San Juan, Puerto Rico
Sailabout.no
Tue 8 May 2007 06:33
|
Date: 08 Mai 2007
07:00 GMT
Lat: 18:27.56N Lon: 66:05.27W Trykk 1013 Temperatur i båten midt på natten: 34
C
Mayday fra Sailabout
Det har vært dramatikk på havet igjen. For noen dager siden ble vi kontaktet av Hovedredningssentralen i Bodø med spørsmål om vi hadde sendt ut Mayday og litt senere fikk vi en melding på iridiumen som lød: " U.S. Coast Guard request you contact us at ..... We are coordinating the rescue for your vessel." Nå var det ikke oss, men den andre norske båten med samme navn som hadde sendt ut nødmeldingen. De befant seg 630 nm utenfor Galapagos på vei mot Maraguesas, ikke det beste stedet å få båten ødelagt i dårlig vær. Etter et døgn i usikkerhet ombord ble de plukket opp av det norske fraktskipet Belnor. Dere som er i havn kan lese om episoden på deres egen hjemmeside, www.svsailabout.no En litt bedre nyhet for oss som skal ut og krysse Atlanterhavet er at Arnolf, Bavariaen som var med i ARC med to eldre franskmenn, og som ble forlatt midt i Atlanteren 10. desember, dukket opp utenfor Anguilla 2. mars i god stand, dog fremdeles uten ror. Tre dager senere, samme sted, ankom enda en båt uten ror og besetning som også hadde blitt forlatt midt på Atlanterhavet. Båtene tåler tydeligvis mer enn besetningen. I dag reiser vi fra Puerto Rico mot Azorene.
Dette blir en lang havseilas og den etappen som kan ventes å by på mest
variasjoner i forholdene. Rett luftlinje er 2290 nm, mens en normal seilerrute
er på ca 3000 nm. Det er nemlig vanlig å gå i en stor bue nordover for å få
vestlige vinder som vil bringe seilfartøy raskere fremover. Vi har beregnet en
fartstid på mellom 16 og 25 døgn, avhengig av vindforhold og rutevalg.
Vi vil ha daglige oppdateringer av loggen mens
vi er på havet, men da disse normalt vil være uten bilder tar vi en liten
presentasjon av siste tids begivenheter:
 Sommerværet har
kommet til Karibien. Dvs. litt varmere vær og mye mindre vind. Derfor har vi
hatt mange stille netter og det er utrolig deilig, nesten som en norsk
sommerkveld. Mindre vind har gitt rolig seilas rundt Puerto Rico, som vi nå har
rundet.
 Det har vært mye bading i det lunkne vannet. Det
er langgrunt, derfor ankrer vi ofte langt fra land, men bak beskyttende rev som
ofte er bevokst med mangrove.
 Mathias og Martin
fikk en drømmedag på en golfbane som overgår det meste. Egentlig trodde vi de
bare var ute etter å kjøre golfbil, men de spilte 18 + 27 hull før de avsluttet
med en time med en pro.
 Like før vi rundet vestsiden av øya fikk vi
besøk av en sjelden spretten flokk med delfiner. Det er ikke lett å ta bilder av
delfiner som leker rundt båten, men Mathias tok en artig filmsnutt, og den er
lagt ut under bilder, med mindre han heller har prioritert å laste ned en ny
film siste kvelden på land.
 Tur i dyreparken med ungdommene i Capella.
Elefant i bakgrunnen og ungdommene i forgrunnen.
 Vi runder Punta Higuero, øyas og
vårt vestligste punkt på denne reisen.
 Vi bruker mye tid
på å studere været og her er et varsel utstedt 4. mai med forventet
værbilde i dag. Puerto Rico ligger nederst i bildet mellom 70W og 60W. Bermuda
ligger rett nord for oss og rett øst av det kraftige lavtrykket utenfor kysten
av USA. Dette forklarer hvorfor vi ikke har reist mot Bermuda, og vi gidder ikke
vente lenger på at været der oppe skal stabilisere seg. Forøvrig har vi en
mistanke om at Bermuda er oppskrytt.
 Vi seiler inn i
havnen i San Juan, en skikkelig stor havn og by. Begge deler er vesentlig større
enn Oslo. Egentlig det optimale stedet å reise fra, for det er så ubehagelig
ombord her vi nå ligger at vi lengter noe skikkelig etter å komme ut på havet.
Det er stille i luften og det er rundt 35 C i sovekabinene ombord. I tillegg er
båten full av mygg. Da vi våknet første morgen i havnen var taket ombord dekket
av feite mygg, og de var blitt betydelig feitere i løpet av natten. Lakenet i
forpiggen, der de voksne ligger, var helt tilsølt av blod. Det er tydelig at vi
har ligget i hjel en rekke mygg så blodet har sprutet. Nå ser det ut som alle
ombord har tatt full kroppstatovering - med
blindeskrift.
 Nå starter turen over Atlanterhavet og det vil
sannsynligvis i tid bli vår lengste etappe på åpent hav. På havet ser det slik
ut som bildet viser. Jorden er rund. Veldig mye rundere på havet enn på
land. Derfor var det ikke så rart at Columbus trodde han hadde seilt helt
rundt til India, selv om han kun var kommet til Vest Indien. I tillegg
møtte han jo indianere, så det var ikke rart han ble forvirret. Og nå har vi
tenkt å seile tilnærmet samme rute som Columbus seilte tilbake til Europa i
Januar 1493. Han fikk imidlertid en svært strevsom tur hjemover
og besetningene på Pinta og Nina trodde de ble straffet av Gud for å
ha seilt lenger enn til verdens ende - slik den var definert av kirken. Da
kirken har revurdert sitt syn på den saken, håper vi på en langt enklere
tur over havet.
|