L'Aber Wrac'H

Tjaldurs reise til Karibbien
Bjørn
Sun 19 Oct 2008 15:29
48.35.976N 4:33.656W

Den siste dagen på Guernsey (altså i for i gårs) hadde jeg en underlig
opplevelse. Jeg tok en kopp kaffe på fortauskafé i hovedgata og satt og
kikket på menneskene som ruslet forbi. veldig ofte dukket det opp et
ansikt jeg mente det var noe kjent ved. Nesten så jeg hadde impuls til å
hilse på vedkommende, uten at jeg på noen som helst slags måte kunne
forklare hvor jeg hadde disse erindringene fra. Dvs. omsider dukket det
opp en forklaringen. Det var her "Smith & Jones" hadde funnet inspirasjon
til sitt typegalleri. Alle sammen vandret rundt i gatene på Gurnsey.

Det siste vi gjorde på Guernsey var å kjøpe diesel. Vi hadde seilt fra
Helgoland til Gurnsey på en tank (ca. 800 liter). Vi fyllte opp tanken
igjen (690 liter). Her kostet dieselen 650p. Altså £0,65, eller ca. kr.
6,50. Når jeg skrudde i lokkene til diseltankene er jeg sikker på at
diselen sto under trykk. I hvert fall ble tankene fulle.

Seilaset til LAber Wrac'H var utrolig behagelig. det ga virkelig en
fornemmelse av at vi nå var ferdige med Nordsjøen og den Engelske Kanal.
Lange, duvende behagelige dønninger, som vi forhåpentligvis kan forvente
oss heretter i Atlanterhavet. Vi seiler ikke lenger på firkanta hjul, de
er blitt litt mer ovale. Turen tok ca. 18 timer, så vi ankom i går om
morgenen. Jeg fikk til og med sove litt underveis, så stille og rolig gikk
alt for seg. Det er nemlig vår siste og største utfordring, at jeg kan
sove i hvert to timer sammenhengende.

Å seile inn mot kysten rundt L'Aber Wrac'H var som å seile inn i et Hobbit
landskap. Det første vi fikk øye på var fyret ved Beg Pol. Deretter rundt
vestmerket ved Aman Ar Rouz. Så et nytt vestmerke ved Lizen Ven Ouest.
Siktet oss inn mot Karreg Ledan og seilte videre inn i elven. Den var
merket med røde tønner som var usynlige i mørket. Jeg hadde nemlig
forregnet meg litt når det gjaldt tiden for soloppgang. L'Aber Wrac'H
ligger nemlig så langt vest som det omtrent kan la seg gjøre å komme i
Frankrike, så CET (sentral europeeisk tid, dvs. to timer foran UTC i
sommer tiden) passer ikke helt her. Solen sto først opp kl. 08:45. Så vi
famlet oss frem mellom usynlige tønner. Kom selvsag for langt mot vest i
elva og gikk på grunn. Det var ikke farlig det var bare gjørme, men litt
ergerlig, for jeg visste jo egenlig godt at alle elver på den nordlige
halvkule er stort sett dypest ved den østlige bredden og grunner opp på
vestsiden, pga. jordas rotasjon.

En liten prat med en fyr som ruslet rundt på moloen avslørte at L'Aber
Wrac'H betyr "elven Wrac'H". Jeg har foreløpig ikke funnet ut hvorfor det
skrives med stor "H" etter en apostrof til slutt. Havnen bærer på mange
måter preg av å ha kommet til som en ettertanke. F. eks så ligger butikken
på toppen av åsen, ca. 1,5 km bort (eller opp, etter som man ser det). Til
forskjell fra havner som opprinnelig er bygget som mottak for fiskeri og
transport og hvor lystbåter har komme tinn etterhver som en tilføyelse til
kommersiell bruk.

Havnen er helt ny, ble bygget i fjor, med pontonger å fortøye ved, med
strøm og vann på pontongene. Det er fint å slippe å fortøye for
tidevannsforskjell. Et av vertshusene ved havnen, "Café De la Port", som
den typisk heter, har en såkalt WIFI-sone så derfor kommer denne bloggen
først idag, når senere på dagen går på denne kafeen. Skriver denne bloggen
litt småhutrende av kulde. det er 7,5 grader ute, men nå etterhvert ca. 14
grader inne etter som dieselvarmeren gjør jobben sin.

Vi har regnet ut at det bare er et par timer å spare på å seile videre, f.
eks. til Camaret Sur mer, fordi alle havner heretter vil ligge lenger mot
øst, selv om de selvsagt samtidig er lenger mot syd. Så vi blir rett og
slett her til været gir oss anledning til å krysse Biscaya. Dvs. at vi må
vente på en værmelding som sier tre sammenhengende dager med relativt
rolig vær.