Den dagen alt skjedde paa en gang
Tjaldurs reise til Karibbien
Bjørn
Sun 30 Nov 2008 13:57
Av grunner so, snart skal aapenbares har jeg ikke koordinatene denne gazngan.
Vi dro i fra Crouesty torsdag morgen med kurs for Bilbao. En strekning paa ca. 160 NM. Det var det mest behagelige og rolige seilas hittil. Da vi hadde ca. 50 NM igjen. merket vi at Blaamann begynte aa variere litt i turtall. Knapt hoerbart. Neb det var jo rimelig at tiden ville vaera inne for aa vende hendelen paa det fabelaktige doble filteret, saa det ble gjort.
Men blaa mann fortsatte med aa vaiere turtall. Jeg bestemte meg for aa sjekke om det kunne vaere vann i filter nr. 2, men da jeg aapnet avtapningsventilen paa dette filteret; stansrt maskinen. Jeg tappet ut en del for sikkerhets skyld. Men Blaamann ville ikke starte, saa jeg luftet hele dieselbanen gjenno, alle 4 filterne. Uten hell.
Vi bestemte oss for aa seile videre for seilene, men vinden var sydlig og tjaldur krysser ikke noe saerlig, spesielt ikke i motstroem og liten vind ( ca. 8-10 knop. Vi maatte seile nordover igjen. Vi bestemte oss for aa seile til Arcachon, ca. 60 NM nordover. Det er ikke saa mange havner paa den delen av fransk Biscya.
Riktignok var vi litt trette etter aa ha seiult i et doegn, men vi tekte at dette var bare en oevelse i aa seile lange strekk. Dessuten var vi blitt flinkere til aa sove.
Vinden oekte etter hvert (alle kluter var satt) og vi kom opp i 7 knop. Det gikk forrykendeog vi laa an til aa vaere fremme foer midnatt. Men saa begynte spetakkelet. Vi merket at Tjaldur var begynt aa ta inn vann. Ikke saa mye, men ille nok tatt i betraktning av at vi ikke lenger fikk ladet med maskinen.
Men den gode gamle generatoren ville, etter et par forsoek starte, saa naa vaer alt vel igjen. Etter noen timer stanset aggregatet, vi hentet diesel fra tanken, men da vi skulle fylle denne dieselen over paa aggregatet, la vi merke til aét dieselen var helt sort og ville nesten ikke renne ned i tanken paa aggrehatet. Noe som kunne forklare hvorfor maskinen ikke ville starte, antagelig var alle ' filterne tette, dermed saa var det selvsagt ikke nok aa lufte.
Vi lenset forsiktig etterhvert smo, vindmoella ladet, for naa var vinden bli friskere 18 - 20 knop, men det var ikke nok til aa bli kvitt alt vannet. Imidletid holdt det bra for aa kunne seile inn til Arcachon. Sjoen var naa blitt saa grov at reparasjon av maskinen til havs var utenkelig, dessuten maatte jeg styre for haand, da vi ikke hadde nok stroem til autopiloten. Vi foretrakk aa spare stroemmen til lanterner, VHF, kartprogram og utelys for aa kunne evt. revbe/laare seil.
Da vi bare hadde ca. &à NM igjen til Arcachon, saa snudde vinden til oestlig. Dermed var det umulig aa kunne seile inn dit. Det er en trang kanal med bare grunt vann omkring. Med sydlig vind kunne det ha gaatt, men ikkemed oestlig vind. Vi bestemte oss saa for aa seile videre mot Nord, til Rilbake til Royan, men det var spaadd stiv kuling med 6-8 meter boelger for loerdag morgen. Saa vi besluttet oss for aa kalle paa assistanse for aa faa et slep inn til Arcachon, naa vae vi 6 NM fra kysten.
Det ble en lang og absurd samtala med kystvakta, so, helt ville at vi skulle seile videre? men omsider forsto han at vi tok inn for mye vann til det. Saa plutselig dukket det opp et helikopter og en froskemann kom ombord. Jeg forklarte ham noezye situasjonen, altsaa at det baea vae assistanse til et slep vi hadde bedt om, slett ikke noe helikopter.
Imidlertid hadde han skaffzet en fiskerbaat so, ville slepe Tjaldur til land? men avviste bestemt at vi skulle vaere ombord. De insisterte paa at det var for farlig aa vaere ombord under slep. Vi maatte jo bare gi oss paa dette. saa i fellesskap fikk froskemannen og jeg en wire ombord og slepet begynte. Marit, froskemannen og jeg gikk ombord i jolla ogsaa ble vi alle heist opp i helikopter.
Saa ble vi kjoert til legevakta, som etter mye om og men endelig fattet at vi var helt friske bortsett fra at vi var trette og ikke saa lite stoele etter aa ha rullet i nesten 48 timer.
Like foer vi forlot legevakta fikk vi melding fra kystvakta om at slepet hadde mislyktes, altsaa at fiskeren hadde mistet Tjaldur og at Tjaldur naa drev omkring i Biscaya og at sjoen var for grov til at de ville dra ut og lete etter den.
Saa det er altsaa situasjonen. Vi bor paa et lite hotell som heter "Hotel Le Bordeaux" og venter paa melding fra kystvakta om at de har funnet Tjaldur og slept Tjaldur til havnen.
Naa er det bare mulig aa naa oss paa internett. Vi hadde ikke fantasi til aa forestille oss at vi ikke skulle se Tjaldur igjen umidddelbart. Dessuten faar man ikke ta med seg noe bagasje naar man heises opp i helikopter. Heldigvis hadde Marit aandnaervaerelse nok til aa ta med alla papirer, pass, sertifikater, bankkort osv. men det er altsaa det hele. Vi klarer oss med penger og er i god form, bare litt moerbankede. Paa mandag vil vi forsoeke aa skaffe oss en billig mobiltelefon og et kontantkort.