Fortsatt i Lauwersoog

Tjaldurs reise til Karibbien
Bjørn
Tue 9 Sep 2008 09:42
53:24.580N 6:12.481E

En ting er helt sikkert, de som konstruerer motorer er feminister. Jeg
skal utdype dette nærmere, først bare litt bakgrunnsstoff.

Vi fikk ikke noen ny startermotor, vi fikk den gamle tilbake, med nytt
relé. Startermotore klarte ikke dra motoren rundt. For sikkerhets skyld
sjekket jeg oljenivået. Det var langt over merket. Jeg fikk en uhyggelig
anelse, det var vann i motoren. Dermed så gikk jeg igasng med å tømme
oljepanna. ganske riktig der fant jeg ca. 15 liter vann. ut med vannet og
den gamle oljen og ny olje på. Fremdeles klarte ikke startermotoren dra
motoren rundt. Jeg forsøkte å dra motoren rundt for hånd, det gikk ganske
tungt. Så tok jeg ut alle dysene, det gikk bedre, men hvorfor klarte ikke
startermotoren dra motoren rundt når jeg selv klarte det for hånd?

Jeg gikk tilbake til slippen og forklarte at startermotoren måtte ha fått
en skade siden den ikke var sterk nok til å dra startermotoren rundt.
Forutsetningsvis skulle startermotoren være sterkere enn meg. Mannen på
slippe var igjen bare hjelpsomhet og tok et par telefoner. Så kom en ung
mann med en ny startermotor under armen. Det gikk mye bedre, men den fikk
ikke fart nok til at den ville kunne danne tilstrekkelig kompresjon hurtig
nok til at motoren kunne tenne.

Den unge mannen gjorde noe desperat, han hentet i bilen sin to kjempestore
batterier, koblet dem i serie, altså med 24 volt og forsøkte, fremdels
gikk det for tregt. Tilslutt greide han å ødelegge den nye startermotoren.
Det hele var mystisk, vi kunne drie motoren for hånd, men ikke for
startermotor. Han ringte til sin sjef og bad om råd. Sjefen sa at det
måtte fremdeles værfe mer vann i motoren.

Vann i motoren skyldes vanligvis at saltvannspumpen, etter at motoren er
slått av, fortsetter å szende vann inn i systemet. dette hade jeg tatt
høyde for ved å sette inn en vakuumventil som skulle forebygge nettopp
dette, altså at det dannet seg en slags hevert ned til eksosanlegget som
ligger undervannlinjen.

Ved en plutselig innkytelse koblet jeg halyarden fra eksosrøret, derrant
det ut masse vann. vannet i motoren var altså ikke kommet fra
saltvannspumpen, men fra eksosrøret bakfra. Dermed s ble bare det vannet
jeg tømte ut, erstattet med nytt som sto i eksosrøret som gikk opp til
over vannlinjen.

Dette vannet ble tømt ut og oljepannen ble tømt påny og ny alje satt inn.
Det hjalp veldig, nå ble det veldig lett å driemotoren rundt for hånd, vel
å merke med alle dysene ute. Det er her jeg oppdaet at motorkonstruktører
er feminister. For å få dysene ut var det bruk for fingre som burde ha
omtrent halvparten av min tykkelse. Det var utrolig nerveprirrende å lirke
ut de 18 boltene, tre på hver dyse, to for å holde dysene fast, en for å
holde overflodsrøret på plass, uten å miste dem den gjennom kanalene til
ventilstengene. Dysene satt selvsagt i sju stein etter å ha sittet der
formondemlig i 25 år, men måtte gi seg til slutt.

Så nå er vi tilbake til den gamle startermotoren som fortsatt er defekt
fordi den ikke grreier å dra motoren rundt uten dyser, men jeg klarer det
fint med ei pipe og ei skralle, med bare en hånd (og tre fingre).

Nå er vi så heldige at vi er blitt kjendiser på dette stedet. Det er et
veldig lite sted. Det eneste vi har klart å finne her er en stor
fiskerihavn, et fiskerimottak, nor de kaller cooperativa, som selger alt
som fiskerne trenger, en liten matbutikk, to kafeer og to restauranter.
Forøvrig ingen hus og ingen butikker. Åpenbart trengte den lokale
redningsskøyta litt mediaoppmerksomhet, så alle vi har snakket med kunne
fortelle at de hadde hørt på radioen at de hadde berget ¨våre liv.

Vi valgte å ikke direkte motsi påstanden, selvom vi bare hadde anmodet om
assistanse til tauing. Så nå er alle veldig hyggelige og hjelpsomme.
Særlig er vi blitt godt kjent med en fisker Jan og hans kone Fetje. Jan
kjenner en mekaniker som jobber etter to forskjellige tariffer, en om
dagen og ern om natten. Så nå har Jan tatt med seg den formodede defekte
startermotoren for å skaffe en maken hos han med de doble tariffene.

Jan og Fetje kommer nesten daglig på besøk, vi snakker daglig om det man
kan snakke om, når språkkunnskapene i hverandres språk er like dårlige som
språkkunnskapene i et mulig tredje språk, i hovedsak om det morsomme i at
det finnes så mange like ord på norsk og hollandsk. Marit lærer seg
hollandsk ved å studere kvitteringene fra matvarebutikkene og å lese
bruksanvisninger på de ulike varene. det er faksisk mulig å forstå mye av
det skrevne på hollandsk. F. eks. erklærer visaterminalen: "U heeft
betald". På den flasken som vi håper er noe som kan ligne zalo står det:
"afwasmiddel" i hvert fall skal man: "Buiten bereik van kinderen bewaren.
Bij aanraking met de ogen, onmiddelliijk met overvloedig water afspoelen".
Så det er i åpenbart ikke øyendråper vi har skaffet oss.


Den hyggelige mannen på slippen har laget en stoppekran, således at jeg
kan stenge eksosslangen etter å ha stanset motoren, sånn at det ikke skal
skje flere ganger at vann sniker seg inn i motoren bakfra.