Galapagos! For anker i Wreckbay.
With the wind in Coquelicot
Therese Molander / Helge Larsen
Sat 21 Mar 2009 22:05
00:53.80S 89:36.70W
Hei allesammen!
Vi klarte det! VI ER FRAMME! Og så greit det gikk
:) 8 døgn tok det og vi har seila 887natuiske mil. Det er som 14ganger fram og
tilbake Sandefjord-Strømstad :) Vi har hatt en snit fart på ca5 knop, som er det
samme som 8.8 km/h....så det går ikke så fort, men man kommer framover. Må legge
inn et lite minne fra da pappaen min var med oss å seila i Caribien. Han
syns det godt kunne være et ett tall forran på speedmetre, hihi! Det er som de
sier, man kommer inn i et annet tempo etter noen dager til sjøss. Nå var det
nesten sørgelig at vi var framme, kunne lett klart noen dager til. Med fokus på
NESTEN er vi selfølgelig glade for at vi er her! Nå skal vi gå i Darwins fotspor
og se hva det var som fikk han å tenke ut sin evolutions teori her på Galapagos.
Han var kristen så hans evolutions teori gikk stikk i strid med hans
kristne tro, ajajaj! Dette gjorde at han ikke ble så veldig likt blandt sine
"likesinnede" men han holdt fast ved sin teori alikevel.
Igår 20 mars, klokken 17.00 (vår tid) krysset vi
ekvator! Dette feiret vi i selskap med Neptun. Hans skikkelse fikk vi
representere med hjelp av en krone og stav (lagd i papp). Etter skålen, da
GPS:en sto på 00.00.00 var det på tide for den store dåpen. Alle i besetningen,
inkl. Coquelicot skulle døpes. Helge..øhh, eller mener Netun startet med meg.
Jeg ble døpt til Therese den fryktløse. Frykløs fordi jeg gitt meg ut
på en slik seglats selv om jeg syns det virket litt skummelt. Og jeg ble
velkokmmen til den sødre halvkloden, som den seiler jeg nå er. Sen var det
Windys tur (vindroret). Hun ble døpt til Windy den utholdene, for at hun styrer
støtt dag som natt. Så var det Helges tur. Her hadde Neptun en annen plan. Helge
skulle døpes i et havdyrs tekken. Det ble etter det klokeste dyret i havet, en
lærd og rolig skapning...havskillpadden! Han ble også velkommen til det sødre
halvklod og ønsked en fortsatt sikker seglats på de 7 hav. Coquelicot fikk
beholde sitt navn da det vist seg at dette navnet beskyttet henne godt, og
hvorfor endre på noe som er i harmoni? Hun ble alikevel skyldt i vann og fikk en
skvett rom og cola og ble hilst velkommen til det sødre halvklod. Etter allt
manskap var avklart var det bare selveste Neptun igjen. Helge og jeg sto og så
ut over havet, sa -skål! Drakk halve drammen selv og gav resterende til
Neptun! Så var sermonien over. Alt meget høytidlig!
Nå står det S for sør i steden for N på
GPS:en....kult!
Idag 21mars. stengte vi av motorn og bare lå og
drev en times tid, vi var for tidlige. Det var vindstille og vi lå og slappa av
til lyden av skvalp mot skråget. Når solen sto opp var vi allerede på vei igjen,
og for en velkomst vi fikk! Havet lå helt blikkstille, solen begynte varme oss
og så dukket første skilpadde hodet opp, også ett til, også et til. Vi så
sikkert 20 skillpadder! Første gang vi vært i et stim med skilpadder. De
var spridt over et stort område, men de var over allt. Jeg sto i baugen og
plutslig var det en scalar fisk forran båten. Den var liten men hadde lange
lange fine finner i en bue over seg. Så var den borte. For et klart og friskt
vann. Ikke alls så kaldt som folk sagt. Vannet holder deilige 26,5grader. Så så
vi noe i horisonten..de hoppet høyt og gjorde kunster...DELFINER, masse masse,
sikkert 50-60-70 stykker?
De svømte mot båten, kom innom og sa hei. Ja de
gjorde faktisk det. Disse delfinene snakket til oss, vi kunne høre plystringene.
Vi plystret tilbake. Men det virket som de var på vei ut til havs for å jakte
eller noe, for det var allt for travelt til å bli lengre. Vi snudde skuta helt
om og ble med. Da fikk vi besøk av flere delfiner som svømte foran båten. Rundt
oss hoppet det delfiner i alle størelser, og vi kunne se ryggfinner dukke opp i
et stort område rundt oss, foran og bak Coquelicot. Spesielt to delfiner var
ekstra nysgjerrige (nyfikna). De la seg på siden for å se på oss! Vi fikk
øyekontakt flere ganger og de viste oss magen! Det er et tekken på at de er
blide (glada) :) Vi var også glada! Jeg filmet besøket, men til slutt måtte jeg
stoppe filme og ta litt bilder igjen. Luksusproblemer! Jeg elsker Galapagos!!!
Så snudde vi snuta mot Wreckbay igjen. Det var
varmt, vi stoppet for å bade. Nå var det en stund siden vi hadde så klart vann,
ikke siden Bonaire. Jeg har blitt bortskjemt, liker ikke å bade i vann jeg ikke
ser hva som er rundt meg. Her kunne vi se langt langt og jeg så at båten trenger
litt kjærlighet på skråget :) Har vokst masse der gitt.
Som så mange ganger før var ikke det nye målet, nå
Wreckbay, slik vi hadde forventet oss. Det var bedre. Nå har vi ikke vært i land
enda, men av det vi ser fra sjøen ser det kjempe koselig ut. Jeg trodde det
skulle være en liten by med hydder, men det virker som det er en ordentlig liten
by, og enligt Bjørn skall de ha alt man kan trenge (bare mye dyrere enn
Panama). Det ligger mange båter her, mest seilbåter, ca 30stykker. Alle
sammen på vei til South Pacific og vi kjente igjen mange av de fra Cartagena,
Colon og Panama. Hele svenske flåten var på plass: Comedie, Lovisa, Quilla, noen
fler vi ikke hilst på enda og Norske Bjørn i Josefine. Noen amerikanske venner
fra Colon hilset oss velkommen og lurte på om allt sto bra til ombord, om vi
fortsatt snakket sammen. HAha! Det så kanskje ikke sånn ut, da jeg satt helt i
baugen og Helge bak og styrte!
Vi hadde såhvidt sluppet ankeret (som jeg så nesten
helt til det traff bunn på 8meters dyp) når hanvepoleitet var på plass, med
agent å greier. Alt gikk veldig smidig til. De ordner med immigration (vi
betaler såklart) og kommer tilbake med papirer når alt er i boks. Vi har fått
tillatelse å være her i 20dager!!!!! Ikke noe problem, MEN vi får ikke dra fra
denne havnen og kjører til en annen øy. Og det kostet oss 215 $. Hvis vi vil
besøke andre øyer må vi ta ferjene som Galapagos har. Hmmm, vi har lest at man
skulle få lov til å besøke alle de 4 største ankringsplassene. Vi spurte, mange
ganger, men fikk til slutt litt gretten beskjed at sånn var reglene og dette var
faktisk militært. OK! I de samme bøkene står det også at lover å regler endrer
seg fra dag til dag i Equador, så det er vel bare å akseptere. Det er foresten
der vi er nå, Equador! Ikke kunne vi vel tro at vi skulle komme tilbake dit når
vi var der sist, og på denne måten gitt, kul!
Vi er litt slitne, men har lyst å ta en tur in til
byen alikevel. Det er mange fine strender her og vi ser at folk der inne svømer
sammen med noe, vet ikke helt enda hva det er, sikkert sjøløver, seler,
skilpadder eller rocker? Vi har allerede hatt besøk av en sel. Den satt bak på
badeplattformen vår. Vi har lest om dette på forhånd så hadde allerede satt opp
et tøystykke for å forhindre at de hoppper opp i båten. Det skal visst lukte noe
forferdlig etter de vært på besøk. Og det er jo ikke så gøy å komme ut om
morgonen å finne en gjeng sjøløver i cokpiten hehe!
Dette er helt klart et unikt sted på jorden, og vi
er så takknemlige for at vi får lov å være her! Så fort vi fått en hel natt søvn
skal vi ta tag i mission: Utforske Galapagos!
Masse klemmer
Therese og Helge
|