Crouesty

Tjaldurs reise til Karibbien
Bjørn
Thu 6 Nov 2008 16:19
47:32.551N 2:53.696W
 
Så slapp det dårlige været endelig taket og vi kunne komme videre. Egentlig hadde vi tenkt å seile direkte over Biscaya, men værutsikten for fredag var litt for dårlig til å gjennomføret det, så vi valgte i stedet å seile langs den franske kysten så nå er vi altså i en flott havn som heter Crouesty.
 
Turen hit gikk som på skinner, bortsett fra en time på et sted som heter Pointe du Raz. Der var det virkelig ubehagelig med en strømsjø som kokte med bølger i absolutt alle retninger på en gang. Blåmann brakte oss sakte (2,3 knop), men sikkert gjennom en heftig motstrøm på ca. 4,5 knop. Man kan selvsagt gå utenom, men det er en omvei på ca. 20 NM og det passet ikke inn i skjemaet.
 
Man må nemlig lage seg et skjema. I hvert må vi det. Knepet er å komme ut av havnen på høyvann, i dagslys og så lande i en havn, på dagslys ca. 24 timer senere. Vi synes vi er blitt gode til det. Vi hadde ca. 20 waypoints på turen og det største avviket i forhold til ETA hvert waypoint var et sted hvor vi lå 15 minutter foran skjemaet. Helst vil vi forlate havnen like etter høyvann da seiler vi i medstrøm de første 6 timene. Omvendt om man skulle seile nordover. Samtidig gjelder det om å komme frem til havnen like før høyvann, da seiler man i medstrøm inn i havnen. Og som nevnt, helst ikke komme frem før soloppgang. Solen bruker ikke så lang tid på å stå opp her. Ca. 30 minutter fra svarte natten til lyse dagen. Innseilingen var heldigvis veldig godt merket, så med radar og kartprogrammet på høyeste oppløsning gikk det veldig bra. Bortsett fra at vi plutselig befant oss i en labyrint av fiskegarn, fiskere liker åpenbart ikke at deres fiskeplasser skal synes, for det var virkelig noen bittesmå ballonger som holdt garnet flytende. 
 
Ellers var seilaset veldig rolig, så rolig faktisk at vi for første gang laget og spiste varm mat underveis, og jeg fikk sove i tilsammen ca. 2,5 timer (ny pers. rek.). Vi øver oss nemlig på at jeg skal klare å forlate styrehuset for å sove.
 
Siste døgnet i L'Aber Wrac'H traff vi et hyggelig tysk par som også seiler rundt på lavbudsjett. De fortalte at jo måtte seile nå, for det ville være for sent når de ble 65. Litt flaue ble de jo når vi fortalte vår alder. I hvert fall seiler de på samme måte som vi gjør, dvs. de driver heller ikke seilsport, de reiser, fra A til B på den mest rolige og komfortable måte. Vi tok et par øl sammen på det hyggelige vertshuset "Les Passages du Vent", med gratsi internett. Til forskjell fra havnen her hvor det koster € 15,- for 10 timer.
 
Vi gikk en liten tur i byen lie etter at vi var fortøyde. Mest fordi jeg i hvert fall er så susete av adrenalin etter en sånn natt i sjøen at det ikke var tale om å få sove med det første. Det er en typisk ferieby. Den kan minne litt om Øster Hurup i DK.  Absolutt alt roterer omkring turisme. Husene er typiske ferieblokker. Butikkene fulle av totalt ubrukelige gjenstander, alle restauranter serverer "Fruit de Mer". Nå venter vi bare på at en eller annen medarbeider i havnen skal dukke opp og skaffe oss strøm. Strømmen er nemlig borte på brygga (longside ved pontonger), de har akkurat sånne små tårn med lys på toppen og kontakter i, som fort kan bli veltet av båter som har lange daviter eller lang klyverbom.
 
Mer om denne havnen og byen nå strømmen er på plass og nytt brød er bakt.