Hei alle sammen!

Her kommer endelig et reisebrev, beklager virkelig at det blir så langt mellom brevene.

Vi har jo kommet oss til BoraBora, bryllupsreiseparadiset J Vi kom hit 14/8 etter en kort seilas fra Taha’a. Det blåste bra når vi stanget oss fram i lagunen, gjennom passet og ut i havet så vi hadde kledd på oss for en tøff seilas. Men når vi snudde snuta ned mot BoraBora og fikk vinden i ryggen var vinden som bortblåst (haha fyndig) og plutselig ble seilasen kjedlig. Det kom regnvær og bølgene vugget oss fra side til side. Når vi var utenfor BoraBoras rev så vi noe i vannet mellom bølgene, kunne det være…. –ja, Hval!!!! Først slo den halen i overflaten et par ganger sen så vi den vifte med ene loffen. Da fikk vi ny energi og humøret steg.

Revet rundt BB går langt ut fra øya og når vi seila syns vi det var dumt men når vi kom innenfor så vi rask at det egentlig er veldig bra. BB har nemlig en stor fin lagune og vannet skifter i turkis, grønn, lyse blå og dyp klar blå.

Først la vi oss utenfor byen for anker. Det var dypt, ca 27meter så vi måtte legge ut all kjetting pluss tau. Andre dagen dro vi tvers over lagunen og la oss på en moring utenfor ”Bloody Mary’s”. Det hadde nemlig blåst opp og vi følte oss ikke trygge for anker i den vinden og på den dybden. I bukten ved BM’s lå vi trygt og beskyttet for bølger men når vindkastene kom vinte det i masten og Coquelicot la seg over på siden. Vi tok en tur inn til restauranten og satte oss i baren. Det vi trodde var en lokal bar viste seg å være en av øyas flotteste steder. Det var gøy å se på folk der inne. Damer i fine kjoler og menn som luktet tung after shave også oss da J Imens vi satt der og slurpet i oss en Piña Colada kom Paris Hilton forbi!!!!! Jeg fikk tale problemer og fikk ikke fram et ord uten dro bare Helge i armen og pekte (veldig diskret). Hun er like flott i verkligheten med kort glitter kjole og pannebånd i matchende stoff. Vi syns også hun gjorde en bra jobb fordi hun hadde på seg høyhælede skor og på Bloody Mary’s er det sand gulv J Utenfor restauranten har de en wall of fame full av navn på kjendiser som vært på restauranten, der i blant Janet Jackson, Jane Fonda, Neil Young og …. Alex Rosén!!! Hvordan i alle dager han har klart å få sitt navn på den veggen er et under, men gøy!

Når det er vind og regn er det normalt å sutre litt, men ikke alltid. For vind betyr også at man kan kite J Det viste seg at rett rundt hjørne fra BM’s var beste kite stede på hele BB. Tre dager i rad kitet Helge og jeg. Den av oss som ikke kitet satt i jolla og følget den andre, filmet og hjalp til med å hente brette hvis det for i vei.  Helge er litt tøffere enn meg så han fikk mest ut av den sterke vinden. Jeg syntes det blåste litt for mye og turte derfor ikke helt å satse. De gangene jeg gjorde det og dermed krasjet i slutten ble fallet enda vondere enn vanlig og etter noen ordentlige ”rake høyre” fra overflaten gav jeg meg. Helge derimot sto på og ble i løpet av de dagene kjempe god. Siste dagen fikk vi til og med prøvd lille kiten (7.5:an). Den krevde litt mer jobbing med det føltes mye mer kontrollert.

Etter noen dagen ved BM’s tok vi båten over til BoraBora Yacht Club (BBYC) der vi møtte Dream Time igjen J Det ble bare enn natt der, før sammen med Cathrine og Neville satte kursen mot ”andre siden”. Være hadde nå klarnet opp og vi kunne endelig se BB for hva det egentlig er, et paradis som bader i sol og med helt utrolig vann. Det er helt himmelske farger og nyanser. Jeg trodde ikke det  var mulig med slike farger og at postkort og bilder man ser her i fra er data manipulert. Men det kan vi nå si dere at det er de ikke!

På andre siden (south east) ligger de fleste luksusresortene. Stråhyttene smelter bra inn i miljøet der de står på stylter ute i vannet. Det er mange av de men enda har de klart å ikke over eksploatere BB. Visst er det flott og alt det der men siden vi kan ta vårt luksusresort med oss og alltid bor oven vannet føler vi oss allikevel som de heldigste av alle turistene her J Vi snirklet oss forbi en liten jungel av grønne og røde staker, grunnstaker og vestmerker ned til en liten bukt i le av en motu, rett innenfor revet. Her slapp vi ankeret på fire meter og siden vannet er så klart så jeg at det la seg rett og kunne lett følge kjettingen langs bunn når vi rygget bakover.

Så svømte vi over til Dream Time, på veien så vi en svømmende Murene.

Neste dag tok vi jolla ut til revet. Vi så en båt med turister der ute og kjørte dit. Når vi kom nærmere kom en flokk stingrays mot oss og når vi hoppet ut i så vi 4-5 haier. Turistene dro men ikke langt etter kom det enda en turist båt. Først trodde vi at vi var uheldige som kom mitt opp i turisttiden men slik var det ikke. De skulle mate heiene og rokkene. Vi svømte fram til et tau som fløt i vannet og bak der følte vi oss ”sikker” på en rar måte. Dette var det første av tre besøk vi gjort hos haiene, så kommer tilbake til historier fra det stede seinere.

Etterpå dro vi til ”the aquarium” sammen med Dream Time og når vi hoppet ut i skjønte vi hvorfor det kalles slik. Det kom fisk fra alle kanter og snart var vi omringet, klart at de er vant til å bli matet. Når vi tok bilde av hverandre var det vanskelig å se personen bak fiskene J Selv om det heter aquariet så er det bare et område i havet, og ikke avgrenset. Korallhodene rundt om er delvis levende men også litt grå. Det er fiskene, i regnbuens alle farger, som gir livet under havet farge, liv og rørelse.

De dagene som kom snorklet vi bare og var på stranden. Ene dagen når vi var på tippen av motu’en ble vi bortkjørt! De som eide den kom og sa at den stranden var privat og at vi måtte dra. Vi vet jo at i Fransk Polynesia skal alle strender være allmenne, men de reglene gjeller vist ikke på BoraBora. Snurte dro vi videre til en annen strand og der møtte Helge manageren i baren og han ble super interessert av ”vårt liv” og sa –Kos dere her!

Lørdag 22. August vasket vi båten, for 23. August skulle vi få besøk fra Norge J Når vi var klare med det tok vi opp ankeret og kjørte opp til luksushotellet St. Regis der vi skulle se på en danse show. Endelig fikk jeg brukt nyttårskjolen min igjen J Når vi ble møtt av en ansatt på brygga ved St. Regis var denne meget skeptisk over at vi skulle komme inn. Neville hadde vært der tidligere under dagen og snakket med en annen ansatt og fått OK at vi kunne komme dit seinere. Nå fikk vi vente imens denne gikk og sjekket dette. Sen unnskyldte han alt med at de hadde noen kjendiser på hotellet og at sikkerheten var på topp akkurat nå. Alle ansatte i hotellet fikk beskjed om at vi kom og hvor vi befant oss.  Vi ble plassert på forreste rad innfor dansen. Det var kjempe fint på resorten og vi var der rett før solnedgangen. I hendene våre hadde vi fargerike små drinker med vanskelige navn for den lille prislappen 19$!!! Dansa showet var det dårligste vi sett! Nå har vi jo sett ganske mye dansing siden vi kom til Fransk Polynesia for tre måneder siden så føler at vi fått litt ”koll” på hva som er bra J haha! For å gjøre denne kvelden ordentlig luksuriøs bestemte vi oss for å feire 5årsdagen vår som er i september på hotellets restaurant. Det ble et dyrt besøk og som vanlig lite mat! Våre venner tok det dyreste på menyen, biff. Det kostet 60$!!! Når maten kom var det bare en biff ikke noe til!! Er det mulig! Jeg fikk i hvert fall litt ris til min fisk.  

Neste dag sto vi opp tidlig og dro opp til flyplassen der vi skulle hente Anne-Lene J Hva vi funnet på siden hun kom får dere lese i neste reisebrev J

Masse klemmer

Therese og Helge