Nød lærer doven skipper å bake ( med maskin)
Tjaldurs reise til Karibbien
Bjørn
Sat 1 Nov 2008 16:54
Dvs. bruke brødbakemaskin. Jeg kan nemlig bake brød. Å bruke
brødbakemaskin er noe helt annet. Det er mye nytt å lære. Alt skjer på
premissene til et lite kar som står nede i maskinen og et ur. Alle
forbedringer må skje innenfor rammene til karet og uret. Og desuten
"elteren". Det er nemlig krumtappen i systemt. Den blir med det ferdige
brødet ut og forblir sittende fast i det nye brødet, helt til man oppdager
(for sent) at den skulle vært tatt ut av det forrige brødet og satt
tilbake i karet, innen man gir seg i kast med neste brød.
Man kan heller ikke, bevisstløst, bruke gamle oppskrifter. Mine gamle
oppskrifter er basert på tre brød i ovnen. Dvs. 1 l. veske og så mye mel
som det er plass til, sånn ca. 60 % hvete, 30 % grovt sammalt hvete og 10%
rugmel, to hvitløk (15 fed). Til en brødbakemaskin er 15 fed litt i
overkanten, det holder med 5. Dersom også andre skal spise av samme brødet
er tilsynelatende 4 fed nok.
Men jeg har avslørt at man kan improvisere med en brødbakemaskin. Den har
nemlig 12 ulike program. Ett av dem, nr. 3 innebærer 30 minutters
forvarming. Så jeg kjører maskinen på program 1 til deigen er blitt eltet
første gang, så begynner jeg på nytt med program 3. Dermed får den eltede
deigen 30 minutters ekstra heving ved forvarming
Når jeg dveler så vidt mye ved baking og etterhvert mat generelt, så er
det fordi vi nå ligger værfaste her fremdeles etter 4 dager. I går natt
blåste det 31 knop inne i havnen. Vi har gått over til å lese
vindhastigheter i knop i stedet for m/s. Mest fordi alle værdataenee vi
laster ned fra internettet bruker knop og fordi fordi kartprogrammet
bruker knop når det leser data fra vindmåleren.
Det som er snappy med en vindmåler, tatt inn i kartprogrammet er at
kartprogrammet beregner sann vind. Dvs. det er vinden man faktisk har og
ikke den vinden man tror man har. F. eks. når Tjaldur går i 6 knop for
maskin, så vil all vind, omtrent under 10 knop, forekomme som motvind
eller vindstille. F. eks. vil en medvind på 6 knop oppfattes som
vindstille og vindstille vil oppfattes som en motvind på 6 knop. Ikke
underlig at man opplever å seile i motvind det meste av livet. Man kan
selvsagt snu dette rundt og si at kun de som beveger seg fremover, har
vært i motvind.
Dessuten er vindmåler nyttig når man sitter i et styrehus og slipper å
brekke nakken for i stirre på en vindex. Etter å ha kjøpt vindmåleren
oppsto problemet med å få den montert i masten. Den må jo stå i stormasten
og den må stå høyere enn noen av forseilene. Dvs den måtte festes i
"godset". (den øverste hvitmalte toppen av masten).
For å komme opp i masten ble jeg først kjent med to karer som la til rett
foran Tjaldur. De var mer enn villige til å hjelpe meg opp i masten. Jeg
kunne bare komme på verthuset: "Les Passages du vent" og si fra når jeg
trengte hjelp, fordi der var de. Det tok sin tid før jeg trengte hjelp,
fordi jeg først måtte finne ut hvilken av de fem ledningene som struttet
ut av vindmåleren skulle kobles til hvilken av de ni ledningene som
struttet ut av RS 232 (seriekablen). Etter mye prøving og feiling viste
det seg at det var den hvite fra vindmåleren (NMEA UT) som skulle kobles
sammen med den røde i seriekabelen (pinne 2), den sorte og skjermen til
minus-polen samt 4800 baud. Da jeg endelig hadde fått vindmåleren og
kartprogrammet til å snakke sammen var det blitt mørkt og for sent til å
klatre opp i masten.
På vertshuset "Les Passages du Vent" satt to glade gutter fra Breton, for
hvem, tørr jeg si, solen aldri går ned. Vi avtalte neste dag, men da sto
solen åpenbart aldri opp for dem. Jeg banket på skipet deres klokka 10:00
og varslet kaffe, men fikk aldri se dem før neste dag igjen, da de kastet
loss og for avsted.
Heldigvis var de veldig hjelpsomme på havnekontoret og sendte en
medarbeider for å hjelpe meg, da det demret for dem at det var jeg som
skulle opp i masten og hjelperen bare skulle hale meg opp ved hjelp av
ankervinsjen. Det er veldig betryggende å bli halt opp i masten av en som
vet hva han gjør. For fallet ttil toppseilet måtte trekkes helt til kausen
sto i blokka for å komme høyt nok opp. Men problemet er jo sånn sett ikke
å komme seg opp i masten, men ned igjen i et behagelig og tilpasset tempo.
QED (quad erat demonstratum, hvilket er bevist), ved at jeg faktisk sitter
her ved laptoppen og kan fortelle om det.
Det er, selvfølgelig, en eller annen gjøk i havnen som ikke har ordnet
fallene skikkelig, så klapringen av fall mot mast høres mer eller mindre
døgnet rundt. Håper virkelig at fallet hans blir så skamfilt i blokka at
fallet ryker og seilet ramler ned neste gang han skal hale det, sånn
akkurat når det skamfilte punktet står i blokka ved mastefoten og han tar
den siste ekstra teitingen av fallet og fallet sier "skjaaaaaaooounnk,
klakk klakk klakk ..." mens det løper opp gjennom masten og ikke den
minste tråd av hyssingen hans befinner seg inne i masten. men flagrer vilt
og hemningsløst om le. (leom) og seilet faller som et slips etter et
nachspiel ned på bommen.