Galapagos! For anker i Wreckbay.

With the wind in Coquelicot
Therese Molander / Helge Larsen
Sat 21 Mar 2009 22:05
 
00:53.80S 89:36.70W
 
Hei allesammen!
 
Vi klarte det! VI ER FRAMME! Og så greit det gikk :) 8 døgn tok det og vi har seila 887natuiske mil. Det er som 14ganger fram og tilbake Sandefjord-Strømstad :) Vi har hatt en snit fart på ca5 knop, som er det samme som 8.8 km/h....så det går ikke så fort, men man kommer framover. Må legge inn et lite minne fra da pappaen min var med oss å seila i Caribien. Han syns det godt kunne være et ett tall forran på speedmetre, hihi! Det er som de sier, man kommer inn i et annet tempo etter noen dager til sjøss. Nå var det nesten sørgelig at vi var framme, kunne lett klart noen dager til. Med fokus på NESTEN er vi selfølgelig glade for at vi er her! Nå skal vi gå i Darwins fotspor og se hva det var som fikk han å tenke ut sin evolutions teori her på Galapagos. Han var kristen så hans evolutions teori gikk stikk i strid med hans kristne tro, ajajaj! Dette gjorde at han ikke ble så veldig likt blandt sine "likesinnede" men han holdt fast ved sin teori alikevel.
 
Igår 20 mars, klokken 17.00 (vår tid) krysset vi ekvator! Dette feiret vi i selskap med Neptun. Hans skikkelse fikk vi representere med hjelp av en krone og stav (lagd i papp). Etter skålen, da GPS:en sto på 00.00.00 var det på tide for den store dåpen. Alle i besetningen, inkl. Coquelicot skulle døpes. Helge..øhh, eller mener Netun startet med meg. Jeg ble døpt til Therese den fryktløse. Frykløs fordi jeg gitt meg ut på en slik seglats selv om jeg syns det virket litt skummelt. Og jeg ble velkokmmen til den sødre halvkloden, som den seiler jeg nå er. Sen var det Windys tur (vindroret). Hun ble døpt til Windy den utholdene, for at hun styrer støtt dag som natt. Så var det Helges tur. Her hadde Neptun en annen plan. Helge skulle døpes i et havdyrs tekken. Det ble etter det klokeste dyret i havet, en lærd og rolig skapning...havskillpadden! Han ble også velkommen til det sødre halvklod og ønsked en fortsatt sikker seglats på de 7 hav. Coquelicot fikk beholde sitt navn da det vist seg at dette navnet beskyttet henne godt, og hvorfor endre på noe som er i harmoni? Hun ble alikevel skyldt i vann og fikk en skvett rom og cola og ble hilst velkommen til det sødre halvklod. Etter allt manskap var avklart var det bare selveste Neptun igjen. Helge og jeg sto og så ut over havet, sa -skål! Drakk halve drammen selv og gav resterende til Neptun! Så var sermonien over. Alt meget høytidlig!
 
Nå står det S for sør i steden for N på GPS:en....kult!
 
Idag 21mars. stengte vi av motorn og bare lå og drev en times tid, vi var for tidlige. Det var vindstille og vi lå og slappa av til lyden av skvalp mot skråget. Når solen sto opp var vi allerede på vei igjen, og for en velkomst vi fikk! Havet lå helt blikkstille, solen begynte varme oss og så dukket første skilpadde hodet opp, også ett til, også et til. Vi så sikkert 20 skillpadder! Første gang vi vært i et stim med skilpadder. De var spridt over et stort område, men de var over allt. Jeg sto i baugen og plutslig var det en scalar fisk forran båten. Den var liten men hadde lange lange fine finner i en bue over seg. Så var den borte. For et klart og friskt vann. Ikke alls så kaldt som folk sagt. Vannet holder deilige 26,5grader. Så så vi noe i horisonten..de hoppet høyt og gjorde kunster...DELFINER, masse masse, sikkert 50-60-70 stykker?
 
De svømte mot båten, kom innom og sa hei. Ja de gjorde faktisk det. Disse delfinene snakket til oss, vi kunne høre plystringene. Vi plystret tilbake. Men det virket som de var på vei ut til havs for å jakte eller noe, for det var allt for travelt til å bli lengre. Vi snudde skuta helt om og ble med. Da fikk vi besøk av flere delfiner som svømte foran båten. Rundt oss hoppet det delfiner i alle størelser, og vi kunne se ryggfinner dukke opp i et stort område rundt oss, foran og bak Coquelicot. Spesielt to delfiner var ekstra nysgjerrige (nyfikna). De la seg på siden for å se på oss! Vi fikk øyekontakt flere ganger og de viste oss magen! Det er et tekken på at de er blide (glada) :) Vi var også glada! Jeg filmet besøket, men til slutt måtte jeg stoppe filme og ta litt bilder igjen. Luksusproblemer! Jeg elsker Galapagos!!!
 
Så snudde vi snuta mot Wreckbay igjen. Det var varmt, vi stoppet for å bade. Nå var det en stund siden vi hadde så klart vann, ikke siden Bonaire. Jeg har blitt bortskjemt, liker ikke å bade i vann jeg ikke ser hva som er rundt meg. Her kunne vi se langt langt og jeg så at båten trenger litt kjærlighet på skråget :) Har vokst masse der gitt.
 
Som så mange ganger før var ikke det nye målet, nå Wreckbay, slik vi hadde forventet oss. Det var bedre. Nå har vi ikke vært i land enda, men av det vi ser fra sjøen ser det kjempe koselig ut. Jeg trodde det skulle være en liten by med hydder, men det virker som det er en ordentlig liten by, og enligt Bjørn skall de ha alt man kan trenge (bare mye dyrere enn Panama). Det ligger mange båter her, mest seilbåter, ca 30stykker. Alle sammen på vei til South Pacific og vi kjente igjen mange av de fra Cartagena, Colon og Panama. Hele svenske flåten var på plass: Comedie, Lovisa, Quilla, noen fler vi ikke hilst på enda og Norske Bjørn i Josefine. Noen amerikanske venner fra Colon hilset oss velkommen og lurte på om allt sto bra til ombord, om vi fortsatt snakket sammen. HAha! Det så kanskje ikke sånn ut, da jeg satt helt i baugen og Helge bak og styrte!
 
Vi hadde såhvidt sluppet ankeret (som jeg så nesten helt til det traff bunn på 8meters dyp) når hanvepoleitet var på plass, med agent å greier. Alt gikk veldig smidig til. De ordner med immigration (vi betaler såklart) og kommer tilbake med papirer når alt er i boks. Vi har fått tillatelse å være her i 20dager!!!!! Ikke noe problem, MEN vi får ikke dra fra denne havnen og kjører til en annen øy. Og det kostet oss 215 $. Hvis vi vil besøke andre øyer må vi ta ferjene som Galapagos har. Hmmm, vi har lest at man skulle få lov til å besøke alle de 4 største ankringsplassene. Vi spurte, mange ganger, men fikk til slutt litt gretten beskjed at sånn var reglene og dette var faktisk militært. OK! I de samme bøkene står det også at lover å regler endrer seg fra dag til dag i Equador, så det er vel bare å akseptere. Det er foresten der vi er nå, Equador! Ikke kunne vi vel tro at vi skulle komme tilbake dit når vi var der sist, og på denne måten gitt, kul!
 
Vi er litt slitne, men har lyst å ta en tur in til byen alikevel. Det er mange fine strender her og vi ser at folk der inne svømer sammen med noe, vet ikke helt enda hva det er, sikkert sjøløver, seler, skilpadder eller rocker? Vi har allerede hatt besøk av en sel. Den satt bak på badeplattformen vår. Vi har lest om dette på forhånd så hadde allerede satt opp et tøystykke for å forhindre at de hoppper opp i båten. Det skal visst lukte noe forferdlig etter de vært på besøk. Og det er jo ikke så gøy å komme ut om morgonen å finne en gjeng sjøløver i cokpiten hehe!
 
Dette er helt klart et unikt sted på jorden, og vi er så takknemlige for at vi får lov å være her! Så fort vi fått en hel natt søvn skal vi ta tag i mission: Utforske Galapagos!
 
Masse klemmer
Therese og Helge

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image