British Virgin Islands
Sailabout.no
Fri 9 Mar 2007 15:05
|
Date: 8 Mar 2007 12:00
GMT
Lat: 18:23.14N Lon: 64:42.10W Etter å ha tilbrakt nesten en måned på St.
Martin og nærliggende øyer var det godt å sette seil og komme seg ut på havet
igjen. Vi fikk med oss premieutdelingen på St. Maarten Heineken Regatta, som var
en stor opplevelse for oss. (Ikke premieutdelingen dessverre, men arrangementet
som helhet.) Arrangementet ble avsluttet med en stor utendørskonsert med Damian
og Stephen Marley. Alle rastafariene i mils omkrets var møtt opp og det er
tydeligvis obligatorisk for en rastafari å ta seg en rev når de hører på reggae.
Dermed var hele området dekket av hasjrøyk. Vi var antagelig godt påvirket
da vi heiste anker kl. 0200 og seilte platt lens rett mot vest. Vi hadde en
flott natt med måneskinn og akkurat passe vind til å få fin fart på båten. Kl.
1530 påfølgende dag rundet vi sydspissen av Virgin Gorda, den østligste av
Jomfruøyene.
Mathias ble igjen på St. Maarten, da han har
flyttet ombord på Capella I, der han og Martin, som også er 16, nå har
skuta for seg selv, inntil de sammen med Capella II er klare for å
seile videre, som vi antar blir om en drøy uke.
 Høydepunktet fra overfarten mellom St.
Maarten og BVI (British Virgin Islands) var at Benedicte ble vekket til et
skikkelig delfinshow rundt båten.
Da Fredrik og Benedicte skal reise hjem til
Norge 11. mars skal vi se mest mulig av Jomfruøyene på seks døgn. Dermed har vi
satt opp et dagsprogram slik de kjører på typiske charterbåter her nede. Det
blir flere etapper hver dag med innlagte pauser på veien for
å snorkle.
 Det første døgnet dekket
vi Virgin Gorda med snorkling på The Baths, overnatting på Virgin Gorda
Yacht Harbour ved Spanish Town, der vi også sjekket inn, snorkling på
Saba Rock og lunsj på Bitter End Yacht Club. Bildet over er fra The Baths. ("Den
fisken var svær asså!") Der svømte vi innimellom store stenblokker i
krystallklart vann. Vi trodde vi hadde sett det meste nå, men dette var noe helt
spesielt.
 Bilde fra The Bitter End, helt nord på Virgin
Gorda. En skikkelig luksus resort for Amerikanere. Vi fikk raskt inntrykket av
at vi nå var havnet i Amerikanernes "Kanariøyer". Det er lett å bli kjent med
dem og vi har allerede truffet mange veldig hyggelige amerikanere og mange har
en del, for oss, underlige utsagn. Da vi sto i kø for innsjekking gikk praten
høylytt om ran og sjørøvere og det var ikke grenser for hva den ene etter den
andre hadde hørt at noen andre nesten hadde blitt utsatt for. Deretter gikk
diskusjonen raskt over på hvordan man skulle forsvare seg og om man skulle skyte
forfølgerne og stikke av eller om man skulle skyte først og deretter sette
fyr på forfølgernes båt. Det ble mye våpenteknisk prat og råd om hvor man kunne
kjøpe håndvåpen her nede. De mest pasifistiske, og det var stort sett
kvinner, mente det fikk holde med pepperspray og elektrosjokk pistol. Vi
ble litt engstelige for at vi skal drive av en natt og dulte borti en paranoid
amerikaner med litt for stort våpenlager ombord.
På The Bitter End traff vi en
familie fra Dallas og når de sa de var fra
Southfork sa vi at det var pussig, for vi kjenner også noen der i fra. (JR
og Sue Ellen) De var over seg av beundring over at vi hadde seilt helt
fra Norge og ned hit. De kjente godt til Norge, men det var fint om vi kunne
forklare litt nærmere hvor Norge var. De så båten vår og
var overrasket over at man kunne seile så langt i en så liten båt. Det
er egentlig vi også, men det pleier vi ikke å si høyt - i alle fall ikke til
hverandre. Barna på 10 og 13 år hadde aldri sett en seilbåt før, knapt
heller de voksne. Det er ikke så populært med seilbåter på Southfork, men
hester hadde de, hver sin.
Samme sted ble vi kjent med sjefen for
Hooters som var på tur for første gang med sin nye megayacht og et par
modeller som sto i stil til båten. (Sjekk www.hooters.com) Vi visste ikke hva
Hooters var og det syntes han ikke var så rart for de hadde ikke så mange
restauranter utenfor USA, kun 80 så langt, men det skal bli flere. I USA har de
derimot god dekning. Han syntes det hadde vært svært tøft å kjøre ned hit fra
Florida og kom ikke til å være med på turen ned en annen gang. Egentlig var han
i tvil om de i det hele tatt kom til å reise ned hit om vinteren noe mer for
båten tok skade av den tøffe sjøen her. Selv reisene mellom St. Martin og St.
Barth syntes han var ubehagelige. Vi syntes han egentlig ikke hadde så mye på
sjøen å gjøre, men modeller hadde han tydelig bedre tak på. Jeg arbeider jo også
med modeller og foreslo at vi kanskje kunne bytte, men han var dessverre
ikke interessert i mattematiske modeller for beregning av
mislighold.
Bak der jeg står på bildet over drev gjengen
fra Hooters på med å ta bilder til neste års Hooters kallender. Undertegnede var
beskjeden nok til å holde seg godt i bakgrunnen, men Madeleine syntes det
var helt naturlig å gå frem å ta bilde av "hun som ligner helt på Barbie".
Derfor bildet under.
 "Barbie" (Foto:
Madeleine)
 Utenfor Marina Cay, en liten øy nord av
Tortola, var det tett med fargerike fisk.
 Andre natten på BVI la vi oss innenfor revene
ved White Bay på Jost van Dyke. Hvite strender, turkist vann og noen kuule boder
på land. Der traff vi igjen de andre norske barnebåtene Dumle, Hvorfor Ikke og
Anna. Det var stor stas og Madeleine overnattet som vanlig hos Ina på Dumle. De
voksne hadde samling, som vanlig, hos Hvorfor Ikke og de voksne var også som
vanlig litt slitne neste morgen. Da vi stod opp var det fullt kjør med 11 norske
barn som hadde lotteri ombord i Dumle, godt inspirert av Mariann på Bequie.
Dumle drar nå mot New York og skal vi møte dem igjen på denne turen må det bli
et sted mellom Stavanger og Sandspollen.
 Benedicte og Fredrik i land på Sandy Cay, en
liten idyllisk øy med palmer, sand og turkist vann. Et sted du bare er nødt til
å tømme filmrullen - selv med elektronisk kamera.
 På kvelden la vi oss til brygge i Sopers
Hole. En stilig havn med typisk Karibiske bygninger i fargerike
pastellfarger.
PS: Fredrik har nå satt inn spurten for å bli
ferdig med en del av sine gjøremål før han reiser. Derfor har han sittet oppe i
hele natt og montert en rekke elektriske brytere som vi skjønner er viktige, men
ikke helt hvorfor. Han testet også et trådløst kamera nede i salongen
slik at man kan sitte oppe i cockpit og på kartplotteren se hva som skjer nede i
båten. Vi har nemlig fått en ny kartplotter oppe som han også har montert. Hva
man skal med et overvåkningskamera i en båt som uansett er så liten at man ser
det meste fra cockpit er totalt ubegripelig for de fleste av oss. Vi vet at
mange langturseilere har som motto: "Det du ikke har kan heller ikke gå i
stykker." Vi har heller fulgt vårt eget: "Hvis du monterer dobbelt så mye som du
trenger så kan du regne med at du har noe som virker til enhver
tid."
Det viktigste er at bildene fra
atlanterhavskrysningen nå er lagt ut under
"Photos"!
 Den nye kartplotteren og hva den typisk kan
brukes til. Nå kan vi styre båten samtidig som vi kan leke at vi styrer en bil.
Vi kan også velge mellom mange ulike bil modeller. Utrolig kjekt å ha! Dette
kommer til å gjøre vaktene over Atlanteren til en lek.
Her ombord spiller vi nå x-box 360 og
Playstation2 på kartplotteren, ser filmer på PC'n og tar radar bildet på TV'n.
Vi vet det kan gjøres annerledes, men det blir for enkelt.
|