With the wind in Coquelicot - Moorea og møtet med Sting Rays!

Moorea og møtet med Sting Rays!

With the wind in Coquelicot

Therese Molander / Helge Larsen

Mon 3 Aug 2009 19:00

17:30.13S 149:49.09W

Hei hei venner og familie!

Vi er på Moorea!!! Det er lillesøstern til Tahiti og mye mindre og mindre folk. Men jeg hadde trodd at det skulle være mer øde så ble litt skuffa når vi kommer hit og de obligatoriske 4WD kjørere rundt..hmmm. Ser man det fra en anne synsvinkel er det jo også positivt for finnes det mennesker finnes det butikker og den mat man trenger. Vi gjorde en ny stor handling på Tahiti, så det er mest friske grønnskaer og frukt som trenger å fylles opp. Til Geir, handlingen i Panama har vist seg være akkurat passe. Helt utrolig. Vi som han trodde vi overhandlet noe helt utrolig mye.

Vi kom hit i fredags (24.juli) i en sjø som kom fra alle retninger. Det var som å seile i en kokoende kjele. Øyene ligger bare 15nm fra hverandre så det blir en støm mellom de, og sammen med denne ble dønninger, bølger og strøm en eneste stor suppe. Seilasen tok bare 3,5 time så det var OK. Vi er nå ankret opp i Cook's Bay, med høye majestetiske fjell rundt oss.

Lørdag og søndag leide vi sykkel sammen med Dream Time og bortsett fra ømme bakdeler var dette en meget god ide :) Øya er flat og veien går langs kysten hele veien rundt. Vi sykklet ca 2,5 mil første dagen, stoppet på en utsiktspunkt og hadde fika stopp rett ved ferje terminalen (regner med at alle vet hva fika er.... kaffe med noe til hihi! Det ordet finnes ikke på norsk men dere får gjerne adoptere det...en svensk har i snitt tre fikas per dag ...minst HAHA), . Det var fullt trafikk kaos på den lille veien med trafikk politi og alt. Det går mange ferjer mellom Tahiti og Moorea daglig. På vei tilbake stoppet vi og gjorde litt turist shopping, vi kjøpte Hinano kaffe kopp og øl kyler. Hinano er et øl og kleds merke fra Tahiti, men det er så mye mer, nesten så de har satt et merke på Tahiti. Hinano er Tahiti og Tahiti er Hinano!

Andre dagen sykklet vi motsatt vei og målet var Opunohu Bay, der man har spillt inn mye av filmen "Myteriet på Bounty". Men med vinden i ryggen og flate veier sykklet vi mye lengre enn det, selv om vi var ømme på spesielle deler haha. Vi endet opp på en kjempe fin strand ved et hotell med hytter ute i vannet. Masse mennesker kitet der og vi ble missunerlige. Etter er en velfortjent lunsj ved strand kanten sykklet vi tilbake. Første dagen hadde vi stoppet ved et pizza sted som het ALLO Pizza og de hadde de beste pizza'ne i hele fransk polynesia, så vi gikk tilbake for en reprise, og ble ikke missfornøyde den gangen heller. Killlen som jobber der er en super skjønn figur. han er 23 år og kommer fra øya, men snakker veldig bra engelsk. Han var veldig interessert av våre liv og spurte masse, og vi spurte tilbake. Dream Time inviterte han inn på grillings neste dag og vi var selvfølgelig invitert :)

Mandagen tok vi det bare rolig. Endelig hadde vi fått en god natt søvn, da det blåst masse de to siste netterne. Vi var ankret lengst inn i bukta utenfor Bali Hai. Det er et hotell byggt av tre amerikaner på 70 tallet. De greide etterhvert å bygge flere hoteller rundt på øyene. De andre hotellene er nå solgt og de har kun beholdt det opprinnelige. De er opptatt av å skape en trivelig personlig atmosfære for gjestene. Baren stengte ca 15 fordi den hadde blitt for populær og trakk mye folk.. Først syntes vi det var rart, men de ville helt enkelt ha hotellet eksklusivt for sine gjester, og oss! Helt utrolig så lot de oss bruke deres brygge og fasilteter uten kostnad! Tre unge surfer gutta som ville fly undan alle MÅ i USA, ene mannen var fortsatt der og var nå en gammel og blid mann. Der vi var ankret var det dypt, men det grunnt veldig fort lenger inn og der var korallene bare centimeter under overflaten. Det blir fort dypt her. Det går fra koraller i overflaten til en dybde på 20-25 meter på ett knips. Når det skifter så fort vet man også at hvis vi dregger må man handle raskt.

På tirsdagen tok vi en jolle tur og snorklet med Neville og klokken 15 var PIzza killen over på pølser. Pølsene var helt motbydlige. Til og med grillen ville ikke ha noe med dem å gjøre og tok fyr, selv om Neville hadde skrudd av gasses for 5minutter siden. Tur vi hadde sjokladekake, ostepop, marsmellohws og dessert pizza med nutella og bananer!!! Når vi satt der og snakket om pizza killens racing biler kom en seilbåt forbi, som vi sett før, og kjørde rett inn i korallene innenfor oss. Tatt av overraskelse at det blir så fort grunnt reagerte de ikke med en gang når båten deres plutslig sto bom fast. Neville hoppet i jolla og tilbydde hjelp. De hadde baug propeller så de kom seg løs med litt dirigering fra Neville!

På onsdagen skulle vi leie bli. Kvelden før, når pizza killen var på besøk sa han -Hvorfor bruker dere ikke min bil? Vi prøvde å si at det skulle være for mye, men han insisterte. Når vi dro avgårde på onsdage var dette i hans 4 WD pick up!! I tillegg til dette fikk vi fem pompelmos hver per båt!!!! Han er bare den snilleste!!! Først kjørte vi opp til utsiktspunkte, der vi tok bilder av begge buktene, Opunohu og Cook bay, der vi lå. Videre kjørte til det hotellet vi hadde lunsj ved dagen før, for her kunne man ta tur ut til Sting Rays og svømme med de! Klokken 14 var vi på plass i motorbåten som skulle ta oss ut. Først stoppet vi på et sted der de hadde lagt kunstverk i form av Tiki'er i vannet for å hedre urinvånerne som bodde her da franskmennene kom. Fransmennene fikk øyborna til å kaste sine hellige steinskulpturer i havet, for å finne den "sanne kristne troen"! Dette var ikke de riktige skulpturene da de enten forsvunnet av tidens gang eller blitt begravd av koraller, men en hyllning til det som en gang vært. Vi skjønner hvorfor forholdet polyneser og fransmenn er betennt, de har nemlig en tendens til å kose seg med følelsen at de eier dette stede nå. Når jeg spurte lit om hvorfor missjonærene ville omvende foket og hvorfor de fikk sin vilje gjennom sa han bare...-Men de offret jo faktisk mennesker i sin relegion!! Og da sa jeg -Ja, og fransmennene offret en hel kultur! Sen ble samtalen avsluttet!

Neste stopp var rokkene! De var over allt. De som hadde organiserte turer hit hadde kommet til denne plassen i to år og gitt rokkene mat, så at de visste de skulle komme tilbake. Nå var det masse sting rokker og black tip reef hai her. De matet de ikke hver gang lengre for da skulle de bli for feite :) Rokkene kom helt opp til oss, litt for næreme for min smak i begynnelsen, så jeg gjemte meg bak Helge. En av rokkene hadde blitt sliza av en propell dagen før og hadde et stygt kutt i leppen. Guiden sa at det skulle være bra om en ukes tid. Selv om opplegget var turistigt og det var folk i båter, på seilbrett og jetski's der, glemte man menneske rundt seg når rokkene kom. Det ble en hellig stund mellom deg og dyret. De så så kloke ut når de kikket opp på deg med sine kvikke øyne. Det var veldig spesiellt å komme så nærme rokkene som jeg er fasinert av, men samtidig litt redd for. Jeg trodde det var spissen av halen som var farlig, men det er en liten tagg lengre opp på halen som er farlig. Ingen har blitt stikke av noen rokker her. Med en bit fisk i hånden lokket vi rokkene helt opp i ansiktet og lystene på fisk dyttet de på oss. De var sterke, glatte og deilige å kose med. Vi hadde fått advarsler om å ikke kose med de på undersiden for der har de munnen og selv om de ikke har tenner så biter de hardt. I nærheten sikulerte det også hai og masse andre store fisk.

Dette var en helt spesiell opplevelse, som har satt seg veldig fast i våre minnen. En slik opplevelse og all reising vi gjør nå, besøker nye vakre plasser, får oss å tenke -Disse dyrene er en del av vår verden. En verden som vi må ta hånd om, for vår skyll men også for rokkenes og alle andre dyr og planter skyll.

På fredagen satte vi seil ca 16.45, etter å ha besøkt ANIMA i Opunohu Bay. Neste destinasjon, Huahine! Vi takker Moorea for denne gang med danse show, pizza og ROKKER! Du er for alltid i våre minnen!

Klemmer

Therese og Helge

PS. Spar et tre. Ikke skriv ut denne e-posten, med mindre det er nødvendig