Utseilt distanse siste døgn: 120 nm
Restdistanse til St Lucia: 2156 nm

Ingen ombord har foreløpig stilt det fundamentale spørsmål om hva det egentlig er vi driver med. Det er godt, for i løpet av det kommende døgnet passerer vi "point of no return". Dvs. vi kommer vest av den ytterste av Cap Verde øyene som ligger 250 nm rett syd av oss. Etter dette er det i realiteten De Vest Indiske øyer som er nærmeste land for en seilbåt. Med den farten vi har hatt det siste døgnet vil vi være fremme om 23 døgn, men vi venter at passaten når oss i dag og da vil vi få opp farten. Vi har satset på en sørlig rute, men ut i fra værfilene vi laster ned er det ikke opplagt at det er spesielt lønnsomt lenger. Vi er nå såpass langt syd at vi har begynt å dreie vestover. Har nå oppe gennaker og spridd genua og da får vi 5-6 kn. fart i 10 kn. vind.

Mens jeg skrev avsnittet over dabbet vinden av og vi tok inn genuaen for i det hele tatt å få gennakeren til å stå. Det har blåst 5 til 8 knop det siste døgnet. Hvor blir det av de 15 knopene som skulle kommet i natt? Vi har lastet ned tre ulike værmeldinger som alle sier at det blåser fin passatvind med 15 knop. Det er kun i teorien. Vi nyter dog den labre brisen og 34 grader på skyfri himmel. Egentlig har vi det ikke travelt med å komme frem. Det er bare det at vi mottar posisjonsrapport fra ARC hver kveld om hvordan vi ligger i forhold til de andre, og da blir det ett vist konkurranse press.

Vi var temmelig short på strøm i en periode da vi nesten ikke hadde hatt på motor de tre første døgnene samtidig som solcellepanelet på babordside og vindgeneratoren var ute av funksjon. Det ble en overledning i strømforsyningen fra vindgeneratoren da rekkefestet på hjørnet av pushpit sprakk og hele rekka løftet seg. Ikke mye, men tydelig vis nok til å kutte ledningen som går inne i stativet. Det blir det ikke så lett å fikse utpå her. Nå har vi fått begge solcellene på solsiden og har kjørt mye motor de to siste nettene så batteribanken er på topp igjen. Vi koblet bort skilledioden og da ble ladespenningen en helt annen. 

I går hadde vi en behagelig dag med bading etter båten og feiring av Thanksgiving. Dermed var det kalkun, stuffing, waldorfsalat, fløtegratinerte poteter samt vin og
brus. Nybakt brownies til dessert. Ingen dessert is i år, men hadde vi visst at kjøleboksen fungerte så bra som fryser så hadde vi kanskje prøvd oss med det også. Den bakerste delen av kjøleboksen ble fylt opp med dypfryst kjøtt forrige fredag og den fremste er full av ost og kjøttpålegg. Alt kjøttet er like frosset etter en uke. Bortsett fra en flaske melk er det ikke drikke i kjøleboksen. Med ett unntak faktisk. Det er selvfølgelig full likestilling ombord, men likevel blir det en viss rollefordeling. Det kan illustreres med at i går, den 5. dagen til sjøs og syv dager etter at vi stuet kjøleboksen, var første gang jeg, HF, åpnet lokket på boksen. Hva lå der på toppen ved siden av melken? En flaske med tonic! Endelig har poenget gått inn. Det har nemlig vært et konstant konflikt tema helt siden vi forlot Norge i sommer. Jeg legger tonic i kjøleboksen, men hver gang det passer seg med et glass tonic har det vist seg at noen har fjernet den fra boksen. Varm tonic er ikke spesielt fristende, og ikke har vi tilgang til isbiter heller. Derfor har det knapt blitt drukket tonic ombord. Bortsett fra den uken Jo Erik var ombord. Da forsvant det et helt brett. Han er tydelig glad i tonic. Men hva skal vi med tonic nå som vi ikke har tilgang til nøtter? 

Dette med thanksgiving menyen skrev vi vist om i går også. Dere må tro at det ikke skjer mye ombord, men det er feil. I går f.eks. flyttet vi spribommen fra styrbord side til babord side av båten. Litt senere flyttet vi den tilbake igjen. Og i dag morges kom den tilbake til babord.

Med hele familien samlet og tre søsken ombord skjer det hele tiden mye. Madeleine har skole hver dag og guttene mekker mye på ting som har gått i stykker eller som går i stykker av at de mekker på det. Høydepunktet i dag var adventskallenderne som er funnet frem. Det har som vanlig vært delfinshow morgen og kveld.

hilsen gjengen i Sailabout