Sannheten må frem
Tjaldurs reise til Karibbien
Bjørn
Sat 25 Oct 2008 20:08
Jeg er ulykkelig i Frankrike. Dvs. jeg var ulykkelig i Frankrike. Og det
ville jeg fremdeles ha vært om det ikke var for to fenomenale maskiner som
ble kjøpt inn på Guernsey. Nemlig en brødbakermaskin og en
ostesmørbrødmaskin. Det har seg nemlig slik at det er ikke mulig å finne
skikkelig brød i Frankrike. Av en eller annen merkverdig grunn så var det
veldig godt brød på Guernsey, så vi kjøpte opp et stort lager. I går viste
det seg at dette brødet allerede var blitt muggent og måtte derfor kastes.
Utsiktene var dystre, å klatre 1,5 km opp, for å kjøpe et brød som nesten
var uspiselig er ikke akkurat min forståelse av meningen med livet. Det
franske brødet er nemlig for hvitt eller for søtt eller begge deler. Det
var da jeg husket at jeg hadde kjøpt en brødbakermaskin, til et hittil
ukjent antall hevede øyenbryn, med påstanden om at: "den der vil aldri bli
brukt".
For en gangs skyld ble bruksanvisningen lest grundig og dessuten ble
oppskriften i oppskriftsheftet også lest grundig, fordi det sto i
bruksanvisningen at denne måtte leses grundig. I og for seg ganske lett å
forstå, fordi prosessen, med hensyn til eltetid, hevetid og baketid
allerede var forhåndsprogrammert. Man kunne f. eks. ikke bare føye til
litt mer mel eller vann etterhvert eller banke i brødet for å høre om det
var ferdig stekt. Det var bare å lempe vann, mel,salt, sukker og til slutt
tørrgjær, den rekkefølgen i den eksakte tilmålte mengde, opp i maskinen og
så trykke på start.
Noen vil påstå at noe av det minst interessante man kan gjøre er å sitte
ned og se på maling tørke. Jeg vil påstå at å glo ned i et lite vindu i en
brødbakemaskin for å se på en brøddeig heve er en verdig kandidat til
denne tittelen. Etter ca. 3,5 timer var brødet ferdig. Det ble faktisk et
fantastisk brød. Det luktet sånn som nybakt brød skal dufte og det var
nydelig hevet, hadde flott lysebrun skorpe og var et syn for guder.
Dessverre var jeg så feig at jeg hadde brukt den enkleste oppskriften,
dvs. jeg hadde bakt en perfekt loff, som smakte sånn som en perfekt loff
smaker, nemlig ingenting. Men den var helt fullkommen til å smøre på
baksiden, legge en skive ost oppå den tørre siden, legge en skive skinke
oppå osten og så legge en skive ost oppå skinken og så legge en ny skive
brød, smurt på baksiden ( altså den siden som vender bort fra osten, men
mot stekeflaten på ostesmørbrødmaskinen) og etter 5 minutter et perfekt
ostesmørbrød.
Så begge maskinene må uten tvil og nølen beskrives som betingelsesløst
vellykkede. Neste dag ble jeg litt dristigere. Jeg hadde en uåpnet pose
med grovt sammalt hvete som jeg blandet sammen med hvetemelet, hakket opp
10 - 12 oliven og noen skjeer ferdig hakkede hvitløk fra et glass (en
tabbe, friske hvitløk neste gang), litt ekstra salt og satte brødmaskinen
i gang, denne gangen på meny nr. 3, dvs. med en halv timers forvarming av
deigen, fordi sammalt hvete trenger lengre hevetid. Det ble til et
guddommelig saftig kneipbrød med oliven- og hvitløksmak. En skive varmt
brød, med bretonsk smør med saltkrystaller i, ga meg en av mine hittil
mest salige brødopplevelser.
Så jeg vil insistere på at en brødbakemaskin og en en ostesmørbrødmaskin
hører med til absolutt nødvendig utrustning i en båt som vil seile syd for
Kristiansand, for det er vanskelig å finne ordentlig brød på sydligere
breddegrader. Men man må altså også ha en 1500 watts ren sinusinverter.
For drive disse tingene som gir livet mening, f. eks. mølle til å male
espressokaffebønner, brødbakemaskin, ostesmørbrødmaskin, datamaskin,
LCD-skjerm til laptoppen, lading av drill, mobiltelefon, satelittelefon,
150 watts arbeidslys i maskinrommet, stereoanlegg, drifting av
vinkelsliper, borremaskin og andre pussemaskiner osv.
Er det noen der ute som vil sende meg en mail med glosen for "rugmel" på
fransk??? Jeg husker bare hvete og havre og jeg mangler litt rug i
brøddeigen.