Crouesty

Tjaldurs reise til Karibbien
Bjørn
Thu 6 Nov 2008 16:19
47:32.551N 2:53.696W
Så slapp det dårlige været endelig taket og vi
kunne komme videre. Egentlig hadde vi tenkt å seile direkte over Biscaya, men
værutsikten for fredag var litt for dårlig til å gjennomføret det, så vi valgte
i stedet å seile langs den franske kysten så nå er vi altså i en flott havn som
heter Crouesty.
Turen hit gikk som på skinner, bortsett fra en time
på et sted som heter Pointe du Raz. Der var det virkelig ubehagelig med en
strømsjø som kokte med bølger i absolutt alle retninger på en gang. Blåmann
brakte oss sakte (2,3 knop), men sikkert gjennom en heftig motstrøm på ca. 4,5
knop. Man kan selvsagt gå utenom, men det er en omvei på ca. 20 NM og det passet
ikke inn i skjemaet.
Man må nemlig lage seg et skjema. I hvert må vi
det. Knepet er å komme ut av havnen på høyvann, i dagslys og så lande i en havn,
på dagslys ca. 24 timer senere. Vi synes vi er blitt gode til det. Vi hadde ca.
20 waypoints på turen og det største avviket i forhold til ETA hvert waypoint
var et sted hvor vi lå 15 minutter foran skjemaet. Helst vil vi forlate havnen
like etter høyvann da seiler vi i medstrøm de første 6 timene. Omvendt om man
skulle seile nordover. Samtidig gjelder det om å komme frem til havnen like før
høyvann, da seiler man i medstrøm inn i havnen. Og som nevnt, helst ikke komme
frem før soloppgang. Solen bruker ikke så lang tid på å stå opp her. Ca. 30
minutter fra svarte natten til lyse dagen. Innseilingen var heldigvis veldig
godt merket, så med radar og kartprogrammet på høyeste oppløsning gikk det
veldig bra. Bortsett fra at vi plutselig befant oss i en labyrint av fiskegarn,
fiskere liker åpenbart ikke at deres fiskeplasser skal synes, for det var
virkelig noen bittesmå ballonger som holdt garnet flytende.
Ellers var seilaset veldig rolig, så rolig faktisk
at vi for første gang laget og spiste varm mat underveis, og jeg fikk sove i
tilsammen ca. 2,5 timer (ny pers. rek.). Vi øver oss nemlig på at jeg skal klare
å forlate styrehuset for å sove.
Siste døgnet i L'Aber Wrac'H traff vi et hyggelig
tysk par som også seiler rundt på lavbudsjett. De
fortalte at jo måtte seile nå, for det ville være for sent når de ble 65. Litt
flaue ble de jo når vi fortalte vår alder. I hvert fall seiler de på samme måte
som vi gjør, dvs. de driver heller ikke seilsport, de reiser, fra A til B på den
mest rolige og komfortable måte. Vi tok et par øl sammen på det hyggelige
vertshuset "Les Passages du Vent", med gratsi internett. Til forskjell fra
havnen her hvor det koster € 15,- for 10 timer.
Vi gikk en liten tur i byen lie etter at vi var
fortøyde. Mest fordi jeg i hvert fall er så susete av adrenalin etter en sånn
natt i sjøen at det ikke var tale om å få sove med det første. Det er en typisk
ferieby. Den kan minne litt om Øster Hurup i DK. Absolutt alt roterer
omkring turisme. Husene er typiske ferieblokker. Butikkene fulle av totalt
ubrukelige gjenstander, alle restauranter serverer "Fruit de Mer". Nå venter vi
bare på at en eller annen medarbeider i havnen skal dukke opp og skaffe oss
strøm. Strømmen er nemlig borte på brygga (longside ved pontonger), de har
akkurat sånne små tårn med lys på toppen og kontakter i, som fort kan bli veltet
av båter som har lange daviter eller lang klyverbom.
Mer om denne havnen og byen nå strømmen er på plass
og nytt brød er bakt.
|