53:24.578N 6:12.481E
30.08.2008
Vi hadde bestemt oss for å dra fra Helgoland i dag på høyvann. Først ville vi fylle diesel. Damen som betjente dieselpumpen, sammen med masse skilt overalt med sterke oppfordringer om å ikke søle diesel i vannet, førte til at lensepumpen ble stengt, sånn at vi ikke uforvarende skulle komme til å lense og dermed kanskje lense ut en dråpe grease fra hylsa. Det er sånn sett vanlig prosedyre, stenge lensepumpen i havner i dagslys.
Vi fyllte diesel, 478 liter til ? 1,12, dvs. at vi tilsammen har fyllt 1190 liter siden vi forlot Oslo, dvs. 6 liter i timen i en gjennomsnittsfart av 6 knop.
Så dro vi fra Helgoland med kurs for Lauwersoog. Nok en gang var ikke været som bestilt. Gammel sjø på 2 - 2,5 m husket oss rundt. Stemningen ble litt matt, vi kunne ikke tenke oss nok en sånn berg- og dalbanetur i 17 timer. Vi har bestemt det ikke skal kokes vann på humpeturer, dermed ingen kaffe på skipperen..
Etter å ha seilt i ca. 30 minutter la jeg merke til at lensepumpens kontrollampe viste at det fortsatt var vann i motorbrønnen, dvs. motorbrønne var ikke tømt. Den mest sannsynlige forklaringen ville være at flottøren hadde satt seg fast under ett eller annet.
Det var ikke tilfellet. Akslingen løp i vann og vannspruten sto, altså var det mer vann i motorbrønnen enn det lensepumpen klarte å pumpe ut. Vi bråsnudde for å seile tilbake for å finne forklaringen på hvorfor det var mer vann i motorbrønnen enn det pumpen klarte å pumpe.
Da vi nesten var fremme ved moloen til Helgoland, husket jeg plutselig på at lensepumpen var blitt slått av ved dieselpumpen, ikke underlig at det ikke ble lenset. Det ble tent igjen og etter ca. 10 minutter lyste kontrollampen atter grønt, dvs. motorbrønnen var tom og ca. 30 liter var lenset ut. Det var da vi fant ut at vi heller blir en natt mer på Helgoland og seiler på høyvann i morgen. Da skal det bli sol, pent vær, medstrøm og medvind.
Nok en lærdom: "Sjekk at lensepumpen faktisk er tent".
31.08.2008
Rent silkeføre fra Helgoland. Vi heiste storseil og mesan, selv om det var nesten vindstille i fall det skulle komme en liten vind. Vi hadde beregnet tiden for å seile tilLauwersoog til ca. 17 timer. Planen var å seile inn i Westgat ved soloppgang.
Men det kom litt vinde etterhvert så det gikk altfor hurtig i forhold til planen. Så vi slo av motoren gikk bare for seil i ca. 7 m/s vind i en fart i ca. 3 knop. Underveis. ca. ved Borkum fikk vi øye på noe merkelig med masse lys og blink og røde og grønne laterner på alle sider. Det mest merkelige var at vi ikke kunne se dette merkelige fartøyet på radaren.
Det var heller ikke mulig å se om det sto stille eller beveget seg. Men tydeligvis var det veldig langt borte, så vi økte omkretsen på radaren og fant det tilslutt. det måtte være noe veldig stort som var synlig for øyet og likevel 12 Nm borte.
LIkevel kom vi til Westgat før soloppgang så vi bestemte oss for å bare seile litt videre til det ble lyst og så seile inn i gattet, en trang kanal i en enorm sandbanek som førte enn til Lauwersoog. Det merkelige spetakkelet kom stadig mærmere og ble større og større, men vi kunne ikke finne noe som overhodet lignet på kartet. Til slutt så det uty som et enormt monster, som bare kom nærmere og nærmere og uansett hvordan vi styrte så kom det nærmere. det hang selvsagt sammen med at vi jo hadde begrensete muligheter for å styre i den sydvestlige vinden. Til slutt var monsteret så nær at vi kunne gjette oss til at det enten var:
en oljeplattform,
et horehus
et vertshus.
Sannsynligvis en oljeplattform, men den kom altså stadig nærmere og forsøket på å bare passere den ville bringe oss på en kurs som ville føre oss ubekvemt nær land. (Nær land er når det bare er 4 Nm til land med en evig lang grunne foran) Så vi bestemte oss for å bare snu og komme oss bort fra den.
da var det at det skjeddde som ikke skulle skje. Startermotoren ville ikke starte. Ikke på vilkår, alle forsøk på å nedkalle kjente og ukjente profeter var uten virkning. Ekstrastrømforsyning med startkabel, uten virkning, innkopplingh av samtlige batterier, uten virkning. Det var bare å legge om kursen som best mulig med den vinden som var og komme seg fra land og fra monsteret, som vi nå var kommet så nær at vi kunne se at det var en oljeplattform under slep.
Vi smatt unna og seilte frisk med kurs for Skottland. Vi sneglet oss avsted mot Skottland i 1,5 knops fart. Denne kursen ville beholde inntil det ble dagslys, sånn at vi bedre kunne se oss om og legge en kurs som var bekvem for å se nærmere på startermotoren.
Lang om lenge ble det dagslys, så vi kunne se bedre. Vi fant en trygg kurs i forhold til alle små og store fyr og lykter rundt oss og nye forsøk ble gjort for å få liv i startermotoren, til ingen nytte. Den var og ble død.
Vi ville gjerne i land for det var spådd uvær til mandag og i det uværet ville ikke ikke tilbringe på en kurs mot Skottland. Vi var igjen fanget i en felle i medstrøm og motvind. Strømmen var satte mot nordøst og vinden var fra sydøst. Dermed så var farten for liten til at vi kunne gå over stag. Innen Tjaldur hadde kommet seg i vindøyet så hadde vi fullstendig mistet styrefarten og bare drev nordøst over, for slappe seil. Vi manglet den lille ekstra dyttet med motoren til å kunne baute skipet.
Så det var ingen annen råd enn å kalle opp Kystvakta og be om tauing inn til Lauwersoog, å seile inn i sandbankene i motvinden og forsøke seg på slalom der uten motor var helt umulig.
I løpet av ca. 20 minutter var det båt hos oss og hev ei trosse til oss og slepet var i gang. Så hurtig har Tjaldur aldri beveget seg, det gikk i 10 - 11 knop, jeg visste virkelig ikke at det var så slitsomt å styre i et slep.
Inne i fiskerihavnen ble vi pent lagt til en brygge og mannskapet fra redningsbåten kom ombord. Vi grudde oss til regningen, vi husket det slepet på ca. 50 meter som ei redningsskøyte hadde slept oss ved Killingen, den gangen den gamle motoren hadde gått i kne, som kostet nesten kr. 3000,-. Dette slepet hadde vart i 2,5 timer.
Ombord kom en hyggelig mann og ville bare ha noen opplysninger om oss og hva som var galt med båten. Det kostet ingen ting. Redningstjenesten var gratis, medlem eller ei, men vi kunne selvsagt gi en liten donnasjon om vi ønsket. OM VI ØNSKET???
Vi var så kisteglade over å ha kommet i land, så vi sa vi ville betale det som det kostet å være medlem av denne redningstjenesten i et år. Det kostet ?35,- Vi ga ham ?50,- og takket mange ganger for slepet og fortalte at vi i alle år hadde støttet Norsk Redningsselskap og at vi anså arbeidet for veldig viktig. (Vi fortalte ikke om Redningsselskapet).
Den første plassen vi ble slept til visste seg å være en laste rampefor trålere, så vi ble slept hen til et annet sted. Det var heldigvis en pongtong brygge. Der lå det masse fiskeskøyter og vi kom i snakk med en fisker. han skulle seile ut ved midnatt, for man må ikke fiske på søndager må vite. Vi fikk et inntrykk av hvordan det var å være fisker, for hans radar var i stykker og han hadde ikke skaffet seg ny.Det er jeg sikker på han ville ha gjort om han hadde hatt råd til det.
Jeg tipset han om båthuggeren i Grenå hvor jeg hadde kjøpt min radar for kr. 4000,-. Men han var i tvil om han kunne kjøre bil så langt, han kunne ikke seile dit for hans forsikring gjaldt ikke i det farvannet.
På Helgoland kom vi i ssiste øyeblikk i kontakt med en dyktig selger. han snakket skandinavisk. det viste seg at han hadde. til forskjell fra mange andre, rødvin og kjøtt. Så vi kjøpte 6 flasker Marques de Càceres 2001 Reserva for ?12 stykket og 2,5 kilo argentinsk tenderloin tilsammen ?135,- for hele festen. Vi feiret at vi var kommet helskinnet i land med den møreste biff og den nydeligste rødvin man kan tenke seg.
01.09.2008
Tidlig i dag gikk til en slipp/bedding rett i nærheten og surte om de visste hvor vi kunne få kjøpt en ny startermotor. Mannen vi snakket med heiv seg på telefonen og fortalte at en mann var underveis med en ny morot så jeg kunne b are gå tilbake til Tjaldur og ta den gamle startermotoren ut. Innen jeg rakk å skifte til arbeidstøy sto en mann der med en startermotor, men akk det var ikke den samme, så han fikk med seg den gamle og nå venter vi bare på at han skal komme med en ny. Klokken er nå 20:30, så han kommer nok ikke i dag. Vi har fått lov av havnesjefen å ligge her til morgen, men etter det er det usikkert, det kommer an på hvilke fiskebåter som kommer inn. Vi skal lage ny avtale i morgen.
02.09.2008 kl. 06:00
Dagens begynner med å se på været. Været får vi gjennom HF-radioen i form av teletekstmeldinger fra Hamburg. De sender værdata for heleområdet fra Nordkapp til kanariøyene og Middelhavet, Island, Grønland og hele Nordsjøen. Men vi har hittil vært utilfredse med sendingene, det var sjelden at meldingen var klare. Så jeg eksperimentrte med å sette antennen rundt på forskjellige steder. Siste forsøk var å skru den fast i gaffelen til storseilet. Intet blivende sted, men det hittil høyeste stedet hvor den samtidig var fri for forstyrrelser fra riggen. Det hjalp veldig, så kommer tekstmeldingen klart og tydelig og vi får endatil værfax. En eller annen må opp i masten ved hjelp av en eller annen og gjøre den fast der oppe. Hvis jeg skal anbefale noe så er det en sånn radio, med programvare for PC som dekoder radiosignalene og gjør de om til en tekst som kan leses på skjermen eller printes ut. Dert er virkelig lekkert å ha værmeldingen ferdig på PC'en til enhver tid, med 5 dagers varsel.
Men altså teletekstmeldingene, de forteller nå at det blir vind i 15 - 17 M/S og tåke ute i Tyskebukta. Jeg er spent på hvordan fiskeren som ikke har radar har det? Det er ikke så bra at han ikke har radar. De skulle komme inn i dag tidlig, så nå sitter jeg her og speider etter fiskerne.