde
vakt. Helge så en båt og jeg så ikke noen på mine timer, iband føler man seg
ganske alene her i verden.
Så kom morgonen, men ikke solen...hele dagen har
vært grå idag, men det har vært ganske delig, Cartagena har vært som en
smelteovn. Jeg roper til Helge -Jeg ser øya...Valen som Kuna Indianerna kallar
øya, Tupbak på dem sit språk. Navne på karte som spanjolene gav den er Insla
Pinos, men vi holder oss til hva Kuna indianene vil, dette er deres land.
Jeg satt på taket og så fjellene på fastlandet bli
større og større. Disen og de lave skyene hengte som
tunge tøystykker rundt de høye fjellene og allt gikk i gråskala, det
hele føltes som en drøm og vi var på vei inn i evertyrsland. Jeg sa til Helge at
det føltes som at det når som helst kunne dukke opp en indianer, og så kom vi på
"at det kan det jo faktiskt her"!!! Det føles så eventyrlig å komme til et nytt
sted, et nytt land med båt, det føles nesten som man snikers seg på. Jeg kunne
se forran meg hvordan en indianer på øya fått øye på båten vår i det vi kom
nærmere og nå sprang han ned i byen for å fortelle. Vi vet jo ikke om dette
stemmer, men hele settingen var som tatt ut en eventyrsfilm ala Robinson
Cruise vs Gullivers resor.
Vi hadde ikke engang sluppet ankeret så kom første
båten med Kuna indianer, de vinket glatt og så like nysgjerrig på oss som vi på
dem. På vei hit leste vi at det er forbutt med ingifte fra ikke Kuna indianer og
den manglende genmiksen har gjort at det finnes mange albinos blandt indianene,
jeg kikket ivrig etter en. Vi leste også at i denne kulturen er det kvinnene som
har hånd om pengene og at mannen flytter inn til kvinnens familie etter
giftemål. I en annen bok sto det at de moderne nygifte parene flytter for seg
selv, så vi vet ikke helt. Fram til sent 90-tall handlet man med kokosnøtter
her, og selv om man idag har fått penger istenden er kokosnøttene hellige. De
brukes flittg i bytteshandel med andre stammer og lokale og hver kokosnøt og
pamle eies av noen. Det er strikt forbut for turister å ens røre en kokosnøt,
selv om den ligger på bakken. Noen turister har dessverre ikke klart å la vær og
har da fått besøk av øverste Saila, chefen av den byen. Hver by har tre Sailas
og en av dem er superior. Noen av disse overtrampene har ledd til att noen
steder i Kuna Yala er stengt for turister, så vi må ta dette alvorlig selv om vi
bare syns det er " en kokosnøtt".
Bare en time senere kom neste båt, og denne gangen
var det tollmannen, de ville ha 8$ og etter de er betalt kan vi være her i
30dager, men det skal vi ikke. Pga mange strenge regler om hvordan man skal
forholde seg til miljøet her i Kuna Yala har det noe av verdens beste snorkling
her (man får nemlig ikke dykke med tuber) så vi gleder oss til å hoppe ut
i i morra. Men først skal vi ta oss en tur bort til byen og se om vi kan få en
Kunaguide til å følge oss opp til toppen av øya gjennom jungeln. Vi gleder oss,
og duften av regnskog gjør det nesten outholdelig!!
Dere hør fra oss snart, lover!
Therese og Helge
|
