Sørgelig, men sant

Tjaldurs reise til Karibbien
Bjørn
Sun 9 Nov 2008 11:43
 
47:32.552N 2:53.696W
 
Bare for å unngå forvirring og uklarheter, så har det altså ikke skjedd noe sørgelig, egentlig. Dvs. det som skjedde var faktisk gledelig. Det vare bare ettertanken, etter gleden, som var sørgelig. Dermed så betyr heller ikke anspråket om det sørgelige, at det angivelig skulle være sant i profetisk eller vitenskapelig forståelse av anvedelsen i denne sammenhengen. annet enn, sant i betydningen, oppriktig. Altså at referatet av den sørgelige ettertanken over gleden er oppriktig. For det må jo et sånt referat være, fordi hele meningen med å blogge er jo at man oppriktig beskriver det man opplever. Det skulle jo ta seg fint ut om man refererte sine opplevelser uoppriktig. Håper dette var klargjørende, fordi det bringer meg over på det som er den opprinnelige (og oppriktige) årsaken til overskriften, Nemlig:
 
 
Får i kål, laget på fransk får og fransk kål, smaker bedre enn får i kål laget på norske råvarer. Da snakker jeg om kjøtt og grønnsaker handlet inn på et helt vanlig supermarked (med kjøttdisk). Hvitkålen, som var på størrelse med en håndball, var så tung at den nesten måtte bæ'res med to hender. Ikke lett som den man får på Rimi, sånn at man ikke riktig vet om man har kjøpt hvitkål eller salat. Jeg kunne i hvert fall ikke løfte den, med en hånd, sånn som man løfter enn ball med hele håndflaten og sprikende fingre. Skikkelig heavy kål ass'.
 
 
Jeg antar at de fleste nå har fått med seg at vi spiste får i kål i går. det smakte vidunderlig. Forøvrig er det ingen grunn til bekymring over at denne bloggen skal utvikle seg til noe i retning av: "Verden sett fra får i kål tallerknen. Slett ikke, fordi vi har funnet ut at når fårekjøttet smaker så godt i får i kål, så må det vel også smake like godt som lammestek?
 
Havnen her er den roligste av alle, hittil. Det finnes ikke antydning til svell her. I går blåste det 30 knop her inne, men vannet var flatt som et stuegulv. Den er tydeligvis gravet ut som et basseng, så folk spaserer langs "bassengkanten" og glor ned på oss. På høyvann ligget taket på styrehuset omtrent på høyde med gata.
 
Vi har ved en eller annen tilfeldighet havnet ved den pontongen hvor båter som er til salgs ligger. Så det spaserer mange familier forbi med fedre som ser seg om etter noen (hjul)dekk å sparke i. Det vises tydelig i kroppspråket at det er vanskelig å bestemme seg for sin første bruktbåt når man ikke kan sparke i hjulene, som seg hør og bør. Alternativet til å sparke i et sånt dekk tror jeg ville være å dra i et vant for å se om båten velter.
 
Havnen anbefales. Veldig rolig (ikke svell), veldig rolig (ikke støy om natten), kort vei til alle slags butikker, riktignok ikke Clas Ohlson, men rikelig med klær, sko, suvenirer, postkort, bretonske matspesiliteter, blå skjell blekksprut osv., billig sammenlignet med de fleste europeiske havner hittil besøkt. Lett å komme inn i.