Terceira

Sailabout.no
Sun 17 Jun 2007 21:38
Date: 17. Juni 2007 12:00 UTC
Lat: 38:39.15N Lon: 27:12.95W
 
Torsdag 14. juni seilt vi fra Horta mot Terceira som ligger 70 nm nordøst av Faial. Vi hadde en fin seilas over hit og størstedelen av turen gikk mellom Pico og San Jorge og minnet mest om en seilas innover Oslofjorden. Bortsett fra at vi traff på en flokk med elleve grindhval, som vi lenge seilte rundt, igjennom og over.
 
 
Seilasen langs med Pico ga oss fin utsikt mot Portugals høyeste fjell. Toppen rager 2350 meter opp av Atlanterhavet og er det høyeste punkt på verdens største fjellkjede, Atlanterhavsryggen.

Vi er veldig fornøyd med at vi kom hit for det ga en etterlengtet forandring
fra Horta, som vi nå var ferdige med, og det er flott å få besøkt en så fin
plass som dette. Hovedstaden her, Angra do Heroismo, er en usedvanlig godt
bevart by med bebyggelse fra seilskutetiden, da det var senter for all
skipstrafikk fra både Amerika og Asia som stoppet her på sine returreiser i
tradevindbeltet. Mange av de største plantasjeeierne i Brasil hadde bopel
her og det bærer bygninger og ikke minst kirker preg av. Fremdeles er det
veldig bra velstand blant beboerne. Det bærer bla. husene, forretninger,
golfklubben og båthavnen preg av. Vi er overrasket over hvor
kontrastfylt det er til Horta. Der var det Cafe Sport og seilerne som skapte
stemningen. Her er det få seilere men, desto mer annet å by på.
 
Første dagen i havn spilte gutta golf, på en veldig velstelt bane, mens jentene shoppet, stelte hår og negler.
 
I går var vi på grottevandring i en hul vulkan. Slik ser en vulkan ut innenifra. Da lavastrømmen stoppet opp trakk den flytende massen seg tilbake og ned i jordkjernen og etterlot et stort hult krater som man nå kan vandre ned i.
 
 
Ikke så lett å ta bilde i et stort mørkt rom, men her er vi på vei nedover i krateret. Det var store rom som i en katedral og naturens utsmykking er flottere enn den vakreste domkirke.
 
Tilfeldigvis kom vi over en tyrefekting på landsbygda da vi var på vei til grottevandring. Her entrer tyren arenaen. 
 
 
Vi kom etter at hovedarrangementet var avsluttet. Da var det unge gutter som fikk prøvd seg på unge og relativt små okser. De var spreke og kjappe - både de unge stutene og gutta.
 
 
Her kan det se ut som tyren tar ett poeng.
 
Så vidt vi kunne se gikk det bra med både okser og gutter under tyrefektingen her, selv om noen gutter var veldig blodige. Verre var det da vi senere på kvelden overvar et gateløp med okser. Både tyrefektingen og gateløpet var på grensen av hva som er anstendig å se på, men her er det skikkelig 17. mai for bondestanden når de slipper øksene løs.
 
Gateløpet var spektakulært. Det forgikk i hovedgaten i en landsby som
var sperret av i en tre hundre meters lengde. Oksen løp frem og tilbake mens
alle byens menn skulle vise hvor modige de var med å stå i nærheten av
oksen. Nina ble imidlertid ikke imponert over gutta, for så fort oksen bare
så deres vei løp de som livredde for å gjemme seg. Noen få var imidlertid
svært dristige. Vi ville vel sagt at de var idioter om vi ikke hadde hatt to
tenåringsgutter selv. Vi møtte opp over en time før gateløpet startet for å
få plass i første rekke. Det var tett med folk, så det var lurt trodde vi.
Høydepunktet for oss var da en av oksene kom løpende rett mot et
plankegjerde vi sto bak. Plankene brakk som fyrstikker da tyren traff med
full kraft. Det var en spesiell opplevelse!
 
Da oksen kom var det ingen fordel å stå i første rekke for da var det bare å komme seg bort. En tynn plankevegg virket ikke særlig betryggende når beistet kom med full kraft. Kun noen av gamlekara var modige nok til å bli stående. (Eller kanskje de hadde podagra.)
 
Når tyren var irritert gjorde den hva den kunne for å stange de eller det som var i dens vei.
 
Rundt oksens hals er det bundet ett 150 meters tau som hindrer den i å løpe ut av det området som var barrikadert.
 
 
 
Hortensiaene står tett i tett her og sammen med andre fargerike blomster setter de sitt preg på det frodige landskapet. Nina har på tre dager tatt 350 bilder av busker og blomster så jeg frykter hvilke planer hun nå legger for haven hjemme.
 
Vi ser nå at høytrykket snart kommer og regner med å reise herifra i løpet av noen dager mot Kinsale i Irland.