Sørgelig, men sant
Tjaldurs reise til Karibbien
Bjørn
Sun 9 Nov 2008 11:43
|
47:32.552N 2:53.696W
Bare for å unngå forvirring og uklarheter, så har
det altså ikke skjedd noe sørgelig, egentlig. Dvs. det som skjedde var faktisk
gledelig. Det vare bare ettertanken, etter gleden, som var sørgelig. Dermed så
betyr heller ikke anspråket om det sørgelige, at det angivelig skulle være sant
i profetisk eller vitenskapelig forståelse av anvedelsen i denne
sammenhengen. annet enn, sant i betydningen, oppriktig. Altså at referatet av
den sørgelige ettertanken over gleden er oppriktig. For det må jo et sånt
referat være, fordi hele meningen med å blogge er jo at man oppriktig beskriver
det man opplever. Det skulle jo ta seg fint ut om man refererte sine opplevelser
uoppriktig. Håper dette var klargjørende, fordi det bringer meg over på det som
er den opprinnelige (og oppriktige) årsaken til overskriften,
Nemlig:
Får i kål, laget på fransk får og fransk kål,
smaker bedre enn får i kål laget på norske råvarer. Da snakker jeg om kjøtt og
grønnsaker handlet inn på et helt vanlig supermarked (med kjøttdisk). Hvitkålen,
som var på størrelse med en håndball, var så tung at den nesten måtte bæ'res med
to hender. Ikke lett som den man får på Rimi, sånn at man ikke riktig vet
om man har kjøpt hvitkål eller salat. Jeg kunne i hvert fall ikke løfte den, med
en hånd, sånn som man løfter enn ball med hele håndflaten og sprikende
fingre. Skikkelig heavy kål ass'.
Jeg antar at de fleste nå har fått med seg at vi
spiste får i kål i går. det smakte vidunderlig. Forøvrig er det ingen grunn til
bekymring over at denne bloggen skal utvikle seg til noe i retning av: "Verden
sett fra får i kål tallerknen. Slett ikke, fordi vi har funnet ut at når
fårekjøttet smaker så godt i får i kål, så må det vel også smake like godt som
lammestek?
Havnen her er den roligste av alle, hittil. Det
finnes ikke antydning til svell her. I går blåste det 30 knop her inne, men
vannet var flatt som et stuegulv. Den er tydeligvis gravet ut som et basseng, så
folk spaserer langs "bassengkanten" og glor ned på oss. På høyvann ligget taket
på styrehuset omtrent på høyde med gata.
Vi har ved en eller annen tilfeldighet havnet ved
den pontongen hvor båter som er til salgs ligger. Så det spaserer mange familier
forbi med fedre som ser seg om etter noen (hjul)dekk å sparke i. Det vises
tydelig i kroppspråket at det er vanskelig å bestemme seg for sin første
bruktbåt når man ikke kan sparke i hjulene, som seg hør og bør. Alternativet til
å sparke i et sånt dekk tror jeg ville være å dra i et vant for å se om
båten velter.
Havnen anbefales. Veldig rolig (ikke svell), veldig
rolig (ikke støy om natten), kort vei til alle slags butikker,
riktignok ikke Clas Ohlson, men rikelig med klær, sko, suvenirer, postkort,
bretonske matspesiliteter, blå skjell blekksprut osv., billig sammenlignet med
de fleste europeiske havner hittil besøkt. Lett å komme inn i.
|