Beveridge Reef 18.e september

With the wind in Coquelicot
Therese Molander / Helge Larsen
Sat 19 Sep 2009 05:17

20:59.03S 167:44.7W

 

-          Da er vi her!

-          Hvor?

-          Her!

Man kan lett bli forvirret når man kommer til Beveridge Reef, for hvor er det egentlig? Man ser det knapt på hold, og når man kommer nærmere er det eneste som røper at noe lure under overflaten bølgene som bryter, mitt ute i havet.

Vi plukket opp Anders og Anita på Aitutaki den 12.e september og etter en rask innhandling av mat og rydding av båt pluss en god natt søvn satte vi igjen seil på Coquelicot, med fire nye dager av seiling foran oss.

Sjøen hadde lagt seg betydelig siden Helge og jeg seila fra BoraBora og med solen som selskap fikk vi en fin start på vår tur. Dessverre ble en i besetningen sjøsyk bare noen få timer etter avgang, selv om forholdsregler som; ”å styre”, ”holde øye på horisonten” og spise sjøsykepiller hadde gjennomførts.

Sjøen kom in fra to retninger, bakfra og fra siden, hvilket gjorde at båten gynget som en fiskebåt. Ikke behagelig! Rett før solen gikk ned første natten skulle Helge reve storseilet. Jeg satt og styrte, Anders sveiva, Helge fiksa med seila og Anita hvila seg da fiskelina dro ut. Sviiiiiiish!!! Ingen av oss hadde hender frie til å gjøre noe og i overflaten bak båten så vi en stor fin fisk sprelle. Jeg trodde linen sto i ”fri” for den gikk ut så fort så jeg tekte bare stramme linen til videre, til en av oss hadde tid å ta den. Men når jeg løsnet spaken for bare linen enda raskere ut og borte var fisken. Linen sto på ”bremsen” fra begynnelsen! Fisken var stor! Når Helge omsider sveiva inn linen var sluken borte pluss stålvaiern L Var nok like greit vi ikke fikk beiste om bord.

Dag to gynget det fortsatt og vi foretok oss ikke mye annet en å lese, sole oss og se på bølgene. Dag tre følte vi alle mann at det hadde vært deilig om det bare kunne slutte gynge om så bare for en liten stund. For å skape litt luksus i hverdagen bakte jeg kanelbullar og de var meget velkommene blant mannskap og kaptein. Vi hadde litt bedre vær tredje dagen og alle kunne være ut i solen og vi hadde svensk sommer musikk på i høytalene. Fjerde dagen hadde vi spørrekonkurranse igjen og denne gangen vant jentene J Gutta hadde to liner ute denne dagen og vi hadde napp på begge linene men de slapp. En stund hadde vi en hel stim med knallblå fisker i 7-10kg klassen bak båten. De glinste i overflaten, blå med grøntskjær. Det ble en high five at vi snart var framme og ca 07 morran etter var vi det (17.e). Helge så båtene som allerede var der på radaren før han ante revet. En av de var Serenus med Vicky og Noah. 

Vi har ikke hatt ordentlige kart av revet uten bare skisser fra folk som vært der før og revet var mye større en vi trodd. På skissene har det sett ut som en liten lagune men i virkeligheten er det et ganske stort rev, MEN helt lavt. Når vi så hvordan det så ut i virkeligheten ble vi glade at vi ankom i dagslys, selv om det innebar at vi måtte ta ned nesten alt seil for å ikke komme fram for fort. Dette er ikke et sted å ankomme i mørker. Det er ikke noen øyer og når det er høyvann ser man ikke korallene i det hele tatt. Da bryter bølgene rett i ”tomma intet”.

Beveridge Reef er motsetningenes plass.  Utrolig vakkert, men til tider umenneskelig ubekvemt. Helt rolig krystallklart vann, men mye hai og noen av de 3meter lange. Høyvann- Lavvann. Vi har aldri vært på et sted der vannstanden påvirket bevegelsen i båten så mye. Når det er lavvann er denne lille oase mitt ute i havet et paradis. Vannet lyser i dypblå og turkis. Bølgene slår mot revet i en øredøvende symfoni og det gamle båtvraket, som minner oss alle om at det er lurt å ankomme Beveridge Reef i dagslys, ligger å vipper på korallene og viser opp hele sitt skrog. Men når høyvannet kommer og bølgene fra havet rundt oss finner veien over korallene forvandles vår stille lagune til en kokende kjele. Båtvraket forsvinner sakte ned i vannmassene og på det høyeste ser vi bare en liten bit av det. Da bølger det sånn at båten krenger fra side til side og fram og tilbake. Så lenge vi vært her har dette inntruffet ca 07 om morran og 20 om kvelden. Men vi er positive mennesker og ser dette som et tegn til at vi skal sove lenge J

Vi er nå fire båter ankrede her, og hør nå, tre er skandinaviske!! En finsk, en norsk, oss svenske og sen en Canada. Det er ikke vanlig at det er så mange skandinaver på en gang. Det som gjør at vi i det siste enda sett en del skandinaviske båter er at nå kommer de som dro hjemma ifra i fjor sommer i kapp oss. De har seila langt på kort tid!

Det er helt absurd å tenke på hvor vi er akkurat nå. Vi ligger ankret på 3 meter i en lagune, mitt ute i havet! Det finnes ikke mange steder som dette i verden. Det er cirka 10-15meter dypt i hele lagunen unntatt fra ”hyllen” nærme revet, der det går ned til 2-5meter og vannet skifter farge til den lyse turkise fargen. Det er bare en åpning i revet men den er relativt enkel å komme inn i hvis man har koordinatene og en mann på utkik i baugen. Rundt revet er det super bra fiske. Så bra at vi første dagen så ett stort containerskip kjøre fram og tilbake utenfor her å fiska. Noen av de andre seilbåtene snakket over VHF’en om hva den kunne ha for seg og da svarte skipets kaptein at de fiska J Vicky og Noah fanget en 25kg tunfisk dagen før vi kom og gav oss to fine fileer som vi skar opp i biffer. Det var første gangen våre gjester smakte helt fersk tunfisk og de syntes også det smakte helt nydelig.

Anita og jeg er veldig klare for å dra videre mot Nuie i morra. Det er helt utelukkende pga høyvannet, det ødelegger hele paradis opplegget :) Men vi må jo selvfølgelig se an været. Nå er det meldt litt eller ingen vind nærmeste dagene, men akkurat nå begynte de å suse noe veldig i masten igjen, så vi får se hva vi finner på. Selv om det er kult å være her og oppleve dette hadde det vært deilig å kunne gå på land.

Seilasen til Nuie er under et døgn, en svipp tur J

Nå er det natta, må være utvilt i morra hvis vi kommer oss av gårde. Må jo også sies at det er super deilig for Helge og meg å få hjelp med nattvaktene J Takk til våre venner!!!

Dette var alt fra oss på Coquelicot for denne gang!

Klemmer

Therese, Helge, Anders og Anita

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image

JPEG image